Rømning & lakselus – Hva kan det føre til?

Overtredelser i akvakulturnæringen kan ha store følger for miljøet. I denne artikkelen peker jeg på hva rømning og lakselus kan innebære.

Laks

Tekst: Biolog Solveig Ravnum (PHD), ØKOKRIM  //  solveig.ravnum@politiet.no. Foto: Bengt Finstad, NINA  //  Figur: Torbjørn Forseth, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning

Rømning

finstad_lus_laksDet rømmer oppdrettslaks fra anlegg hvert år, og oppdretteren plikter å straks melde fra om en rømning til Fiskeridirektoratet. Rekordåret 2006 kunne vise til 921 000 rømte laks, etter dette har rømningene i snitt ligget på cirka 250 000 laks i året. NINA publiserte nylig en årlig rapport på oppdrag for Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning der de viser at andelen rømt oppdrettslaks i høstprøvene fra 2011 i 36 vassdrag over hele landet, basert på skjellprøveanalyse, i gjennomsnitt var 12,8 prosent1. Dette er omtrent samme nivå som de siste fem årene (2006–2010), men i 1989, da slike målinger startet, var andelen oppdrettslaks i vassdragene betydelig høyere. Denne oppdrettslaksen har altså ikke bare rømt, men overlevd og startet sin gytevandring opp i vassdragene sammen med villaksen.

Bilde: Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og det største sykdomsproblemet i næringen. I flere år er lakselus behandlet med orale midler samt badbehandling. Overvåking av lakselus viser at omfanget øker klart, og at lusa i noen tilfeller er blitt resistent mot den foretrukne behandlingsmetoden. Lakselusa har eksistert sammen med laksefisk lenge. Den er første gang omtalt på 1600-tallet.

Populasjonsgenetiske studier utført og publisert av forskere fra blant annet NINA i Imsa på Rogaland og i Burrishole på Irland viser at oppdrettslaks og villaks kan gyte med hverandre i naturen, men hybrider av disse har dårligere overlevelse og reproduksjonsevne i naturen enn villaksen2/3. Forskerne viste også at oppdrettslaksen kan konkurrere med villaksen om gyteplassene i vassdraget, og til og med fortrenge villaksen. Videre har NINA publisert en teoretisk modell der de viser at et årlig innslag av oppdrettslaks på 5 prosent eller mer på lang sikt vil ha negativ effekt på villaksen4.

Forskere fra Nofima har kritisert resultatene fra NINA, og skriver i en rapport på Nofimas nettsider at genetiske DNA-forskjeller mellom oppdrettslaks og villaks stort sett bare er påvist i «nøytrale» genmarkører, dvs. gener som ikke har noen påvist effekt på laksens egenskaper5. Feilen i Nofimas påstand er at «ingen påvist effekt» ikke er det samme som «ingen effekt». Villaks og oppdrettslaks er bærere av de samme genene. Genetiske forskjeller mellom individene skyldes at en del av genene opptrer i ulike varianter (alleler), og genetiske forskjeller mellom populasjoner består i at slike alleler forekommer med ulik frekvens i ulike populasjoner. Det er nettopp endret allelfrekvens som er bevist å være forskjellen mellom villaks og oppdrettslaks på DNA-nivå, selv om disse allelene tilhører gener der ingen spesiell funksjon eller egenskap er kjent per i dag6. Dette betyr ikke at nøytrale gener er uten betydning, for det er ikke gitt at gener som er nøytrale i dag, også vil være nøytrale dersom miljøforholdene endrer seg i framtiden. Allelisk variasjon er en type genetisk variasjon som er veldig viktig for det evolusjonære potensialet i en art, slik at arten kan klare å tilpasse seg endringer i miljøet.

figur_fisk

Lakselus

Økt smittepress av lakselus på villaksen er påvist, og skyldes antagelig både at oppdrettslaksen oppholder seg ved kysten året rundt, og at det nå i dag er unaturlig mange verter for lakselusen, tusen ganger flere enn tidligere. I Vest-Norge har vi høyest tetthet av oppdrettsanlegg i landet, og samtidig er det nettopp der målt ekstremt dårlig innsig av laks fra havet som kommer tilbake på gytevandring i vassdragene. Forskere tror at laksesmolt på vandring fra vassdragene på Vestlandet og ut i havet blir smittet av så store mengder lakselus på sin vandring at de ikke overlever, noe som gjenspeiler seg i det påfølgende innsiget av laks fra havet om sommeren og høsten7. En ny studie publisert i november 2012 utført i samarbeid med forskere i Norge (Havforskingsinstituttet og NINA), New Zealand, Canada, Irland og Skottland viser at lakselusinfeksjon medfører 39 prosent ekstra dødelighet hos utvandrende ubehandlet laksesmolt. Studien konkluderer med at det unormalt høye infeksjonstrykket av lakselus i områder med mye oppdrettsnæring sannsynligvis er den viktigste årsaken til den høye dødeligheten.

Figur: Trendanalyse for innsig av laks til Sør-Norge (strekningen Østfold til og med Rogaland, grønn graf), Vest-Norge (Hordaland og Sogn og Fjordane, brun graf), Midt-Norge (fra Stadt til Vesterålen, grå graf) og Nord-Norge (fra Vesterålen til grensa mot Russland, blå graf) for perioden etter 1989. Figuren er gjengitt med tillatelse av Torbjørn Forseth ved Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Referanser

  1. Fiske P., NINA (05.07.2012) Rømt oppdrettslaks i prøver fra laksebestandene innsamlet høsten 2011. 
  2. Fleming et al (2000) Lifetime success and interactions of farm salmon invading a native population. Proceedings of the Royal Society: B 267: 1517-1523.
  3. McGinnity et al (2003) Fitness reduction and potential extinction of wild populations of Atlantic salmon, Salmo salar, as a result of interactions with escaped farm salmon.
    Proceedings of the Royal Society: B 270: 2443–2450.
  4. Hindar et al (2006) Genetic and ecological effects of salmon farming on wild salmon: modelling from experimental results. ICES Journal of Marine Science, 63: 1234-1247.
  5. Jacq et al (2011) A review of genetic influences from escaped farmed Atlantic salmon on wild Atlantic salmon populations, Report 16/2011, published april 2011
  6. Karlsson et al (2011) Generic genetic difference between farmed and wild atlantic salmon identified from a 7k SNP-Chip. Molecular Ecology Resources 11: 247-253.
  7. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (2012) Rapport fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning, Nr. 4, Status for norske laksebestander i 2012.
  8. Krkosek M., Revie C.W., Gargan P. G., Skilbrei O.T., Finstad B., Todd C. D. (2012) Impact of parasites on Salmon recruitment on the Northeast Atlantic Ocean.
    Proceedings of the Royal Society, 20122359, november 9, 2012.

Se også «Viktige dommer» om Salmar Farming A/S som ble dømt til en bot på 2 millioner for lakserømming.


Sist oppdatert 13/12/2012