Mattilsynets anmeldelsespraksis ved ulovlig hold av eksotiske dyr

Funn av eksotiske dyr får ofte mye oppmerksomhet i offentligheten, men får slike funn noen konsekvenser for lovbryter?

Tekst: seniorrådgiver Ellen Hestenes, Mattilsynet. Foto: Mattilsynet.

I perioden 2007–2010 anmeldte Mattilsynet 16 saker som involverte eksotiske dyr. Fem av sakene ble henlagt av kapasitetshensyn eller foreldelse, én sak resulterte i påtaleunnlatelse, mens ti saker endte med forelegg.

ReptilI henhold til forskrift 20. november 1976 nr. 3 er det forbud mot at fremmedartede (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap. Forskriften er hjemlet i dyrevelferdsloven og Mattilsynets oppgaver og ansvar ligger innenfor denne lovens rammer. Det vil si at vi fører tilsyn med dyrevelferden og gjør det som er nødvendig av hensyn til forbudet i forskriften og det aktuelle dyret.

Anmelder bare grove saker. At forskriften er hjemlet i dyrevelferdsloven får også betydning når Mattilsynet vurderer anmeldelse: Det er kun forsettelig og grov uaktsom overtredelse av dyrevelferdsloven som er straffbart, og det betyr at vi må være ganske sikre på at vårt arbeid fører til påtale og straff, dersom vi skal prioritere å bruke ressurser på en anmeldelse. Ergo er det de groveste og mest opplagte sakene som anmeldes. Det vil det kunne være hvis man finner at dyret har hatt det vondt eller dyreholdet er svært omfattende.

CITES-listen. En rekke arter omfattes av forskrift av 15. november 2002 nr. 1 276 til gjennomføring av konvensjon 3. mars 1973 om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES). Forskriften forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og når Mattilsynet kommer over dyr på CITES-listen, kontakter vi derfor dem.

Det kan være behov for en avklaring av Mattilsynets og DNs roller i saker knyttet til vurdering av anmeldelse siden vi forvalter ulike samfunnshensyn. Etatene samarbeider allerede om søknader om unntak fra forbudet mot å ta inn eksotiske dyrearter som ikke hører hjemme i norsk fauna.



Politiet tar kontakt

I mange tilfeller tar politiet selv kontakt med Mattilsynet når de finner ulovlige eksotiske dyr. Mattilsynet rykker ut og tar dyret i midlertidig forvaring inntil det er besluttet hva som blir dyrets endelige skjebne. Etter en rask utsjekk med utvalgte distriktskontorer fremkom opplysninger om at politiet selv sier at de tar hånd om det strafferettslige uten at det er nødvendig med en anmeldelse fra tilsynets side. Det er videre opplyst fra ett distriktskontor at de tidligere anmeldte funn av slike dyr når de fant dem som del av ordinært tilsyn, men erfarte at anmeldelsene ble henlagt av politiet på grunn av ressursmangel.



Endring av regelverk

Det er kun Norge og Island som opprettholder forbudet mot hold av herptiler. I Sverige selges herptiler over disk. Regelverket er imidlertid under revisjon og det er ventet at det vil bli tillatt å holde enkelte slike arter i Norge. Forslag til en oppmykning av forbudet er oversendt Landbruks- og matdepartementet til vurdering.

 


Hva er en forskjellen på reptiler og herptiler?

BoaslangeHerptiler, krypdyr, reptiler, amfibier, salamandere og frosker – begrepene brukes om hverandre, og forskjellige begreper brukes om de samme gruppene med dyr. Det er ikke rart om noen blir forvirret og ikke helt får med seg hva slags dyr det egentlig er snakk om. Her kommer vi med en liten klargjøring:
Krypdyr og reptiler er synonyme begreper. De brukes (i hovedsak) om slanger, øgler, skilpadder og krokodiller. Amfibier innebefatter (i hovedsak) frosk, padder og salamandere. En samlebetegnelse på alle disse dyrene er herptiler.

Kilde: www.herpetologisk.com/om/herptiler.html (Norsk Herpetologisk Forening)

Sist oppdatert 21/12/2011