Leder

Hans Tore skriver om hvor viktig miljøkoordinatorstillingen er og om biologisk mangfold som er de store temaene i denne utgaven.

Miljøkoordinator – en viktig stilling

I forrige nummer av Miljøkrim hadde vi to lengre artikler om miljøkoordinatorrollen, dette følges opp i denne utgaven. Det gjør vi fordi vi mener miljøkoordinatorrollen er svært viktig. Det er ingen tvil om at bekjempelsen av miljøkriminalitet har blitt styrket etter at koordinatorfunksjonen ble innført i 1995.

Stillingen som miljøkoordinator krever engasjement fra den enkelte koordinator, for de er politidistriktets krumtapper i systemet. Men det er ikke nok med engasjement, det er også viktig at de gis anledning til å utføre de oppgavene de er pålagt.

Miljøkoordinatorrollen er nærmere beskrevet i Politidirektoratets Miljørundskriv (Rundskriv 2008/008). Her står det blant annet at det skal være en miljøkoordinator i hvert politidistrikt. Vedkommende skal være politimesterens nærmeste rådgiver i miljøspørsmål, være faglig rådgiver i større og/eller prinsipielle saker, ha ansvaret for miljørelatert etterretning og holde seg oppdatert på miljøsakene i distriktet. Det nevnes også i rundskrivet at miljøkoordinatoren kan være tilknyttet distriktets økoteam der det er opprettet, og at det er en stor fordel hvis miljøkoordinator også deltar i etterforskingen av utvalgte miljøsaker. I tillegg må miljøkoordinatorene selvsagt ha best mulig samarbeid med andre etater. De er en viktig ressurs for politidistriktene.

Dessverre viser det seg at koordinatorfunksjonen ikke alltid fungerer optimalt i alle politidistrikt. Det har til og med skjedd at politidistrikt ikke har hatt miljøkoordinator. Det er også eksempler på at det er oppnevnt miljøkoordinator, men uten at vedkommende har mulighet til å drive med de oppgavene som er tiltenkt koordinatoren. Slikt er beklagelig, for hvis miljøkoordinatoren ikke fungerer i et politidistrikt, så fungerer som regel ikke politidistriktets arbeid med å bekjempe miljøkriminalitet heller. Å få til en velfungerende koordinatorfunksjon bør ikke være så vanskelig. Man kan hente erfaring fra politidistriktene som har lyktes på området. ØKOKRIM vil, gjennom vår nasjonale miljøkoordinator, også kunne yte bistand for å få dette til. Økonomisk mener jeg det er snakk om lite penger i det store bildet, og etter hvert en stadig mer påkrevd investering for å ivareta fellesgoder.

ØKOKRIMs miljøkrimavdeling har i en årrekke arrangert miljøseminar for landets miljøkoordinatorer og miljøjurister. Det er påfallende at det stort sett er de samme politidistriktene som ikke møter opp på seminarene.

Miljøkoordinatorordningen har de senere årene blitt bedre, og i enkelte politidistrikter fungerer ordningen veldig bra. På den annen side er det fortsatt politidistrikt som ikke har fått det til å fungere slik intensjonen med ordningen er. Jeg har tro på at dette vil bli bedre.

Miljøkriminalitet rammer både fellesskapet og kommende generasjoner, og presset på naturen øker stadig. Det gjør at bekjempelse av miljøkriminalitet ikke kan være en salderingspost

 

Biologisk mangfold

Albert Einstein skal ha sagt: «Om biene forsvinner fra jordens overflate, har menneskeheten bare fire år igjen.» Å bevare det biologiske mangfoldet har stor betydning for å opprettholde det økologiske systemet i naturen, og det er også livsgrunnlaget for oss mennesker. Dessverre utøves miljøkriminalitet som rammer det biologiske mangfoldet. Behovet for beskyttelse av det biologiske mangfoldet fremstår i dag som mer prekært enn det man så for seg i 1993 da generalklausulen mot miljøkriminalitet kom. I artikkelen om Generalklausulen og biologisk mangfold på side 18 i denne utgaven av Miljøkrim ser politiadvokat Aud Slettemoen nærmere på behovet for en etterkontroll av om generalklausulen. Er den fortsatt tidsmessig på alle områder? Flere ting taler klart for at det må foretas en slik etterkontroll av generalklausulen.

Signaturen til Hans Tore Høviskeland


Sist oppdatert 28/03/2012