Nye lover og forskrifter

Endring av viltloven § 20

Endringene i tredje ledd innebærer nye unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Unntaket i bokstav a) er delvis sammenfallende med dagens bestemmelse om bruk av kunstig lys under åtejakt på rødrev, men det er ikke lenger et vilkår at lyskilden er fastmontert på husvegg. Det er tilstrekkelig at lyskilden er fastmontert, for eksempel på et tre eller en stolpe.

Unntaket i bokstav b) innebærer at jegeren kan bruke kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Med «ettersøk» menes søket som finner sted dersom man ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Begrepet «hjortevilt» omfatter artene elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort.

Bestemmelsen i bokstav c) innebærer at det også kan benyttes kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.

Etter fjerde ledd har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Videre er det et vilkår for bruk av kunstig lys under ettersøk at jegeren varsler politiet, jaktrettshaveren og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dette gjelder imidlertid ikke dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket. I slike tilfeller kan begrunnet melding om bruk av kunstig lys sendes de nevnte instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

Jaktrettshaver vil normalt være grunneier, men ikke alltid. Grunneier kan for eksempel ha leid bort sin jaktrett eller overdratt den på annen måte. Det er ingen formkrav til varslingen.

Ifølge femte ledd kan departementet gi nærmere bestemmelser i forskrift om bruk av kunstig lys i de tilfellene som er nevnt i tredje ledd. Videre kan det gis forskriftsbestemmelser som åpner for bruk av kunstig lys under åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn de som er nevnt i tredje ledd.

Endring av viltloven § 21

Endringen i annet ledd innebærer et unntak fra forbudet mot å drive jakt fra motordrevet fartøy innen en avstand av to kilometer fra land.

Unntaket gjelder ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø. Med «sjøfugl» menes fugler med en sterk marin tilknytning, slik som arter av skarver, andefugler, vadere og måker, som det er åpnet for jakt på. Med «sjø» menes et område av saltvann, ikke ferskvann. Det er et vilkår at fartøyets hastighet ikke overstiger fem knop.

Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle politiet og kommunen om bruk av motor. «Snarest» innebærer at det ikke er noe absolutt krav om varsling før ettersøk med motordrevet fartøy tar til. Varsling kan om nødvendig skje i etterkant, for eksempel der jegeren ellers risikerer å tape fuglen av syne. Det er ingen formkrav til varslingen.

Der ettersøket resulterer i avliving, vil adgangen til å benytte motordrevet fartøy også omfatte innhenting av avlivet fugl.

Endringene av viltloven § 20 og 21 trådte i kraft 1. juni 2014.

Endring av forurensingsloven § 79

Stortinget skjerper strafferammen for ulovlig innførsel og utførsel av avfall, og gjør forsøk på slike grensekryssende forsendelser straffbare

En ulovlig grensekryssende forsendelse av avfall kan være alvorlig miljøkriminalitet som bør straffes strengere enn med bøter, og man har sett det som særlig viktig at også forsøk på dette blir straffbart. De øvrige strafferettslige og straffeprosessuelle konsekvensene av en heving av strafferammen, som utvidet foreldelsesfrist til 5 år og tilgang til tvangsmidlene i straffeprosessloven, er også ønskelige konsekvenser. Det er videre viktig med et straffebud der strafferammen står i et rimelig forhold til straffverdigheten av ulovlig grensekryssende avfallsforsendelse. Med den vedtatte endringen styrkes straffebudets allmennpreventive virkning, og det legges samtidig til rette for at påtalemyndigheten kan etterforske og følge opp denne typen kriminalitet på en god måte.

Forurensningsloven § 79 andre ledd harmoniserer per i dag dårlig med formålet bak regelverket for grensekryssende forsendelse av avfall, som blant annet er å ivareta miljøet i destinasjonslandet.

Endringene gjennomføres ved følgende tillegg til forurensingsloven § 79:

§ 79 andre ledd skal lyde: «I forskrift etter §§ 30 til 33 kan det bestemmes at forsettlig eller uaktsom overtredelse av forskriften straffes med bøter.»

§ 79 nytt tredje ledd skal lyde: «Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt innfører eller utfører avfall i strid med bestemmelser om grensekryssende forsendelse av avfall i forskrift etter §§ 31 til 32, eller medvirker til dette. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse.»

Endringene trer i kraft 1. januar 2015.

Endring av naturmangfoldloven § 15 første ledd – nytt tredje punktum

Endringen i naturmangfoldloven § 15 første ledd innebærer et uttrykkelig forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr i et nytt tredje punktum. Formålet er å reetablere den rettslige beskyttelsen av viltet ifølge den tidligere § 3 i viltloven, som forbød å jage vilt. Med «jaging» menes å påvirke fredet vilt på en slik måte at det endrer retning eller fart i forhold til sin normale, frie bevegelse. Påvirkningen må ha et visst minsteomfang og en viss minstevarighet. Det kreves ikke fellingshensikt.

Det er «unødig» jaging som rammes. Vurderingen av om en aktivitet innebærer unødig jaging, må gjøres blant annet ut fra dyrevelferdshensyn, vedkommendes behov for å gjennomføre den aktuelle aktiviteten og hvorvidt en mer skånsom fremgangsmåte kan benyttes.

Forbudet mot unødig jaging begrenses av naturmangfoldloven § 15 annet ledd, som slår fast at bestemmelsene i § 15 første ledd ikke er til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.
Endringen trådte i kraft 1. juni 2014.

Revidert forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt

Klima- og miljøverndepartementet har revidert rovvilterstatningsordningen i ny forskrift som trådte i kraft 1. juni 2014. Det har blant annet vært et siktemål å sikre hjemmel til å innhente informasjon som vil bedre forvaltningsmyndighetenes mulighet til å klargjøre også andre årsaker til tap av husdyr på beite enn rovvilt. Endringen kommer som et resultat av den såkalte Krokann-saken (LF-2013-41160), hvor lagmannsretten kjente vedtak om rovvilterstatning ugyldig blant annet fordi det ikke ble foretatt en tilstrekkelig bred vurdering av andre årsaksfaktorer enn rovvilt. Siktemålet er å gi forvaltningsmyndighetene bedre kunnskap om andre tapsårsaker enn rovvilt, slik at myndigheten kan utmåle en mest mulig riktig erstatning.

Høyesterett har i avgjørelse i HR-2012-1925-A tidligere tatt stilling til vilkårene for å få full erstatning og hva som ligger i at dyreeier må ha handlet aktsomt og gjort det som med rimelighet kan forventes for å avverge eller redusere tap, jf. forskriftens § 4 bokstav a.

ØKOKRIM antar for øvrig at den reviderte forskriften vil kunne bidra til å hindre misbruk av rovvilterstatningsordningen, se tidligere omtalt sak fra Vest-Agder (TKISA-2013-137704).


Sist oppdatert 17/09/2014