Arbeidstilsynets utfordringer i praktisk tilsynsarbeid

Med inntredenen av sosial dumping i norsk arbeidsliv har Arbeidstilsynets inspektører fått en ny og mer risikofylt hverdag. De tradisjonelle utfordringene i arbeidslivet er der ennå, men i tillegg har vi fått nye utfordringer. Den store gruppen arbeidsinnvandrere i Norge bringer med seg andre arbeidslivskulturer og dermed helt andre problemstillinger enn dem tilsynet tidligere er blitt stilt overfor. Jeg vil her beskrive noen av de utfordringene vi møter i det praktiske tilsynsarbeidet med sosial dumping.

arbeidsmiljokrim_arbeidstilsynet_bredde.jpg

Tekst: tilsynsleder Gro Ellingsen, Arbeidstilsynet Vestlandet  //  gro.ellingsen@arbeidstilsynet.no

Økt arbeidsinnvandring

Norsk arbeidsliv påvirkes av internasjonale forhold. Ved EU-utvidelsen i 2004 kom det ti nye land fra Øst-Europa og Balkan inn i unionen. I etterkant av EU-utvidelsen ser vi at det har vært betydelig tilstrømming av arbeidstakere til de nordiske landene, og tilstrømmingen har vært størst til Norge. Arbeidstakerne kommer fra land med betydelig dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn hos oss.

Finanskrisen i perioden 2008–2010 påvirket den internasjonale økonomien i svært negativ grad. Imidlertid har den internas­jonale finanskrisen hatt mindre innflytelse på norsk økonomi, og det økonomiske tilbakeslaget har vært mindre omfattende hos oss enn i mange andre land. Dette har bidratt til at Norge framstår som et svært attraktivt land å søke arbeid i. Det antas at vi har ca. 250 000 arbeidsinnvandrere her i landet, det utgjør ca. 10 prosent av arbeidsstokken. Tall fra UDI viser at arbeidsinnvandringen har økt med ca. 10 prosent første halvår 2013.

Arbeidsinnvandringen de senere årene har resultert i en betydelig framvekst av sosial dumping. Imidlertid er det ikke slik at utenlandske arbeidstakere automatisk får dårligere forhold og betingelser enn norske. Mange arbeidstakere som kommer til Norge, får jobb i seriøse virksomheter, har ordnede arbeidsforhold og får den lønna de skal ha. Likevel treffer vi dessverre en god del arbeidstakere som bor og arbeider under uverdige og ulovlige forhold og blir utnyttet av sine arbeidsgivere.

Hva er sosial dumping?

Vi betegner det som sosial dumping når utenlandske arbeidstakere får vesentlig dårligere lønns- og arbeidsforhold enn norske arbeidstakere.

Hvem og hva møter oss der ute?

Som hovedregel vil Arbeidstilsynets tilsyn være meldt skriftlig på forhånd til virksomheten. Dette gjelder ikke ved tilsyn på området sosial dumping, disse vil i stor grad være uanmeldte. Bakgrunnen for valg av tilsynsobjekter vil ofte være at vi mottar tips om ulovlige forhold og drar ut for å undersøke forholdene. Det er svært variabelt hvor mye informasjon tipsene inneholder, noe som gjør det vanskelig å forberede seg på hva som venter. Tidsperspektivet er også av stor betydning i disse sakene, det er viktig at vi kan dra ut raskt, ellers risikerer vi at «fuglen er fløyet».

I noen tilfeller er vi kjent med de forhold det tipses om, og kan av den grunn til en viss grad være forberedt på hva som møter oss der ute, og hvilke forhåndsregler vi eventuelt må ta. Bør vi for eksempel ha med politiet ut på dette tilsynet? I andre tilfeller vil forholdene være totalt ukjente for oss. Noe som i utgangspunktet kan framstå som en oversiktlig sak, kan vise seg å være omfattende kriminelle forhold. Dette resulterer i at hverdagen for en inspektør som arbeider med sosial dumping, kan bli rimelig uforutsigbar.

Det som er helt sikkert, er at vi ofte møter mennesker i en fortvilet og desperat situasjon. De har få eller ingen muligheter til å forsørge seg og sin familie i sitt hjemland og er villige til å akseptere det meste for å få arbeide i Norge.

Utfordringen for oss som tilsynsmyndighet er å komme i dialog med denne gruppen arbeidstakere. Det enkleste er som regel språket – rent teknisk. Det er kurant å skaffe tolk som kan oversette både muntlig og skriftlig. Noe annet er å få til en hensiktsmessig kommunikasjon slik at vi får gitt informasjon og veiledning om norske arbeidsmiljøregler og hvilke plikter og rettigheter de har som arbeidstakere i vårt land. Dette avhenger av at de utenlandske arbeidstakerne både respekterer oss som tilsynsmyndighet, og er trygge på at de vil bli behandlet på en skikkelig måte. Mange blir redde når de treffer oss, de stoler ikke på myndighetene, de kan ha negative erfaringer fra sine hjemland og er skremt til taushet av sine arbeidsgivere. Det blir vår oppgave å kommunisere med arbeidstakerne på en slik måte at de forstår vår rolle, senker skuldrene og dermed kan bidra til å opplyse tilsynssaken best mulig.

Tilsyn med kriminelle forhold

Arbeidstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene overholder arbeidsmiljølovens regler. Tradisjonelt sett har Arbeidstilsynet i svært liten grad hatt befatning med kriminelle forhold. Vi har ført tilsyn med vanlige norske virksomheter som har hatt sine utfordringer av ulik karakter, noen i større og noen i mindre grad, men vi har i all hovedsak vært forskånet fra å møte kriminalitet i vår tilsynshverdag. Dette har endret seg drastisk i forbindelse med framveksten av sosial dumping de siste årene.

Med den store økningen i arbeidsinnvandring og påfølgende sosial dumping står vi overfor den situasjonen at vi i mange tilfeller fører tilsyn med et kriminelt belastet miljø. Dette seiler opp som en av de virkelige store utfordringene i vårt arbeid. Våre inspektører, som inntil for ganske kort tid siden besøkte ordinære norske virksomheter, møter nå også en helt annen gruppe arbeidsgivere og arbeidstakere ute på tilsyn. Den sosiale dumpingen blir av stadig grovere karakter, og ikke minst erfarer vi at Arbeidstilsynet gjennom våre tilsyn får kontakt med et organisert kriminelt miljø. Gjennom våre tilsyn kommer vi i kontakt med mafiavirksomhet, hvitvasking av penger, narkotika, vold, menneskehandel, prostitusjon, smugling og så videre. Det er derfor tvingende nødvendig at vi har et godt samarbeid med politiet, og de er meget samarbeidsvillige og stiller opp når vi trenger assistanse ute på stedet. I flere av disse tilfellene påtreffer vi personer som viser seg å være etterlyste, og som derfor blir innbrakt av politiet.

Innkvartering

Arbeidsmiljøloven har regler om innkvartering som arbeidsgiver stiller til disposisjon, men i tiden før EU-utvidelsen var tilsyn med innkvartering et tema som gradvis var blitt mindre og mindre aktuelt i Norge. På sommerstid kunne det dukke opp noen saker om sesongarbeidende jordbærplukkere eller lignende som ikke ble tilbudt tilfredsstillende innkvartering, men omfanget var beskjedent.

Nå er situasjonen en helt annen. Mange arbeidsinnvandrere bor i boliger som arbeidsgiveren har stilt til disposisjon. Vi mottar en god del tips om boligforhold som ikke er i tråd med arbeidsmiljølovens regler om at innkvarteringen skal være forsvarlig utført, innredet og vedlikeholdt. Vi har derfor nå et stort fokus på problemstillinger rundt innkvartering.

Utfordringen med å gå på slike tilsyn er åpenbare. Her kommer ikke inspektørene inn på en arbeidsplass, men inn i noens hjem – arbeidstakernes private sfære. Dette er fullstendig ukjent terreng, vi vet ikke hva som venter oss. Vi erfarer jevnlig at innkvarteringen har en standard som er langt fra tilfredsstillende, både hva gjelder renhold, orden, hygiene, størrelse, bygningstekniske forhold, branntekniske forhold og så videre. Vi ser mange kreative løsninger hvor arbeidsgivere har presset flest mulig folk inn på minst mulig plass, og på den måten får en god fortjeneste. Vi har eksempler på at det har bodd opptil 40 personer i hus som er beregnet på og godkjent for en vanlig familie. I disse sakene er vi helt avhengig av et godt samarbeid med både brannvesen og bygningsmyndigheter.

Samfunnets forventninger

Gjennom regjeringen Stoltenbergs tre handlingsplaner mot sosial dumping har Arbeidstilsynet fått en sentral rolle i bekjempelsen av dette fenomenet. Samfunnet har forventninger til Arbeidstilsynets innsats, og i det daglige blir vi møtt med klare forventninger fra flere hold. Vi opplever stort press fra media, det er ikke tvil om at saker om sosial dumping er av betydelig interesse for allmennheten. Fagorganisasjonene er selvføl­gelig aktive i kampen mot sosial dumping og vil gjerne ha Arbeidstilsynet raskt på banen. Det samme gjelder andre etater som arbeider med beslektede utfordringer. Vi mottar også mange tips fra publikum. Den teknologiske utviklingen gjør at naboer, konkurrenter, forbipasserende og så videre. raskt og enkelt kan ta bilder og film av det de oppfatter som ulovlige forhold, og oversende dette til Arbeidstilsynet – eller til media. Det forventes at vi aksjonerer raskt.

Samarbeid med andre etater

Ingen etat kan alene vinne kampen mot sosial dumping, til det er utfordringene for store og komplekse. Vi er helt avhengig av et godt samarbeid etatene imellom. Sammen er vi sterke. I det daglige samarbeider vi i Arbeidstilsynet med flere etater. Vi har hyppigst kontakt med politiet, skatteetaten og brannvesenet, men også samarbeid med Mattilsynet, kemner, kommunenes byggesaksavdelinger, NAV m.fl. Samarbeidet foregår på flere plan. I det daglige samarbeider vi ved å gå ut sammen på tilsyn. l tillegg har vi strategiske diskusjoner rundt aktuelle problemstillinger, miljøer og trender som vi ser er under utvikling. Vi informerer hverandre og har en dialog om hva den enkelte etat kan bidra med i bekjempelsen av ulovlige forhold.

Samarbeidet oppleves som svært nyttig og konstruktivt og helt avgjørende for et godt resultat. Imidlertid ser vi at etatene er ganske ulike i sin tilnærming til de problemstillingene som sosial dumping og svart arbeid fører med seg. Noen etater er svært operative og har lang erfaring i å være ute på stedet. Andre etater er tradisjonelt vant med å innhente informasjon skriftlig og behandle denne på sine kontorsteder.

Vi må ta inn over oss at målgruppen vår i stor grad opererer under myndighetenes radar, arbeidstakerne er ikke registrert noen steder og oppsøker nødig offentlige kontorer. Mange arbeidstakere kan arbeide i årevis i Norge uten å være kjent av offentlige myndigheter. Dette må vi som tilsyns- og kontrollmyndigheter ta konsekvensen av og oppsøke målgruppen der den befinner seg. Vi kan ikke skjule oss bak våre kontorpulter, til det er utfordringene for store ute i felten.

Hittil ser vi at samarbeidet mellom etatene på lokalt plan har vært noe personavhengig. Vi har vært avhengige av nøkkelpersoner som har hatt et særlig engasjement vedrørende arbeidsinnvandring og problemstillinger knyttet til dette. Etterhvert ser vi nå viktigheten av at samarbeidet systematiseres og forankres godt på overordnet nivå i hver enkelt etat.

Fungerer våre metoder og virkemidler?

En av våre utfordringer er hvordan vi skal bruke våre metoder for tilsyn samt gjøre bruk av gjeldende regelverk på en slik måte at dette er hensiktsmessig – også i saker om sosial dumping. Sakene om sosial dumping kjennetegnes ved at virksomhetene er i stadig bevegelse, mange har ingen reell fast adresse i Norge. Det opereres ofte med fiktive adresser som oppgis til myndighetene. Virksomhetene er i bevegelse innad i Norge, men minst like utfordrende er at de beveger seg ut og inn av landet i løpet av svært kort tid. I løpet av den tiden det tar å saksbehandle våre saker etter gjeldende saksbehandlingsregler i forvaltningsloven og arbeidsmiljøloven, kan både arbeids­giver og arbeidstaker være forsvunnet fra landet. Spørsmålet er om lovverk og tilsynsmetoder er tilpasset de utfordringene vi møter i arbeidet med sosial dumping.

Har sosial dumping betydning for norske arbeidstakere og arbeids­livet generelt i Norge?

Det hender at vi hører følgende påstand: «Det kan ikke være nødvendig at utenlandske arbeidstakere skal ha samme lønns- og arbeidsforhold som norske arbeidstakere. De tjener likevel betydelig mer her enn de ville gjort i sine hjemland». Det er absolutt ikke slik at lav lønn og dårlig arbeidsmiljøstandard kun angår de som opplever det. Tvert i mot, det settes en standard som sprer seg raskt i arbeidslivet. Erfaringen fra tilsyn med sosial dumping viser at hele bransjer preges av mange useriøse virksomheter. Som eksempel på standardsenking kan nevnes at mange norske arbeidstakere erfarer at standarden på toalett, garderobe og spiserom på byggeplasser har gått betraktelig ned de siste årene.
Sosial dumping påvirker i høyeste grad arbeidslivet generelt i Norge.


Sist oppdatert 19/12/2013