Tre isbjørner felt i år

Når isbjørn blir skutt på Svalbard, skjer det nesten alltid som følge av at den som skyter, er redd for selv å bli drept av isbjørnen. Litt misvisende kan vi kalle det for nødverge – «misvisende» fordi isbjørnen ikke har rettsstridsevne (straffeloven § 48) – den er ikke et menneske. Likevel har det festet seg en forenkling om at skytteren da handler i nødverge.

Dette er ikke egentlig problematisk, men når jeg snakker med journalister etter slike isbjørnangrep, lurer jeg på om ikke de tillegger isbjørnen litt for mange menneskelige egenskaper. Jeg får spørsmål som:

  • Hva skulle isbjørnen inne i hytta?
  • Hvorfor angrep isbjørnen?
  • Var den sulten?
  • Var den sint?
  • Hadde den tannverk?
  • Hadde den gått seg bort?

Jeg synes derfor det er greit å nevne at isbjørnen først og fremst er et rovdyr. Dens foretrukne kost er sel, men den kan spise hva som helst. Den jakter fortrinnsvis på eller ved havisen, men kan treffes overalt på Svalbard. Ved en overflyvning Sysselmannen gjorde i 2011, observerte vi isbjørn ved en av de høyeste fjelltoppene på Edgeøya, øst på Svalbard.

Isbjørnen er et av få rovdyr som betrakter mennesker som bytte. Isbjørnen trenger ikke føle seg truet eller skremt for å angripe mennesker.

Isbjørnen kan altså jakte på mennesker, men når det er sagt, så har vi svært få rapporterte tilfeller av dette. De fleste isbjørnene blir skremt av mennesker, men de er også nysgjerrige av natur. Isbjørnen beveger seg ofte lydløst, og ikke så helt uvanlig oppsøker den også mennesker. Likevel trekker den seg oftest unna uten at man engang merker at den har vært i nærheten. Noen isbjørner vandrer over store avstander hvert år: litt på Svalbard, litt på Frans Josefs land, litt i iskanten – mens andre igjen er mer stedbundne og holder seg i den samme fjorden på Spitsbergen år etter år.
Hyttevika, sydøst på Spitsbergen, er på ingen måte et hyttefelt, slik en journalist fra en hovedstadsavis fremstilte det da hun ringte meg om isbjørnen som ble skutt der 24. mars 2013. Hyttevika heter Hyttevika fordi det er en hytte der – i et ellers øde landskap.

Det var en hannbjørn på litt over 300 kilo som gikk til angrep denne dagen. Bjørnen hadde i flere år hatt tilhold akkurat i dette området, og var i godt hold. Den slo seg inn gjennom et vindu på kortenden av hytta. Med hodet og forlabbene inne i hytta forsøkte den å komme helt inn. De to som overnattet på hytta, forsøkte først å skremme bjørnen, både med signalbluss og ved å kaste gjenstander på den, men bjørnen ga seg ikke, og de to var redde for at den ville klare å komme seg helt inn. Hadde den klart det, ville mest sannsynlig den ene eller begge to blitt alvorlig skadet eller i verste fall mistet livet. Den ene tok da fram en revolver og skjøt ett skudd mellom øynene på bjørnen. Den rykket til, rygget ut fra vinduet og segnet om.

Rutinemessig oppretter vi sak og avhører de involverte når isbjørn blir skutt. Det foretas også obduksjon av isbjørnen. Denne saken viste at de to ikke hadde gjort noe galt, og den ble henlagt som intet straffbart forhold.

Kort tid etter, 18. april, ble en yngre hannbjørn (kun 119 kilo) skutt i Isbukta, sørvest på Spitsbergen. Denne gangen var det to turister som skulle gå Spitsbergen på langs, som ble overrasket av isbjørn. Selv en liten isbjørn utgjør en reell og alvorlig trussel mot mennesker som den angriper. (Bjørnen som drepte et menneske på Platåfjellet i Longyearbyen i 1995 veide for eksempel «bare» om lag 80 kilo).

Skigåerne prøvde først å skremme isbjørnen med signalpistol både fra 100 og 50 meters avstand, men den lot seg ikke skremme. De hadde også med seg to hunder, men isbjørnen lot seg heller ikke skremme av disse. Den begynte så å sirkle inn skigåerne og gå i angrep, og da den var 18 meter unna dem, ble den skutt. Også denne saken ble etterforsket, og, som for epi­soden i Hyttevika, konkluderte vi etterforskningen med at det ikke var skjedd noe straffbart denne gangen heller.

Selv om det er trist hver gang en isbjørn blir skutt og drept, så er det dessverre noe som kan skje fra tid til annen. I 2012 hadde vi ingen hendelser hvor isbjørn ble drept av mennesker.

Den siste hendelsen hittil i år skjedde på Edgeøya i begynnelsen av september. En isbjørn var skutt med bedøvelsespil og merket av forskere fra Norsk Polarinstitutt (NP), som driver kartlegging og overvåking av isbjørn. Den 7. september var NP-forskerne tilbake over det samme området i helikopter. Isbjørnen de hadde merket et par dager tidligere, lå da urørlig, og den ble konstatert død. Selv om dette ikke var en situasjon hvor isbjørn var skutt i forbindelse med angrep på mennesker, etterforsket vi saken på vanlig måte.

Det viser seg at det er en viss dødelighet blant isbjørn ved bruk av bedøvelsesmiddel. Dødeligheten ved bruk av det medikamentet som NP her brukte, er på om lag 1:1000. Obduksjonen av isbjørnen viste imidlertid at den kort tid før den var bedøvet, hadde spist seg helt full på reinsdyrfett. Magesekken og spiserøret var sprengfulle. Etterforskningen konkluderte med at disse to omstendighetene sammen med at isbjørnen ble plassert med hodet høyere enn kroppen da forskerne forlot den, gjorde at den ikke fikk frie luftveier og ikke selv klarte å flytte seg nok til ikke å bli kvalt. Også denne saken ble henlagt som intet straffbart forhold, men NP er bedt om å se på rutinene sine for bedøving av isbjørn slik at vi unngår denne type hendelser i framtida.

isbjorn_seriebilder_800.jpg


Sist oppdatert 19/12/2013