Åstedsundersøkelse ble avgjørende for tiltale og straff

Mannen hevdet å ha handlet i nødverge for å beskytte hester på egen eiendom da han i oktober 2010 skjøt to skudd med hagle mot en brunbjørn i Løten. Kriminaltekniske undersøkelser ga funn på åstedet som ikke samsvarte med mannens forklaring til politiet. Dette ble grunnlag for tiltale og to runder i rettssystemet.

åstedsundersokelse

Tekst: politioverbetjent Edgar Aasbø Nilsen, Hedmark politidistrikt  /  edgar.nilsen@politiet.no  //  Foto: politiet

I et område med spredt bebyggelse i Løten kommune i Hedmark var en bjørn i begynnelsen av oktober 2010 blitt svært nærgående. Den var nærmest plagsom for lokalbefolkningen, og det kom flere meldinger om at den hadde vært inne på eiendommer og rotet i søppel. Det ble også funnet et dødt lam på innmark som kunne være drept av bjørnen. En søknad om fellingstillatelse på bjørnen ble i første omgang avslått, men etter anke ble det gitt fellingstillatelse 7. oktober 2010. Statens naturoppsyn (SNO) sendte personer ut i området for å forsøke å spore opp bjørnen.

Samme kveld, ca. klokken 21.30, fikk operasjonssentralen i Hedmark politidistrikt melding fra en representant i SNO om at det var skutt to skudd med hagle mot den aktuelle bjørnen ved en eiendom øst for Løten skytebane. SNOs representant hørte selv skuddene og kjørte til stedet.

Første enhet på åstedet

Tjenestemenn fra politiet rykket ut og kom i kontakt med SNOs representant og mannen som erkjente å ha avfyrt skuddene. Mannens hagle ble beslaglagt, og det ble opptatt en forklaring i form av en befaring på stedet. Mannen skal ha blitt gjort oppmerksom på bjørnen av et elgjaktlag som hadde observert den i området. Da han hørte lyder i skogen, løp han inn i huset og utstyrte seg med hodelykt og en halvautomatisk hagle, ladet med to patroner i størrelsen US nr. 6. Bjørnen skremte hestene på mannens eiendom, og han skulle deretter ha avfyrt det første skuddet stående på eiendommen mens bjørnen stod noen få meter utenfor gjerdet. Han mente at skuddet traff bjørnen, og han valgte derfor å ta opp forfølgelsen for å skyte ytterligere ett skudd for å avlive den skadeskutte bjørnen.

Artikkelforfatteren, kriminaltekniker ved Hedmark politidistrikt, ble kontaktet av politipatruljen for å vurdere strakstiltak og eventuelt tidspunkt for åstedsundersøkelse. Et søk etter bjørnen med en spesialtrent søkshund var planlagt tidlig neste morgen. Viktige spor stod i fare for å bli ødelagt av vær, vind og tråkk, og det ble besluttet at åstedet måtte undersøkes så snart det ble dagslys. Politipatruljen og SNO merket av posisjonene mannen oppga inder den umiddelbare befaringen. I tillegg merket de funnstedet for en tomhylse (haglpatron) i skogen og noen blodspor i veien.

Ressursbruk

Det var ikke åpenbart for alle at det kunne være så nødvendig å undersøke dette åstedet grundig. Mannen hadde tross alt erkjent å ha avfyrt skuddene. Mitt argument var at dette er saker som vekker sterke følelser hos mange, og at en nødvergesituasjon kan være vanskelig å vurdere ut fra taktiske opplysninger alene. Sporsikring og god dokumentasjon bidrar til å belyse saken på en objektiv måte for politiet, rettsvesenet og de involverte personene. Saken fikk stor oppmerksomhet i riksdekkende media og medførte stort engasjement i lokalbefolkningen.

Åstedsundersøkelsen

aastedsundersokelse_nilsen.jpgÅstedet ble undersøkt av politiførstebetjent Kjell Magnar Busk og meg selv. Med utgangspunkt i politipatruljens umiddelbare funn på åstedet søkte vi etter ytterligere spor som kunne si noe om hendelsesforløpet. Det ble funnet én tomhylse ved en traktorvei ca. 30 meter vest for mannens eiendom. Ca. 60 meter lenger inn i skogen ble det funnet ytterligere én tomhylse i nærheten av den samme traktorveien. Det aktuelle halvautomatiske haglgeværet fungerer på en slik måte at tomhylsene kastes ut automatisk ved avfyring. Med mindre tomhylsene ikke var blitt flyttet på etter skytingen kunne dette indikere at skuddene ikke nødvendigvis var avfyrt ved stedene som var påvist av mannen selv.

Våpenhund

I den aktuelle typen haglpatroner ligger haglene i en haglkurv, også kalt plastforladning. Denne plastforladningen følger med haglene når et skudd avfyres. Å finne plastforladningene etter de to skuddene ble svært viktig fordi det kunne si noe om skytterens plassering og skyteretningen ved avfyringene. Små grå plastforladninger er vanskelig å finne i et stort skogsområde, og vi var heldigvis i den situasjonen at en godkjent våpenhund var tilgjengelig i politidistriktet. Våpenhunden er spesialtrent til å kunne finne våpen, våpendeler, patronhylser og annet som er besmittet med kontaminert krutt. Hundeføreren, politiførstebetjent Geir Ove Bakke, og hunden kunne etter relativt kort tid påvise de to plastforladningene, og disse ble målt inn i forhold til stedene hvor tomhylsene ble funnet. Dette var til uvurderlig nytte for de videre undersøkelsene, og et godt eksempel på tverrfaglig samarbeid.

Laboratorieundersøkelser

Prøveskyting med det aktuelle haglgeværet hos Kripos ga oss blant annet gjennomsnittlig avstand og retning for hylseutkast, samt retning og flygelengde for plastforladninger. Resultatet av disse undersøkelsene passet med at mannen kunne ha avfyrt skuddene fra de to områdene hvor tomhylsene ble funnet, noe som altså ikke samsvarte med hans forklaring.

Da brunbjørnen ble skutt i Gausdal sommeren 2011, ble den obdusert. Den hadde identisk DNA-profil med blodsporene som vi sikret på en vei i nærheten av skyteåstedet, og det ble også funnet 22 innkapslede hagl i bakre del av kroppen på den.

Tiltale

De kriminaltekniske undersøkelsene viste at det første skuddet etter bjørnen ble avfyrt godt utenfor mannens eiendom (ca. 20 meter). På grunnlag av dette mente politiadvokat Henning Klauseie at det ikke handlet om nødverge, og statsadvokaten i Hedmark og Oppland tok ut tiltale mot mannen. Mannen ble tiltalt for brudd på naturmangfoldloven § 75 første ledd, jf. § 15 første ledd, jf. strl. § 49 «for å ha forsøkt å høste eller foreta annet uttak av naturlig viltlevende dyr uten hjemmel i lov, eller for å ha påført unødig skade eller lidelse på slikt vilt».

Spor fra åstedet avgjørende i tingretten og lagmannsretten

I tingretten ble mannen idømt 45 dagers betinget fengsel, en bot på 10 000 kroner og tap av retten til å utøve jakt og fangst i en periode på to år. I tillegg ble han dømt til å betale 5 000 kroner i saksomkostninger til det offentlige.

Mannen anket til lagmannsretten. Der ble han frifunnet for «forsøk på ulovlig uttak av naturlig viltlevende dyr», men han ble dømt «for å ha påført vilt unødig skade eller lidelse». Den betingede fengselsstraffen og størrelsen på boten fra tingretten ble opprettholdt i lagmannsretten, men mannen ble der ikke dømt til tap av retten til å utøve jakt og fangst. Ved bevisvurderingen har både tingretten og lagmannsretten lagt avgjørende vekt på de nevnte funn på åstedet, og dette var avgjørende i vurderingen av nødvergebestemmelsen i naturmangfoldloven § 17.

Kriminaltekniske undersøkelser ble altså avgjørende for tiltale og straff i denne saken. I neste sak kan kanskje de kriminaltekniske undersøkelsene bidra til å underbygge en påstand om nødverge. Objektiv dokumentasjon av tause vitner er viktig for rettssikkerheten. Altså å søke, samle og sikre spor som sannsynliggjør sakens sanne sammenheng, siktedes skyld så vel som skyldfrihet.

 


Sist oppdatert 19/12/2013