Leder

Ansvarlig redaktør Hans Tore Høviskeland

leder_hth_rund_kvadratisk.jpgKriminalitet mot dyrevelferd. I mars i år sendte Politidirektoratet ut et brev som startet slik:

«Kriminalitet mot dyrevelferd kan ha alvorlige konsekvenser og krever et godt og effektivt samarbeid mellom ulike aktører. Politidirektoratet og Mattilsynet har blitt enige om å effektivisere og forbedre samarbeidet sentralt og lokalt.»

I samme brev ba Politidirektoratet politidistriktene inkludere kriminalitet mot dyrevelferd i miljøkoordinatorenes oppgaveportefølje. Videre skrev Politidirektoratet: «Påtaleinstruksen § 35-4 regulerer Økokrim sin saklige kompetanse for overtredelser av dyrevelferdsloven da brudd på dyrevelferdsloven faller naturlig inn under miljøkriminalitet.» Jeg vil derfor påstå at vi har et dyrepoliti i Norge.

Således har vi et politi som arbeider med kriminalitet mot dyrevelferd. Derimot anser jeg det som uheldig og unødvendig at begrepet «dyrepoliti» blir benyttet. Det en styrke at man holder på at vi har ett politi i Norge og ikke en pulverisert etat. Det er ikke uten grunn at politianalysen har fått navnet «Ett politi – rustet til å møte fremtidens utfordringer». På miljø­kriminalitetens område som dyrevelferdskrim­inalitet er en del av, vil det for eksempel være uheldig om det tilsvarende skal etableres et «forurensningspoliti» eller  «arbeidsmarkedspoliti». Dessuten er velferd for dyr også tema i naturmangfoldloven, matloven, viltloven og andre tilgrensende lover. Dyrevelferd handler f.eks. også om dyrevelferd for fisk i oppdrett og for viltlevende arter som blir påvirket av menneskelig adferd, herunder i forbindelse jakt. Begrepet «dyrepoliti» gir her også en uheldig innsnevring både av problemstillingene og hvilke ansvarsoppgaver velferd for dyr reiser.

Det er en stor og økende interesse for dyrevelferd i samfunnet. Holdningen til hva som er akseptabel dyrevelferd, har endret seg de siste årene. Vi er i ferd med å gå fra et tradisjonelt til et moderne syn på dyr.

Før dyrevelferdsloven kom i 2009, hadde vi dyrevern. I dag er begrepet dyrevelferd lang videre. Dyrevelferd gjelder nå på flere områder, ikke bare for kjæledyr. Det medfører også at det som tidligere ble sett på som akseptabelt husdyrhold, ikke lenger er det. Videre følger det av dyrevelferdsloven § 3 at dyr har egenverdi, uavhengig av den nytte de måtte ha for mennesker. I tillegg skal dyr behandles godt og beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger. I § 20 – som er ny i forhold til dyrevernloven (1974) – står det at jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.

De fleste dyrevelferdssaker håndteres ved forvaltningsvedtak, som Mattilsynet benytter for å sikre bedre velferd for dyrene der de er, eller for å forby personer å ha dyr. Kun de alvorligste sakene anmeldes, i 2013 gjaldt det 47 saker. I tillegg anmelder også dyrevernorganisasjoner flere og flere saker.

Derimot har lave straffer, dårlig håndhevelse av loven og lang saksbehandlingstid redusert respekten for dyrevelferd. Dette må endres! Alvorlige overtredelser av dyrevelferdsloven må behandles raskt og på en god måte av både Mattilsynet, politiet og påtalemyndigheten. Hvordan vi tar vare på dyr og straffer grov mishandling, sier noe om den etiske plattformen samfunnet vårt befinner seg på.

For å løse disse sakene best mulig er det også viktig at politiet, påtalemyndigheten og Mattilsynet samarbeider godt.

Konsekvensene av dyrevelferdskriminalitet rammer primært dyrene som er ofre for de kriminelle handlingene. Slik kriminalitet truer ikke direkte og umiddelbart norske samfunnsstrukturer og fører heller ikke til store samfunnsøkonomiske tap. Det er likevel en type kriminalitet som har alvorlige konsekvenser. Det rapporteres også at rovdyrjakt antagelig tiltrekker seg personer som har et spesielt forhold til rovdyrjakt og hvor terskelen for inhuman jakt i noen tilfeller synes å være lav.

I forrige nummer av Miljøkrim kunne du lese to artikler om dyrevelferd. Den ene stilte spørsmåltegn ved om straffenivået i Norge er for lavt på dette området, og den andre fastslo at hodeskudd er en inhuman jaktmetode. Også i dette nummer har vi artikler om dyrevelferd. God lesning!