Organisering i distriktene – miljøkriminalitet til økoteamene?

Kompleksiteten i mange økonomiske straffesaker og behovet for særskilt kompetanse, medførte at det fra 2005 ble etablert egne økoteam i alle politidistrikt.

Illustrasjon

Tekst: politiinspektør Kristen Ribe, ØKOKRIM / kristen.ribe@politiet.no  //  Illustrasjonsfoto (fv.): Justisdepartementet / (fh.) ØKOKRIM

Økoteamene er tverrfaglige team hvor juridisk, politifaglig og økonomisk kompetanse er representert. I starten var det ingen krav om hvordan teamene skulle organiseres, men i sitt mål- og prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen i politiet for 2006 stilte Riksadvokaten opp følgende kriterier som avgjørende for velfungerende økoteam:

  • tverrfaglig bemanning – med dyktige medarbeidere
  • forankring i politidistriktets ledelse
  • samlokalisering av personell
  • klar ansvarsfordeling
  • motivasjon av medarbeiderne, skjerming av medarbeiderressurser
  • offensiv tenkning og målrettet handling i oppgaveløsningen
  • gode samarbeidsrelasjoner med andre etater

Disse kriteriene er fortsatt sentrale for at velfungerende økoteam skal evne å etterforske de store sakene på en god måte.

I enkelte politidistrikt oppfyller økoteamet langt fra de nevnte kriterier. De mangler forankring hos ledelsen og består av for få personer til både være i stand til å håndtere de større sakene, og til å ha et velfungerende tverrfaglig miljø. Etterforsking og påtalebehandling av saker av en viss størrelse har i slike små økoteam en tendens til periodevis å stoppe opp – som for eksempel ved sykdomsfravær, kurs, vakt- og jourtjeneste eller ved oppstart av andre saker – noe som fører til en ineffektiv, ressurskrevende og unødvendig lang etterforskning.

Flere økoteam fungerer imidlertid svært bra, og oppfyller de ovennevnte anbefalingene. Teamene er både samlokaliserte og skjermet, og har – ikke minst – god forankring hos ledelsen i politidistriktet. Disse teamene har slagkraft og robusthet, medarbeidere med høy faglig standard og jobber på en målrettet, strukturert og effektiv måte. Medarbeiderne kan faget og er spesialiserte. De får mengdetrening innen de ulike sakskategorier og har rutiner som gjør at både effekten og kvaliteten på arbeidet ligger på et helt annet nivå enn hva som ville vært tilfelle dersom man kun en sjelden gang arbeider med saker innen et spesialfelt.

Det er da betimelig å stille spørsmål om det er andre saksområder som bør og kan overføres fra andre enheter til slike velfungerende og effektive økoteam, noe Riksadvokaten også gjør i årets mål- og prioriteringsrundskriv, der han skriver:

«Etterforsking av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet har mange fellestrekk og Riksadvokaten tilrår at politimestrene vurderer å legge etterforsking av miljøkriminalitet til økoteamene slik at det blir rom for en viss spesialisering og kompetanseoppbygging. Det er en klar forutsetning at medarbeiderne i politiets økoteam i utgangspunktet skal skjermes mot andre oppgaver, og at teamene i hvert distrikt samlokaliseres.»

Et mindretall av økoteamene er allerede tillagt etterforsking av miljøkriminalitet, men de fleste teamene arbeider ikke med dette saksfeltet. De fleste økoteamlederne stiller seg positiv til etterforskning av miljøkriminalitet. Momenter som trekkes frem er blant annet:

  • For kompetansen er det en fordel at en samler ressursene slik at en får mengdetrening.
  • Spesialisering er nødvendig for å prioritere saksfeltet.
  • Sakene får en enhetlig behandling i distriktet.
  • En sammenslåing av disse områdene vil føre til en kvalitativt bedre og mer effektiv etterforsking.
  • Muligheter for inndragning av utbytte vil i større grad bli vurdert.
  • Samarbeidet med eksterne etater vil bedres.
  • Revisorkompetanse er nødvendig i mange av sakene.
  • Økt bemanning gir mer fleksibilitet ved større aksjoner.

Økoteamlederne er imidlertid helt klare på at en overføring av miljøsakene fra andre enheter absolutt ikke kan gjøres uten at økoteamet samtidig får en reell tilførsel av mannskap og ressurser som står i forhold til dette merarbeidet. I praksis kan dette gjøres ved at ressurser fra andre enheter i politidistriktet overføres til økoteamet, eller at nye ressurser tilføres. Nødvendigheten for skjerming og samlokalisering – i de teamene der dette ikke fungerer i dag – blir også fremhevet som en forutsetning for at en tilførsel av dette saksfeltet skal bli gjennomførbart.

Jeg er også positiv til at økoteamene i distriktene overtar ansvaret for miljøsakene, hvis det legges til rette for dette, slik at økonomisakene ikke blir skadelidende. Økoteamene har gjennomgående stort arbeidspress, der sakene stadig blir større og mer kompliserte. De fleste teamene har store restanser, og kan med dagens ressurssituasjon vanskelig påta seg flere arbeidsoppgaver.

I tillegg til de ovennevnte argumentene fra økoteamlederne, er den viktigste betingelsen for at disse sakene kan overføres til økoteamet god forankring hos ledelsen. Ledelsen må sørge for at økoteamet til enhver tid har tilstrekkelig med ressurser til å arbeide med de oppgavene de er tillagt, og de må sørge for at teamet blir organisert på en måte som gjør at de kan jobbe rasjonelt og effektivt. Ut fra det faktum at økoteamene i enkelte politidistrikter fortsatt ikke er organisert som forutsatt, tror jeg at det ikke er tilstrekkelig at det kommer nye anbefalinger. Det bør komme klare føringer til politidistriktene om at miljøsakene skal til økoteamene og hvordan dette skal gjøres.

På økoteamene er det stor kompetanse, og det utøves mye godt faglig arbeid. En spesialisering også av miljøetterforskingen, der dedikerte etterforskere og jurister som er fortrolige med saksfeltet, og som arbeider sammen med og etter samme rutiner som det som i dag gjøres med økonomisk etterforsking, vil etter min oppfatning klart gagne arbeidet med bekjempelse av miljøkriminalitet.

 

 

Om forfatteren:

Politiinspektør Kristen Ribe er leder for bistandsteamet ved ØKOKRIM. Teamets oppgave er å hjelpe politidistrikt og særorgan, og har ansvaret for å følge opp rettsoppmodinger som kommer til ØKOKRIM fra utlandet.

 

Les mer...

Om miljøkoordinatorrollen i denne utgavens Smånytt.


Sist oppdatert 19/12/2013