Behov for økt samarbeid

Seminaret om «artskyddsbrott» som WWF i Sverige hadde tatt initiativ til satt fokus på naturmangfoldskriminalitet og behovet for å forbedre samarbeidet mellom myndigheter som jobber med å forebygge og bekjempe denne typen kriminalitet.

Tekst: politietterforsker Tuva Brørby, ØKOKRIM  //  tuva.brorby@politiet.no. Foto: Mats Forslund WWF.

I Sverige reguleres handelen med ville dyr og planter av EU-lovgivingen og svensk lov, som også gjennomfører blant annet CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species).

naturmangfold_seminarBåde i Sverige og Norge kan behandling av disse sakene være kompliserte og det er mange etater som er involvert. Det er derfor et behov for avklaring av roller og ansvarsfordeling slik at samarbeidet kan bli mer effektivt. Gjennom seminaret ønsket man at håndhevingen av regelverket skulle fungere bedre. Programmet var begrenset til å berøre ulovlig handel og håndtering av ville dyr og vekster, og deltakerne ble gitt anledning til diskusjon og utveksling av erfaringer. Seminaret skulle også bidra til å komme nærmere svaret på hvor omfattende denne kriminaliteten er, både i Sverige og internasjonalt og hvordan man kan bli bedre på å avdekke den.

Felles forståelse er viktig

Miljøverndepartementet, ved Emma Lindberg, sa i sitt foredrag at CITES er den viktigste avtalen i bekjempelsen av naturmangfoldskriminalitet. Lindberg mente at internasjonalt samarbeid og straff for overtredelser, er viktig for å bekjempe den illegale handelen. Lindberg refererte fra et FN-møte i India om at verdensorganisasjonen nå vurderer å beslutte at illegal handel med truede arter skal klassifiseres som like alvorlig som andre tradisjonelle organiserte kriminalitetsformer. Dette er et viktig steg i riktig retning i arbeidet med en kriminalitetsform som, ifølge Interpol, generer mye penger til organiserte kriminelle.

Både Sverige og Norge har mange sårbare og utdrydningstruede dyrearter. Innførsel av fremmede arter, så som signal­kreps og mårhund, er også en stor utfordring for artsmangfoldet både i Norge og Sverige. Lindberg mente i denne sammenhengen at det er viktig å implementere verdien av økosystemer og vurdere trusselen for at en art forsvinner, inn i politiske beslutninger.

– Det er et problem at myndighetene ikke får den informasjonen de behøver for å kunne ta slike beslutninger understreket Lindberg.

Norge har implementert disse prinsippene gjennom naturmangfoldloven. Det er viktig at aktørene i Norge blir kjent med de grunnleggende prinsippene i denne loven.

Trusselvurderinger og handlingsplaner. Man bør i slike prosesser ta høyde for behovet for dokumentasjon og identifisering av ulike trusler. Dette er et ansvar for alle etater som har naturmangfold som ansvarsområde. For politiet betyr det å skaffe informasjon via etterretning, anmelding av straffesaker og samarbeid med forvaltningen. Trusselvurderingen er grunnlaget for politikernes prioriteringer og politiet må derfor legge tilstrekkelig med tid og ressurser i utarbeidelsen av et så essensielt dokument.

Christer Jarlås, miljøjurist i Sverige, uttrykte bekymring for at naturmangfoldskriminalitet nedprioriteres fremfor annen type kriminalitet. Dette skjer fordi kriminaliteten ikke er nevnt
noe i prioriteringsskriv, slik som Jarlås er opptatt av. I Norge er alvorlig miljøkriminalitet nevnt i prioriteringsskrivet til Riksadvokaten, men miljø­kriminalitet har likevel ingen egen handlingsplan. Det har miljøkrimavdelingen i ØKOKRIM meldt inn behov for. Politidistriktene må prioritere og så lenge miljøsakene ikke har måltall, vil disse sakene kunne prioriteres ned.

Finlands representant fra tollvesenet fortalte at de i egne forskrifter har verdivurdert mange arter ved å angi deres laveste verdi i euro. Som eksempel kan nevnes ulv, prissatt til 6 100 euro, oter 1 200 euro, grågås 150 euro, rådyr 300 euro og ekorn 100 euro, for å nevne noen få. Dette gjør det enklere å dokumentere den økonomiske verdien, kreve og idømme erstatning, i saker der personer er involvert i ulovlig jakt eller handel med truede arter. Kanskje en økonomisk beregning av de enkelte arter vil øke interessen for prioritering av saker med naturmangfoldskriminalitet.

For få anmeldelser

Fra 2008–2011 hadde Sverige i snitt 76,2 «naturmangfoldsbrott» i året. Halvparten av sakene henlegges. Det skilles mellom «artsbrott» og «grovt artsbrott». I disse tallene er ikke noen av tollvesenets saker medregnet. I Sverige er det tollen som etterforsker og påtaler saker som blir avdekket ved grensen. I tillegg regnet Jarlås med store mørketall på grunn av feilkoding. Vi har samme problemstilling i Norge med manglende og upresis koding. Veldig mange saker blir for eksempel liggende under koden «Tolloven diverse» (se også «Politiets arbeid med truede arter», Miljøkrim 3/2009). Dette er svært uheldig fordi man ikke får oversikt over det reelle tallet for denne typen kriminalitet. Presis og troverdig statistikk er viktig for trusselvurderingen, prioriteringer og strategivalg.

Jarlås fortalte om flere av sakene han hadde ført i retten, og i flere av sakene var de tiltalte idømt fengselsstraff. I en sak ble det funnet tre kongeørner, to jordugler, en duehauk og en haukugle på en bopel. Fuglene var skutt. Vedkommende ble idømt samfunnstjeneste, tilsvarende åtte måneders fengsel. Ingen stor sak i utgangspunktet, men det at de små sakene også tas alvorlig er et viktig ledd i bekjempelsen av denne typen kriminalitet. Selv om sakene er små, utgjør de i sum en stor trussel for artsmangfoldet. Jarlås så at domstolene begynte ta disse sakene mer alvorlig, men han så også at det var lettere å oppnå høyere straffer for svenske arter og levende dyr.

Jarlås presiserte at det var viktig at tilsynsmyndighetene anmeldte straffbare forhold de avdekket og at ansvarlige fagmyndigheter gjør det de har ansvar for, også når det blir en straffesak. Han mente det er for få anmeldelser i forhold til kriminalitetens omfang.

Naturmangfoldskriminalitet blir ned­prioritert av kontroll- og tilsynsorganene

Svenske Naturvårdsverket deler CITES-arbeidet med Jordbruksverket. Jordbruksverket tar hånd om beslagene. Naturvårdsverket deltar i det internasjonale CITES-arbeidet og har et nasjonalt CITES-ansvar. Naturvårdsverket veileder og samordner Länsstyrelsene i deres tilsynsarbeid. Jordbruksverket har ansvaret for selskapsdyr og CITES i samme avdeling. De har også ansvaret for å rapportere til CITES-myndighetene om deres saker. Jordbruksverket påpekte også utfordringen med å aldersbestemme om objektene var av eldre eller nyere dato enn CITES-forskriften. De mente det var for enkelt å si at objektet var anskaffet før forskriften trådte i kraft. Jordbruksverket utrykte behovet for mer informasjon og tilsyn i disse sakene.

Naturvårdsverket fortalte også at en undersøkelse viste at tilsyn med naturmangfoldskriminalitet ble nedprioritert og regelveket var vanskelig. Arbeidet var også preget av at det var avhengig av personlig engasjement. Man så likevel at holdningen til sjefene i länsstyrelsene hadde endret seg etter at regjeringen kritiserte at det var for lite tilsyn for å avdekke naturmangfoldskriminalitet.

Fiskeri och vattenmyndigheten er vitenskapelig myndighet for vannlevende arter. Eksempler på CITES arter som faller inn under deres ansvarsområde er ål, hammerhai, stør og sildhai. Fiskeri och vattenmyndigheten er involvert i et sporbarhetsprosjekt, som innebærer at man skal kunne vite hvor fisken man kjøper er tatt opp. På en restaurant skal man kunne lese av en kode på menyen ved hjelp av på en app på mobiltelefonen, som forteller hvor fisken kommer fra. Det ligger også til vurdering om Sverige skal forby import av levende amerikansk hummer, da denne utgjør en trussel for den svenske hummerbestanden. Direktoratet for naturforvaltning sier at den amerikanske hummeren også er en trussel for den norske hummerbestanden (www.dirnat.no).

Tullverket i Sverige redegjorde for sitt arbeid og fortalte at de gjør ca. 25 beslag i året. Halvparten av dette er TCM/TAM (tradisjonell kinesisk/asiatisk medisin). TCM/TAM sakene er vanskelige og tidkrevende. De etterlyste derfor kursing i dette fra CITES-myndighetene. Jeg spilte inn at ØKOKRIM har en oversiktlig liste med vanligste beslagene på kinesisk og vietnamesisk oversatt til norsk og at denne kunne være et nyttig verktøy. Tollerne sa også at det var ulik kontroll på den ulovlig importen av CITES arter fra land utenfor EU, og den som kom fra andre EU land. Det ble litt sarkastisk sagt at de beslaglegger Hoodia-tyggegummi fra Norge, men ikke et tigerskinn fra Finland.

Ulovlig eggsanking

Politiet fortalte om etterforskning av ulovlig eggsanking. De kunne slå fast at det finnes nok organisk materiale i et egg til å aldersbestemme det. I en sak var nye egg blandet med gamle og en ornitolog kunne fastslå at fuglen som skulle ha lagt et eller flere av eggene ikke fantes i det område på den tiden eggene angivelig ble plukket. Fotografier knyttet eggene og mistenkte til åstedene. Til sammen ble det funnet et tusentalls egg. I slike saker ser man at det er viktig at en tillatelse til å ha en eggsamling må knytte seg til det enkelt egg, ellers vil man lett kunne blande nye egg i samlingen uten at dette oppdages. Mats Forslund fra WWF vil at det på generelt grunnlag skal kreves tillatelse for å ha eggsamling, slik at det blir en omvendt bevisbyrde.

Det er én person som jobber med miljøsaker på nasjonalt nivå i Rikspolisen i Sverige. I Norge har vi en egen avdeling. Hun fortalte om en konkret sak der en svenske hadde «støvsuget» den svensk fauna for fugleegg siden 1960 årene. Dette var gjort ved hjelp av helikopter og bil. I denne saken mente politiet og den lokale Länsstyrelsen at det var behov for å tenke kreativt. De besluttet å omgjøre det område som var mest berørt av tyveriene, til et fuglereservat.

De mente at det var et behov for det, for å beskytte de mest sårbare fuglene for ytter­ligere press. Det var ennå for tidlig å si noe om resultatet av verntiltaket. Disse tyveriene ble sammenlignet med ulovlig elefantjakt for å få tak i elfenben. Forskjellen er at tyveri av fugler og egg ikke som regel blir sett av noen. Dette poenget kom også frem under foredraget til handelsministeren. Der var det nesten kun elfenben og neshorn som ble nevnt. Uten å frata denne illegale handelen den oppmerksomheten som behøves, er det også viktig å fokusere på de artene vi har i Norden. For andre land kan våre arter være eksotiske. I følge Jordbruksverket havner en art kun på CITES-listen dersom den handles med. Det er handelen som reguleres gjennom CITES-forskriften. Dersom en art er ettertraktet blant samlere uten at dette avdekkes, som for eksempel et fugleegg fra en sjelden fugleart, havner den ikke på CITES-listen. Det er derfor viktig at politiet og andre aktuelle myndigheter vender blikket mot denne faunakriminaliteten.

Norge har en rik fuglefauna, som kan ha stor interesse for samlere både i Norge og andre land.

TCM aksjon

Politiets distrikt «Stockholms län» fortalte om en aksjon de hadde hatt for å avdekke import av ulovlig TCM/TAM. På forhånd hadde de sendt ut et informasjonsskriv til 50 aktuelle bedrifter, som de fulgte opp med enda et brev. Deretter gjennomførte de en kontroll av 20 av disse bedriftene. Kontrollen avdekket utfordringer med disse varene. Emballasjen inneholder ofte mange navn og ordene kan ha opptil 20 synonymer. Det ble påpekt viktigheten av å kartlegge dette på forhånd. Det var også vanskelig å føre kontroll med varene når de ikke var merket. Det ble foreslått at tilsynet kunne ha med seg tolk ut. Sjekklisten jeg tidligere nevnte ville her være egnet.

I Sverige er det länsstyrelsene som har ansvar for de regionale samarbeidsmøtene, men det var svært variabelt i hvilken grad dette fungerte. Det var ingen som fortalte om distrikter der dette fungerte bra. Mitt inntrykk var at de fleste ville ha et bedre samarbeid mellom de ulike myndighetene som forvalter naturmangfoldskrim.

Handelsministeren

Handelsminister Ewa Bjørling pekte som nevnt på utfordringen med de illegale handelen med elfenben og neshorn. Tom Malliken fra TRAFFIC, som er en strategisk allianse mellom WWF og IUCN (International Union for Conservation of Nature) fortalte at importen av elfenben til Europa har vært jevn. Dette til tross for at det er allment kjent at denne importen er ulovlig. Det er en klar indikator på at informasjon ikke er tilstrekkelig. Både elefantene og neshornene er i krise, sa Malliken. I tillegg pekte handelsministeren på utfordringen med at Europa er blitt et ettertraktet marked for import av «bushmeat». Den ulovlige handelen er organisert og mange sjeldne arter er ettertraktede samlerobjekter med høy pris.

Den illegale handelen med truede arter er blitt et marked for organiserte kriminelle og for mange involverte, også fattige med behov for inntekt. Malliken fortalte om hvordan jegeren tidligere fikk en sekk med ris, i dag derimot genererer den ulovlig jakten tusenvis av dollar. Få saker og beslag er ikke sammenfallende med det man vet om hvor omfattende denne handelen er. Bjørling understreket viktigheten av informasjon og tydelige sanksjoner for at loven skal etterleves, i tillegg til samarbeid både internasjonalt og nasjonalt. Temaet må få større fokus globalt, gjennom multilaterale avtaler og samarbeid med organisasjoner. Andre tiltak Bjørling nevnte var bekjempelse av korrupsjon og nødvendigheten av å heve kunnskapen til de som utfører kontrollene, som tollvesenet. Sammen med narkotika og våpen, utgjør denne illegale handelen et stort problem, sa Bjørling.

Det ble under seminaret sagt at mye om at arbeidet med naturmangfoldskriminalitet drives av ildsjeler. Inntrykket er at slik er det ofte i Norge også. Vi trenger ildsjelene, men vi trenger også at dette arbeidet kommer inn i handlingsplaner og at det ligger klare føringer på at dette arbeidet skal prioriteres. Bare slik vil vi kunne øke kunnskapen og interessen for dette fagfeltet slik at det blir en naturlig del av vårt arbeid i alle ledd.


Sist oppdatert 13/12/2012