Betydelig utslipp i norsk sammenheng

Store Norske Spitsbergen Kullkompani og Store Norske Spitsbergen Grubekompani, henholdsvis mor- og datterselskap, er ilagt 2 millioner kroner hver i bot for grunn- og sjøforurensning på Svalbard. Begge selskapene har vedtatt bøtene.

Tekst/foto: assisterende sysselmann Lars Erik Alfheim, svalbard

isfjord_radio_svalbardStore Norske Spitsbergen Kullkompani (SNSK) er først og fremst et gruveselskap, men er også eier av Telenors gamle radiostasjonsanlegg (Isfjord radio) på Kapp Linne. Foruten å fungere som et radiokommunikasjonsknutepunkt på Spitsbergen er stedet også en populær destinasjon for turister, hvor det tilbys både mat og overnatting. Det er SNSK som leier ut anlegget til denne turistvirksomheten.

Stedet ligger idyllisk til i havgapet på utsiden av munningen til Spitsbergens største fjord, Isfjorden, ikke så langt fra Barentsburg. Her kan det være et fantastisk dyreliv, men også hardt vær. Kun noen hundre meter fra selve anlegget ligger det også et fuglereservat.

Isolert. Utenfor bosettingene i Longyearbyen, Barentsburg og Ny-Ålesund er det veiløst. For å ferdes mellom eller utenfor bosettingene er man henvist til å bruke båt om sommeren og skuter om vinteren. Ikke så rent sjeldent vil ferdsel være vanskelig uansett på grunn av vanskelige værforhold. Anlegget til SNSK på Kapp Linne ligger derfor ganske isolert til – særlig i perioden fra oktober til februar, hvor det ofte verken er mulig å komme i land med båt eller ta seg fram med skuter. Til anlegget hører en stor drivstofftank som rommer 240 kubikk (om lag 240 000 liter) diesel. Innendørs på anlegget er det videre et aggregatrom med tre store dieselaggregat.

I perioden fra slutten av september til slutten av januar er anlegget ubetjent. Aggregatene bytter automatisk på å kjøre etter fastlagte intervaller, og forsyner bygningsmassen med strøm og varme – også når det ikke er mennesker på anlegget. På grunn av permafrosten (som dekker hele Svalbard) er man avhengig av å ha bygningsmassen oppvarmet hele året.

Den løpende driften og vedlikeholdet av anlegget har SNSK tildelt Store Norske Spitsbergen Gruvekompani (SNSG). Drift og vedlikehold av anlegget styres fra SNSGs gruvevirksomhet i Svea. Det er ikke vei mellom Svea og Isfjord radio, så det kan til tider være vanskelig for SNSGs personell å komme seg til Isfjord radio for å utføre vedlikehold. Avhengig av hva slags transportmiddel som benyttes, vil det være 100–125 kilometer til Isfjord radio fra Svea.

Vedlikeholdsarbeider sommeren 2011

Sommeren og høsten 2011 gjennomførte SNSK større arbeider på hovedtankanlegget på Isfjord radio. Disse arbeidene hadde vært planlagt gjennom flere år, og Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) hadde tidligere gitt pålegg vedrørende sikring av anlegget. Forut for arbeidenes oppstart hadde SNSK selv redegjort for at det var en rekke sikringstiltak som skulle utføres samtidig. SNSK hadde planlagt å montere lekkasjevarsler og overfyllingsvern på tanken og foreta sikring av mellomlagringstank og kalibrering av nivåmåler for drivstoffet.

Anleggssesongen på Svalbard kan være kort, og SNSK fikk ikke gjennomført sikringstiltakene før anlegget ble forlatt i slutten av september. SNSK valgt likevel å starte opp den automatiserte driften, uten at sikringstiltakene var på plass. Planen var å ta det resterende arbeidet sommeren 2012.

Isfjord radio forlates høsten 2011

Driften av anlegget for vinteren startet opp 26. september 2011, og anlegget ble forlatt. Hovedtanken inneholdt da noe over 200 000 liter diesel.

Den 5. januar 2012 merket driftsoperatør hos SNSG i Svea en feilmelding på anlegget på Isfjord radio. Dieselaggregatene hadde stanset. SNSG sendte vedlikeholdspersonell til stedet og disse konstaterte at hovedtanken var tom, samtidig som det luktet kraftig av diesel på stedet. SNSG fant ut at et av drivstoffrørene til det ene dieselaggregatet var sprukket, og at det derfor hadde lekket diesel ut og ned i grunnen, men uten at lekkasjen hadde ført til at motoren hadde stanset. Det er ved oppstart at dieselaggregatene er mest utsatt for brudd i rørsammenføyninger med videre Ut fra en beregning SNSK selv har gjort regner man med at lekkasjen må ha startet ganske tidlig etter at anlegget ble forlatt. Det gikk om lag 100 dager før lekkasjen og ordinært forbruk hadde tømt hovedtanken for diesel. Lekkasjen førte til at gulvet i aggregatrommet ble fylt med diesel og at diesel etter hvert rant ned i grunnen under bygningen. I tillegg må en legge til grunn at en del diesel også har fordampet.

Opprydningsarbeidet

På grunn av permafrosten ble det ikke iverksatt noen umiddelbare tiltak for å få trukket dieselen ut av grunnen. SNSK startet imidlertid umiddelbart etter ulykken opp med å forberede arbeid med å begrense skadene. Det ble laget en tiltaksplan for å begrense skadevirkningene av utslippet. Maskiner og utstyr ble fraktet ut til Isfjord radio. Etter hvert som det øverste jordlaget tinte utover sommeren 2012 ble det gravd sperregrøfter og forsøkt samlet opp diesel. Sysselmannen var på befaring 4. mai 2012 og bemerket da at omfanget av forurensing i grunnen var større enn forventet. Det ble også konstatert at grunnen avga diesel til havet, etter hvert som det øverste laget med permafrost tinte. SNSK hadde lenser i sjøen, men disse viste seg å ha tidvis liten effekt ettersom de ble skylt på land. Likevel er det liten grunn til å tro at utslippet har fått betydelige konsekvenser for dyreliv i eller ved sjøen. SNSK har gjort det de kunne for å begrense skadevirkningene.

Straffereaksjon – betydelig oljeutslipp

isfjord_radio_svalbard_hovedbyggVed utmålingen av straff følger det av straffeloven § 48b at enkelte forhold særlig skal vektlegges. I skjerpende retning vektlegges at Svalbard i sin helhet er et villmarksområde med streng lovgivning hva gjelder vern. Svalbardmiljøloven er et viktig verktøy for å sikre at næringsvirksomhet på Svalbard retter seg etter de strenge miljøkravene. Videre har Svalbard en beliggenhet som gjør at et oljeutslipp her kan få enda mer alvorlige konsekvenser enn andre steder i Norge. Ikke minst er avstanden til fastlandet og klimatiske forhold med på å vanskeliggjøre hurtig opprydding når det skjer oljeutslipp av mer enn bagatellmessig art. Det har også betydning for botens størrelse at utslippet ikke ble oppdaget før etter mer enn tre måneder. Når det i tillegg ikke er etablert varsling/alarm for å hindre utslipp, gjør det at overtredelsen må karakteriseres som særlig grov. Et utslipp på 100 000 liter diesel rett i grunnen og videre i sjøen er et betydelig utslipp i norsk sammenheng. Utslippet kunne enkelt vært unngått dersom man hadde valgt å føre en eller annen form for tilsyn med anlegget og/eller om man hadde montert inn varslingssystemer.

SNSK er et statseid selskap, og når det gjelder selskapets økonomiske evne vises det til konsernets årsregnskap for 2011. Det er kommersielle hensyn som ligger bak SNSK/SNSGs investering i Isfjord radio.

Det har også vært vektlagt at SNSK og SNSG har vært tidlig ute med etterfølgende tiltak for å rydde opp i utslippet og ikke minst for å hindre at store mengder olje har gått i sjøen. Takket være selskapenes etterfølgende innsats og at lekkasjen skjedde mens grunnen var frossen, må en kunne si at konsekvensene av utslippet så langt har vært små, selv om omfanget av lekkasjene ennå ikke er fullt ut kjent. SNSK og SNSG synes å være innstilt på at opprydningsarbeidet vil pågå i lang tid framover.


Sist oppdatert 13/12/2012