• Utskriftsikon
  • Nettstedskart
  • Deleikon

Tingrett

Sist oppdatert 19.12.2013

Rasering av fredede kulturminner – Frogn kommune dømt til en halv million i bot

Follo tingrett sak 12-180697 (foreløpig upublisert i Lovdata)

I forbindelse med utbedring av vei og gravearbeider i Frogn kommune, unnlot kommunen som reguleringsmyndighet å sørge for at det ble foretatt tilstrekkelige undersøkelser av om tiltaket ville kunne skade og ødelegge automatisk fredede kulturminner. Slik skade inntraff, og det var ytterligere fare for omfattende ødeleggelser av andre kulturminner i nærheten. Saken ble initiert av at kommunen nektet å vedta et forelegg for overtredelsen. Statens vegvesen vedtok i samme sak et forelegg på 4 000 000 kroner.

Saken reiste prinsipielle spørsmål i forhold til undersøkelsesplikten i kulturminneloven § 9 første ledd, jf. tredje ledd, hvor kommunen blant annet anførte at den hadde oppfylt sin plikt gjennom oversendelse av reguleringsplanen med tiltaket til Fylkeskommunen. Kommunen hevdet forgjeves at den da hadde oversendt tiltaket til «vedkommende myndighet» etter kulturminneloven § 9. Retten slo fast at dette ikke var tilstrekkelig for å oppfylle undersøkelsesplikten etter bestemmelsen. Bestemmelsen i kulturminneloven § 9 anviser ikke bare på en ren oversendelses- og orienteringsplikt. Kommunen pliktet i tillegg å «sørge for at det faktisk ble utført en eller annen form for undersøkelse av kulturminner». Det var ikke tilstrekkelig å bare oversende reguleringsplanen som sådan hvor tiltaket inngikk. Videre slår retten fast at kommunen hadde en plikt til å «sikre at det var kommet et svar eller en form for tilbakemelding fra «vedkommende myndighet», det vil si fylkeskommunen, før de gikk videre med saken.» Retten uttaler at «hvis plikten etter kulturminneloven § 9 skulle være begrenset til en ren «postleggingsplikt», vil dette ikke gi et effektivt vern av kulturminneinteressene.» Dette var særlige viktig hvor det forelå kjente kulturminner, samt at kommunens forståelse av loven ville innebære at undersøkelsesplikten etter § 9 første ledd i realiteten ville bli overført til fylkeskommunen.

Retten la til grunn at kommunen hadde opptrådt uaktsomt, og at det forelå særdeles skjerpende omstendigheter. Kommunen ble idømt foretaksstraff i form av en bot på 500 000 kroner. Dette var en del lavere enn det opprinnelige utstedte forelegget, men likevel en merkbar og streng reaksjon i lys av sakens omstendigheter og at overtredelsen hadde funnet sted relativt langt tilbake i tid.
Dommen er rettskraftig.