Leverer kompetanse etter samfunnets behov

– Vi ønsker å gå mest mulig over til studier som gir studiepoeng, sier Håkon Skulstad, rektor ved Politihøgskolen, og understreker at det er et uttrykk for PHS' ønske om kvalitet på utdanningen de tilbyr.

Tekst: politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM  //  kenneth.didriksen@politiet.no  //  Foto: Kenneth Didriksen  /  Bjørn Erik Rygg Lunde

skulstad_phs_rektorSettingen er Miljøkrims fokus på miljøfaget og da spesielt miljøkoordinatorrollen som utøves i samtlige politidistrikt. Politihøgskolen er etatens sentrale utdanningsinstitusjon og ivaretar både grunnutdanningen av politifolk og også etter- og videreutdanning for spesialisering innen enkelte fag. Innenfor miljøfaget tilbyr skolen bekjempelse av miljøkriminalitet som videreutdanning, i tillegg til orientering om miljø som en fordypning på grunnkurset for de som måtte ønske det (les mer om dette på side 11).

– Politihøgskolen går mer bort fra kompetansehevende kortvarige kurs som følge av at dere har blitt høyskole. Kan ikke da terskelen bli for høy for noen som synes det blir litt vel akademisk å følge opp miljøutfordringene ute i politinorge?

– Vi tror at det på miljøområdet, som også for mange andre tema, kreves et innhold av et visst nivå for å kunne gjøre en god jobb. Et kurs som ble gjennomført for mange politifag tidligere var mindre forpliktende, det var ikke eksamen og det ga heller ikke studiepoeng eller status i arbeidssituasjonen. Dagens ungdommer, og etter hvert hele samfunnet, blir stadig mer vant til utdanning enn tidligere, så vi ved PHS tror at denne terskelen etter hvert ikke oppleves å være så høy.

– Det legges ned mye ressurser i gjennomføringen av et studie, både fra studentene, men ikke minst fra PHS og faginstansene som skolen knytter seg til. Har du noen tanker om plikttjeneste etter endt utdanning for å kunne planlegge for kompetansen i politidistriktet slik at man får sikret god oppgaveløsning på alle fagfelt?

Rektor Skulstad, som tidligere i karrieren både har hatt stillingene som teamleder for Miljøteamet ved ØKOKRIM og politimester i Østfinnmark, kjenner til miljøfagets posisjon fra
flere hold og påpeker politidistriktenes rolle.

– Politihøgskolens oppgave er å tilby studentene utdanning. Det er deretter opp til politidistriktene å finne ut av hvordan de skal bruke denne kompetansen.

– Hvordan mener PHS at det kan gjøres?

– Distriktene bør være seg bevisst hvilke krav de stiller til folk som sendes til PHS og ikke minst hvordan de etterbrukes. Vi er veldig opptatt av at politisjefene der ute har planer om strategisk kompetanseoppbygging fordi vi kun kan tilby et begrenset antall studieplasser. Utover dette har ikke vi noen mulighet til styring av distriktene.

Politiets største investering

Det er etter hvert mange politiansatte som har vært gjennom både kurs og høyskolestudier i miljøfag. Likevel er det ikke alltid enkelt å finne igjen disse tidligere studentene ute i distriktene når det for eksempel skal velges ut kandidater til miljøkoordinatorstillinger.

– Føler PHS en frustrasjon over at folk ikke brukes til det skolen dyktiggjør dem til?

– Kunnskapsutvikling og investering i kompetanse er kanskje den største investeringen i kroner og øre som norsk politi gjør hvert år og det er absolutt grunn til å stille spørsmål om norsk politi er seg bevisst bruken av denne investeringen.

Vi bekymrer oss over hvilke personer politidistriktene velger å sende på kurs hos oss, og over studentenes forventninger til hvilken rolle de skal inn i når de kommer ut fra politihøgskolen.

– Politidirektoratet (POD) har gitt ganske klare føringer på dette med kompetanseplaner og strategisk kompetansestyring. Her ser vi imidlertid at det fortsatt er mange distrikt som har mye å gå på og det er noe norsk politi må ta enda større tak i enn de gjør i dag – generelt, men også på miljøområdet.

– Du nevner at det er gitt sentrale føringer på kompetanse. I hvor stor grad er innholdet i grunnutdanningen og videreutdanningen ved politihøgskolen preget av endrede behov, etterspørsel og trusselsituasjonen i samfunnet for øvrig?

– Studietilbudet vårt på etter- og videreutdanning er både behovsstyrt og etterspørselstyrt. Dette er knyttet opp mot POD, Riks­advokaten og politietaten som sådan og ikke minst det vi selv ser som nødvendig i et samfunnsperspektiv for å utvikle norsk politi.

Skulstad forklarer engasjert totalvurderingen, der veldig mange faktorer ligger til grunn for om PHS skal utvikle et studietilbud på det ene eller andre fagfeltet, og videre også om høgskolen enten bør legge ned tilbudet eller doble antall studieplasser.

– Ta for eksempel disipliner på det operative området der vi etter 22/7-hendelsene både har doblet og triplet kapasiteten vår for å kunne møte enkelte behov, oppsummerer han.

– På vegne av miljøfagets vektlegging; hvordan foregår da prosessen med å komme seg inn på PHS' timeplan?

– De nevnte vurderingene ligger også til grunn for miljøområdet. Hvert år har vi dialogmøter med politidistriktene der vi diskuterer deres behov på ulike områder. Vi har også kontakt inn mot de enkelte fagmiljøene, deriblant ØKOKRIM, slik at vi danner oss et bilde av hva vi mener er viktig.

phs_studenter– Og det er jo klart at fagmiljøene har betydelig påvirkning på en del av disse studievalgene vi gjør, understreker rektoren med glimt i øyet og med mulig adresse til ØKOKRIM.

– Hvilke virkemidler har vi da som etat for å kunne fylle opp mindre attraktive studieplasser som både POD og Riksadvokaten likevel mener er viktige å satse på? Bør vi kunne bruke økt avlønning, attraktive stillingsgrader eller andre privilegier for å nå målet om økt kompetanse på et fagområde?

– Politimesterne og særorganssjefene skal levere resultater, det samme gjelder for arbeidet med miljøkriminalitet. For å kunne levere kreves det blant annet kompetanse og kapasitet. Da er det opp til disse sjefene å gå i gang med kompetansestyring og en kapasitetsstyring og bruke de virkemidlene de har for å sikre at de klarer å levere resultat. Det kan ikke PHS gjøre noe med og da blir det eventuelt ØKOKRIM sin rolle som særorgan å overvåke om politiet i tilstrekkelig grad ivaretar dette. PHS sin rolle er som sagt å levere utdanning, vi skal være innom alle utdanningene og vi skal gi volum. Deretter er det opp til politisjefene og ØKOKRIM å ta resten.

– Det produseres jo trusselrapporter i politidistriktene og ved særorganene – blir disse tatt hensyn til ved PHS sin planlegging av studietilbud?

– Ja, absolutt, forsikrer Skulstad oss og forklarer at slike rapporter er del av det totalbildet PHS danner seg og at fagaktørene og –miljøene spiller en nøkkelrolle i utvikling av sine fagfelt i det store samfunnsperspektivet PHS tar hensyn til.

– Du kjenner jo til miljøkoordinatorrollen som har eksistert over flere år. Er dette for PHS/rektor en velfungerende ordning? Bør det stilles krav til godkjent miljøutdanning for å bli kvalifisert til å kunne ta inn den viktige og svært omfattende rollen som politidistriktets miljøkoordinator – en slags sertifisering?

– Miljøkoordinatorrollen baserer seg jo på rundskrivet fra POD i 2008 og har for så vidt også før det en lang historie, forteller Skulstad før han fortsetter.

– Dette er en ordning som har vart i mange år og vi tror kanskje det hadde vært en tanke å gå systematisk gjennom den eksisterende miljøkoordinatorrollen for å skaffe seg mer kunnskap om hvorvidt den fungerer etter intensjonene. Er det måter å utøve rollen på som man har gode erfaringer med, eventuelt andre måter som man har mindre gode erfaringer med? En evaluereing av ordningen kan vise om det er behov for justering. Vi tror at vi muligens samlet sett har litt lite kunnskap om ordningen som sådan.

– Og når det gjelder spørsmålet om det bør være krav til utdanning for å kunne inneha funksjonen så snakker vi om sertifisering – og det er et tema vi jobber mye med på PHS i forhold til mange andre funksjoner, blant annet forskjellige operative funksjoner.

– Jeg tror i første omgang at man innen miljøfaget bør drive strategisk kompetansestyring. Om en senere bør sertifisere miljøkoordinatorrollen er vel et spørsmål POD bør ta stilling til, sier Skulstad og presiserer at det primært faller utenfor PHS' ansvarsområde.

Miljøfaget i grunnutdanningen

Tilbud om miljøutdanning ved PHS ligger vel i dag stort sett som et tilbud for etter- og videreutdanning.

– Bør faget tyngre inn på grunnutdanningen?

– Grunnutdanningen er som kjent treårig og det er begrenset hva vi har plass til av fag her. Formålet med grunnutdanningen er i dag å utdanne generalister for politiet som er operativt klare til å kunne jobbe fra første dag etter endt utdanning og som har en bred plattform for videre læring og utvikling i politiet.

Det ligger ganske klare føringer på hvordan vi skal innrette de forskjellige fagene som inngår i studieløpet og hvilke tema som skal tas opp i utdanningen. I dag er det ikke plass til mer i grunnutdanningen, det er vel heller snakk om å ta ut enkelte fag. Det er heller ikke aktuelt å ta inn spesialisering knyttet mot miljø eller andre fag.

– Vi ønsker å utvikle bakgrunnsferdigheter innen både det forebyggende og operative, samt det som dreier seg om etterforsking.

Det er som nevnt ikke aktuelt å trekke miljøfaget tyngre inn i grunnutdanningen enn hva som er tilfelle i dag, MEN, det vi har gjort nå er at vi i etterutdanningen har systematisert miljøfaget med en basisdel og med spesialisering innen de ulike miljøområdene. Fremtidsperspektivet nå er å etablere en masterutdanning for bekjempelse av miljøkriminalitet – nettopp for å kunne dekke et stadig økende kunnskaps og kvalitetsbehov på dette området.

På grunnutdanningen vil da fortsatt miljø være et av fordypningsfagene en kan velge. Mer enn det er vel ikke realistisk i en generalistutdanning, konkluderer rektor. Håkon Skulstad mener at PHS, med spesi­aliseringen i videreutdanningen, gir et betydelig bidrag til å utvikle miljøfaget i politiet.

– Det er jo her både et forebyggende perspektiv og et etterforskingsperspektiv og vi er veldig opptatt av å utvikle begge deler på dette området, som på alle andre områder.

– Vi er opptatt av å videreutvikle politiet sin kompetanse på miljøkriminalitetsbekjempelse. Og dette er viktig; – Vi kan ikke lenger synse om dette og mener derfor det er viktig å få større kunnskap om ordningen nå for å bli enda mer treffsikker. Da kan vi spisse faget enda mer og det tror vi at vi er på god vei til å gjøre.

Les artikkelen som omhandler miljøstudiene ved PHS her.


Sist oppdatert 13/12/2012