Miljøkriminalitet under politimesterens ledelse

Hva mener politimesteren om ordningen med miljøkoordinator, og hvordan har distriktenes ledelse organisert bruken av denne fagpersonen inn i det daglige arbeidet?

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

I forrige utgave av Miljøkrim kommenterte miljøkoordinatorer i noen distrikter sin rolle i distriktets arbeid med bekjempelse av miljøkriminalitet. Kort oppsummert trakk de fleste frem at det oppleves positivt å få jobbe med et fagfelt de personlig finner interessant og utfordrende. I den andre enden av skalaen, ved spørsmål om hva de var minst fornøyd med, trakk flertallet fram deres opplevelse av for lite ressurser, både i form av penger og koordinatorens tilmålte stillingsandel.

Hvilken oppfatning og prioritering ligger så til grunn for ledelsen ved politidistriktenes arbeid med miljøfagfeltet? Miljøkrim har forelagt dette for distriktene Gubrandsdal, Agder og Vestfinnmark. Distriktenes ledelsesstruktur er forskjellig fra sted til sted og det er ulike måter å plassere ansvar for oppfølgningen på.



Gudbrandsdalen

Politimester i Gudbrandsdal politidistrikt, Arne Hammersmark, trekker umiddelbart frem samarbeidet med eksterne etater som Arbeidstilsynet, fjellstyrene og SNO som en viktig del av koordinatorens rolle.

Arne Hammersmark
Politimester Arne Hammersmark mener at arbeidsmiljøsakene er de tyngste å jobbe med. Foto: Politiforum (bilde ble tatt da Hammersmark var visepolitimester).

– Miljøkoordinatoren bør også være den som har oversikt over hendelsene og straffesakene som fremgår i PO (PolitiOperative system) og som går inn mot dette spesielle fagfeltet, fremholder han og trekker sammenlikning med de andre av politiets fagkoordinatorer innen for eksempel familievold og seksuelle overgrep.

Har du noen synspunkter på hvorvidt koordinatoren også bør delta i etterforsking av straffesaker. Bør det være del av hans jobb?

– Han bør nok etterforske noen saker også, sier Hammersmark og begrunner dette med behovet for å ha kontinuitet i kontakten med sitt fagfelt og ikke minst for å vedlikeholde egen kompetanse.

– Videre bør han selvfølgelig også være den som har kontakten med ØKOKRIM og den nasjonale miljøkoordinatoren, men også den som driver arbeidet med blant annet å arrangere miljøforumene. Miljøkoordinatoren skal rapportere til meg om hva som skjer og også være den som på vegne av politidistriktet prøver å fronte faget i mediene i forebyggende hensikt.

Koordinatoren er tenkt å være politimesterens ressurs i miljøfaglige spørsmål, hvilket samarbeid legger du opp til for å utnytte dette?

– Jeg ser for meg en rutinemessig rapportering til meg i hvert fall i forkant av møter i miljøforum og selvfølgelig når som helst når det skjer noe aktuelt.

– Jeg deltar også selv på Fylkesmiljøforum og synes det er en grei ordning som funger bra, presiserer politimesteren.

Hva synes du om koordinatorordningen som funksjon? Fungerer den etter distriktets behov eller er det en annen mer hensiktsmessig måte vi burde ha organisert arbeidet på?

– Nå har vi faktisk nettopp gjort en endring her i distriktet. Vi har akkurat byttet koordinator her for at det skal fungere bedre. Den tidligere koordinatoren var organisert inn på FellesOperativEnhet (FOE), men fikk alt for lite tid til å jobbe med miljøfaget. Endringen som nå er foretatt består i at koordinatoren er lagt ut til Midt-Gudbrandsdal lensmannskontor på Vinstra. Koordinatoren vil da være knyttet til det største lensmannskontoret vårt og samtidig være lokalisert tett opp mot områdene der vi har mange av utfordringene med jakt, fangst og friluftsliv og der både fjellstyrene og SNO er aktive.

Politimester Hammersmark har foreløpig ikke definert koordinatorens stillingsandel, men sier at det blir en avtale som må tilpasses med blant annet den lokale lensmannen. – Men stillingsandelen skal ihvertfall vesentlig opp i forhold til det som var tilfelle når koordinatoren som nevnt var på FOE. Da var det svært lite som var avsatt til koordinatorjobbing.

Blir det da 100 prosent koordinatorstilling i Gudbrandsdal politidistrikt?

– Nei, jeg ser ikke for meg at det blir en 100 prosent stilling, med mindre han skal etterforske svært mye da. Vi har nok hverken bemanning eller andre ressurser til å ha noen av våre fagkoordinatorer på 100 prosent stilling.

Hva er miljøfagets status i Gudbrandsdalen politidistrikt, er det en viktig del av jobben dere utfører?

– Ja, det er absolutt et viktig arbeid. Nå har jo ikke vi hatt de tyngste miljøsakene her i innlandet, tendensen er vel at de i størst grad inntreffer i distrikter langs kysten.

Hvilke utfordringer har da Gudbrandsdal politidistrikt på miljøfeltet?

– Utfordringen vår ligger mye i oppfølgning av samarbeidet med andre etater. De har betraktelig større ressurser enn oss og drar følgelig opp en del viktige saker. Det for politiet å kunne følge opp disse sakene på en rask og kvalitetsmessig god måte har vist seg å være en utfordring.

– De eksterne fagetatene har jo lagt mye arbeid i sakene og gjort en veldig bra jobb. Det forventes selvfølgelig at politiet prioriterer sakene og følger opp raskt og effektivt. Et slikt utslag av forskjellig ressurstilgang gjelder for så vidt ikke bare miljøsakene, men også saker fra andre samabeidende etater som for eksempel Skatteetaten. Samtidig får vi inn «vanlige» straffesaker og vår utfordring ligger da i å prioritere de rette sakene.

Og hvilket fag innen miljøkriminaliteten er mest utfordrende for dere?

– De tunge miljøsakene vi muligens har flest av er vel de som vi har i samarbeid med Arbeidstilsynet. De er ressurskrevende på alle måter.

Har du noen forventninger med tanke på bistand fra ØKOKRIM i arbeid med miljøsaker? Bør vi være mer tilstede, og hva bør vi eventuelt tilby?

– Jeg forventer vel ikke så mye bistand i det daglige arbeidet med miljøsaker, men jeg forventer god bistand fra særorganet når vi får til behandling eventuelle tunge og omfattende saker, avslutter politimester Hammersmark.



Hammerfest

Langt fra Gudbrandsdal politidistrikts hovedkontor på Lillehammer, nærmere bestemt i Hammerfest, arbeider påtaleleder i Vestfinnmark politidistrikt, Morten Daae.

Morten Daae

– Kjøring med ATV og motorsykkel på vidda er ofte ulovlig og setter dype spor i naturen, uttaler visepolitimester Morten Daae.
Foto: Bjørn Egil Jakobsen, Finnmark Dagblad.

– Hos oss er miljøkoordinatoren en del av Reinpolitiet. Utfordringen der ligger i at koordinatoren tilhører Vestfinnmark politidistrikt, men Reinpolitiet har ansvar i hele Finnmark fylke i tillegg til deler av Troms.

– Det har tradisjonelt vært slik, men jeg er ikke sikker på at det er den beste plasseringen for å få den rette utnyttelsen og «driven» på dette arbeidet. Muligens er vi litt for passive i miljøarbeidet, sier Daae ettertenksomt.

– Jeg ser for meg at vi skulle sett på dette på nytt. Ingen kritikk til Reinpolitiet, de gjør absolutt jobben sin med miljøsaker og har stor aktivitet mot ulovlig jakt og slikt, men det blir i Reinpolitiets områder, og hva da med resten av politidistriktet? Der tror jeg vi har en jobb å gjøre med organiseringen.

Hva da med samarbeid med andre etater, fungerer det i distriktet deres?

– Ja, vi har jo blant annet jevnlige møter i Finnmark Miljøforum og der samarbeider miljøkoordinatorene fra de to politidistriktene Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. I tillegg har politiet samarbeid med eksterne etater, sier Daae og fremholder at han selv, som påtaleleder og representant for ledelsen, også har deltatt på disse møtene.

Hva er din erfaring med ordningen med en miljøkoordinator i hvert distrikt? Fungerer dette etter intensjonen?

– Ja, i mangel av noe annet så fungerer det vel etter intensjonen. Jeg føler vel at det er litt den samme utfordringen som med SO-koordinator og familevoldkoordinator, samt andre temaer der politiet har en stilling som er tiltenkt en spesiell funksjon. Dette kan lett bli en sovepute for politidistriktene ved at de har opprettet koordinatoren og deretter slapper av med samvittigheten på rett plass uten at det skjer noe særlig mer.

– Det er muligens en litt kritisk beskrivelse, men det går på organiseringen og ikke på jobben som blir utført. Reinpolitiet er aktive og er ute og gjør en veldig god jobb med miljøsaker, men da blir det samtidig også en sovepute for resten av distriktet. Vi i Finnmark sitter jo midt i matfatet med tanke på miljø og kunne nok integrert miljøarbeidet mer i den daglige tjenesten.

– Hos oss er det leder for Reinpolitiet som er miljøkoordinator. Endringen kan innebære en flytting av oppgaven til enten Økoteamet eller en tjenesteperson i Reinpolitiet i håp om å få større bredde på dette arbeidet.

Vil da denne bli fristilt til kun å drive oppsyn og utadrettet virksomhet, eller blir etterforsking del av jobben?

– Det har vi nok ikke avklart, så langt i prosessen har vi ikke kommet, men hensikten med en eventuell flytting må jo være en fristilling i den grad at det blir resultat av det. Ellers blir det igjen en slik sovepute for god samvittighet. Det er også en visjon at alle i operativ tjeneste i distriktet skal ha miljø som del av sin daglige agenda. Det er ikke bare reinpolitiets eller miljøkoordinatorens oppgave.

– Det er også en utfordring for oss som et lite politidistrikt å kunne øremerke koordinatorstillingene for alle fagfeltene tilstrekkelig til at de får utført oppgavene sine. Da måtte vi ha tatt ut fire–fem stillinger fra operativ tjeneste og det er ikke gjennomførbart.

– Og hvis vi ser alle disse koordinatorstillingene under ett så er det nok flere små politidistrikter enn vårt som sliter med å innfri forventningene som stilles fra sentralt hold.

Hva med samarbeidet mellom koordinatoren og ledelsen, i hvilken grad fungerer det?

– Det blir vel mest fra sak til sak. Vi i ledelsen bør kanskje gå litt i oss selv med tanke på engasjement for miljøarbeidet.

Har dere noenlunde kontroll og oversikt på miljøkriminalitet i Vestfinnmark?

– Nei, det har vi nok ikke. Det er bare å ta en tur på Finnmarksvidda og se på ulovlig motorferdsel. Snøskuterkjøring er en ting, der kjører de aller fleste lovlig, men med ATV og motorsykkel er det noe helt annet. Da er kjøringen ofte ulovlig og ikke hjemlet i reindriftsloven – og ødeleggelsen er mye mer omfattende enn med snøskuter.

– I tillegg har vi jobbet en del opp mot ulovlig jakt. Der har Reinpolitiet vært flinke og samarbeidet med SNO om oppsynstjeneste og brukt helikopter til å fly inn personell til aktuelle steder flere dager i forveien for å vente på jegere som driver ulovlig.

Morten Daae forklarer at de har lite jobbing med sårbare arter, alt fra truede plantearter til fugleegg og rovdyr som gaupe og bjørn, og at utfordringer der først og fremst innebærer å få oversikt på hva som faktisk rører seg i distriktet.

– Vi har stor mangel på etterretningsinformasjon og planmessig informasjonsinnhenting på dette feltet. Vi har for eksempel kjente hekkeplasser for sårbare fuglearter og bør muligens ha en plan for dette på tiden av året som er aktuell.

– Vi har personell, inkludert UP, som kjører rundt i distriktet til enhver tid. Dersom vi sørger for at disse har fokus på miljøarbeid og rapporterer om hendelser og observasjoner underveis, bør det danne et godt grunnlag for å vite hva som skjer og hvilke trusler vi står overfor.

 

Agder politidistrikt

Kjell Hegstad er visepolitimester i Agder politidistrikt og har ansvaret for arbeidet mot miljøkriminaliet i distriktet som omfatter landets to sørligste fylker, Aust- og Vest-Agder.

Visepolitimester Hegstad

– I vårt distrikt er miljøkoordinatorene krumtapper i systemet og de har personlig engasjement, det er avgjørende for at det skal fungere, understreker visepolitimester Hegstad.
Foto: Agder politidistrikt.

– Vi har laget en miljøplan som bygger på Miljørundskrivet 2008/008 som kom for et par år siden. Og så har vi i planen vår satt noen måltall om hvor mange saker vi skal prøve å avdekke/-anmelde.

– Det er jo mye det dette går på, – altså hvor mange saker vi anmelder selv, eventuelt gjennom Statens naturoppsyn. Vi prøver å få til denne samhandlingen så godt som mulig med de andre etatene, med kommunen og fylket og så videre og har altså satt krav til hva vi skal forsøke å få til.

Hvem er disse måltallene adressert til?

– De går til miljøkoordinatorene og driftslederne, sier Hegstad og forklarer at det som er formidlet ut gjennom koordinatorene er at de skal prøve å nå disse målene, få gjennomført aksjonene og tilrettelegge og være pådrivere for at arbeidet går sin gang.

– De er ildsjeler disse folkene mine, understreker visepolitimesteren og sier at han har absolutt fått rett folk på rett plass, og at akkurat det er veldig viktig, fordi det er et område som ikke alltid umiddelbart fanger interesse hos driftslederne.

– I vårt distrikt er de krumtapper i systemet og de har personlig engasjement, det er avgjørende for at det skal fungere.

Hvilket samarbeid og hvilke rutiner har du i oppfølgingen av miljøkoordinatorene? Hvem rapporterer de til og i hvilken grad deltar du selv i arbeidet?

– Vi har jo en del dialog underveis i arbeidet og vi har møter. I år har vi hatt møte i Fylkesmiljøforum, og der har vi tatt opp med våre samarbeidspartnere hvor ofte slike møter skulle holdes. Vi foreslo to ganger i året, men de ønsket kun ett årlig møte. Der går vi gjennom resultatene for hva vi har utført og oppnådd og bruker dette til å planlegge hva vi ønsker å få gjennomført neste år. Ut fra dette prøver vi å lage et aktivitetshjul på hva vi skal gjøre og når vi skal gjøre det.

Hva innebærer dette med hjul...?

– Det forteller om når vi skal ha innsats på de forskjellige aktivitetene. Tidspunktene for snøskuterkjøring og hummeraksjon gir seg litt selv, men andre aksjoner også samkjøres med andre etater og legges inn i planverket.

Blir da miljøplanene og aksjonsplanene en integrert del av virksomhetplanene for driftsenhetene?

– Nå har vi ikke lagt så store krav til våre åtte driftsenhetene på dette. Vi har sagt at et par aksjoner i året bør de gjennomføre, men tanken er at koordinatorene her skal være pådrivere for at de planlagte aksjonene blir gjennomført.

Og Agder har vel mer enn bare én person som har koordinatorrolle for å gjennomføre denne jobben?

– Ja, vi har halvannen stilling, en hel fristilt stilling som har ansvaret for den vestlige delen av distriktet, det vil si Vest-Agder, Kristiansand og Setesdal, og en halv stilling som har ansvar for den østlige delen av distriktet.

– Jeg tror vi klarer å drifte miljøarbeidet slik at vi får de resultatmålene vi har satt oss. Vi, som så mange andre, sliter jo med å få ressursene til å strekke til. Vi jobber innenfor de rammene vi har, men det er klart at vi kunne ha driftet mye bedre dersom vi hadde mer ressurser. Til tross for resultatene våre er det nok bare toppen av isfjellet vi avdekker.

Hva er så de miljøfaglige utfordringene i Agder, er det hummer og ulovlig fangst eller er det i innlandet og høyfjellet det skjer?

– Det er vel begge deler, men det er jo klart at ulovlig kjøring med snøskuter og ATV er jo et økende problem. Denne kriminaliteten bærer preg av den generelle velstandsutviklingen vi har hatt. Det er samme folkene som nå har og kjører ulovlig med både snøskuter, ATV i fjellet og stor hurtiggående båt på sjøen om sommeren.

Hvordan angriper dere dette?

– Vi har satset på punktmarkeringer og aksjoner der vi i hvert fall tar noen og viser at vi er til stede og ilegger straff som vi satser på virker allmennpreventivt. Av og til er det varslede aksjoner og noen ganger ikke. Uansett prøver vi å få resultater som vi kan være komfortable med, også på miljøområdet.

Samarbeider dere bra med andre etater som for eksempel Statens naturoppsyn, fylkeskommunen og Arbeidstilsynet?

– Ja, vi har et greit samarbeid, det fungerer greit. På møtene i fylkesmiljøforum går vi gjennom de sakene og aksjonene som har vært og evaluerer innsats og hvorfor resultatet ble som det ble, og vi prøver å samordne oss med tanke på rutiner og krav for anmeldelser og slikt.

Hva er din mening om koordinatorens jobbinnhold, bør etterforsking være del av rollen som koordinator eller bør han være helt fristilt fra det?

Det optimale er jo en 100 prosent koordinatorstilling, vår blandingsmodell er jo en følge av ressursfordeling. Koordinatorene i Agder er jo inne og bistår i øvrig politiarbeid ved behov, ikke minst ved ferieavviklinger. Ved etterforsking kan man jo få vedlikeholdt sin kompetanse, men den må man vedlikeholde uansett på fagene man jobber med.

Hvor lenge har så du hatt ansvaret for miljøkriminalieten ved Agder politidistrikt?

– Helt siden Agder ble opprettet som politidistrikt, altså 2002. Jeg er for øvrig ansvarlig for flere koordinatoer på fag som båt og plan og beredskap og trafikk.

Bruker dere i Agder også UP som en ressurs i miljøarbeidet?

– Ja, planen er at koordinatorene skal samarbeide bredt internt og også ha kontakt med blant annet UP.

Hva synes du om ØKOKRIMs rolle i miljøarbeidet med tanke på bistand og samarbeid?

– Jeg synes det er et greit samarbeid inn mot ØKOKRIM og nasjonal koordinator. Jeg har inntrykket av at koordinatorene også opplever det slik. Det har også vært positivt å delta på felles aksjoner som hummeraksjonen senest nå i år.

 


 

Fakta om miljøfaget ved PHS

Samtlige 3. års-studenter får en kort innføring i friluftsloven, forurensningsloven og deler av viltloven og hundeloven, under tema etterforsking. I studieåret 2011–2012 var følgende kapitler i Harald Kippe og Asmund Seiersten, Spesiell strafferett, 2005, obligatorisk pensum i miljøkriminalitet:

  • Tema 12.2.1, Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16
  • Tema 12.3, Jakt mm. med unntak av fredningsprinsippet i viltloven § 3
  • Tema 12.5.1, Innledning til hundeloven
  • Tema 12.7, Straffeloven § 407
  • Tema 13.2.1 og 13.6.1, Forurensningsloven
  • Tema 14.4 Arbeidsmiljøloven 2005

Studenter som er spesielt interessert i miljøkriminalitet kan velge etterforsking av miljøkriminalitet som fordypningsemne. Dette strekker seg over fem uker og gir studentene god kunnskap om naturkrim-inalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, forurensningskriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet. Emnet gjelder både kunnskap om aktuelt lovverk, hvordan miljøkriminalitet etterforskes, relevante tilsynsmyndigheter og samarbeidspartnere, miljøkriminalitetens skadevirkninger, nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid, særskilte etterforskingsmetoder, organisert kriminalitet, ID-kontroll og inndragning. Studenten skal etter å ha fullført fordypningsfaget kunne anvende de mest sentrale straffebudene innen området og anvende relevante etterforskingsmetoder innen miljøkriminalitet.

I tillegg har det to ganger vært mulig for ansatte i politiet å ta et eget miljøstudie ved PHS. Studiet gir 15 vekttall og har fire samlinger, som strekker seg over ett skoleår. Det neste studiet starter i 2012.


Sist oppdatert 21/12/2011