Forbud mot hold av dyr etter dyrevelferdsloven

Skal du ha en straffesak etter dyrevelferdsloven i retten og ønsker en dom om at en dyreeier ikke skal kunne ha befatning med dyr fremover? Er du vant til å bruke straffeloven når du ønsker at retten skal frata noen en rettighet – i denne sammenheng retten til å ha dyr? Da bør du være klar over at dyrevelferdsloven har en egen bestemmelse som gir domstolen myndighet til å fastsette et slikt forbud. Straffeloven § 29 om rettighetstap skal ikke benyttes i disse sakene, da dyrevelferdsloven gir grunnlag for andre vurderinger.

grisetragedie_bredde_dyrevelferd_hestenes_mattilsynet.jpg

Tekst: tilsynsjuridisk sjef Ellen Hestenes, Mattilsynets hovedkontor  /  ellen.hestenes@mattilsynet.no  //  Foto: Mattilsynet

Hva sier loven, og hva ligger i begrepet «aktivitet»?

Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) har i § 33 første ledd en bestemmelse som gir Mattilsynet hjemmel til å vedta forbud mot aktiviteter som omfattes av loven. Domstolen er i andre ledd gitt samme adgang som forvaltningen i forbindelse med gjennomføring av straffesak.

«Aktivitet» gjelder etter § 2 alle forhold som kan påvirke dyrs velferd. Hvilke aktiviteter det er aktuelt å nedlegge forbud mot, avhenger av den konkrete saken. Forbudet kan gjelde alle eller noen dyrearter, en eller flere aktiviteter og kan gis for en begrenset periode eller inntil videre.

Forbudet er ikke en straff etter norsk intern rett og skal utelukkende benyttes for å hindre fremtidig lidelse for dyr. Det er derfor ikke krav om subjektiv skyld eller at øvrige straffbarhetsbetingelser er oppfylt. Siden forbudet ikke er en straff, kan det besluttes overfor personer som er utilregnelige.

Forbudet er heller ikke en straff i Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) forstand. Det vises til Dyrevelferdsloven – Kommentarutgave (Inger Helen Stenevik og Cecilie Mejdell, Universitetsforlaget 2011, heretter kalt Kommentarutgaven). Domstolen har fulgt opp dette i praksis.

Hvem kan ilegges aktivitetsforbud?

Forbudet kan rettes mot den som handler i strid med lovens bestemmelser. Det skilles i denne forbindelse ikke mellom privat dyrehold eller virksomheters hold av produksjonsdyr. Eieren eller de ansatte i en virksomhet kan også ilegges forbud mot aktivitet i den grad disse har deltatt aktivt.

Aktivitetsforbudet må også kunne ilegges den som medvirker til grove eller gjentatte overtredelser av bestemmelser gitt i dyrevelferdsregelverket. Det avgjørende er i så fall om et slikt vedtak vil være nødvendig for å unngå fremtidige brudd.

Vilkår for å kunne ilegge aktivitetsforbud

Inngangsvilkåret for bruk av bestemmelsen er at vedkommende har unnlatt å etterkomme vesentlige pålegg fra Mattilsynet eller har utført grove eller gjentatte brudd på regelverket. Hendelser som har ledet til overtredelse av dyrevelferdsloven, vil kun være relevante i den grad de er egnet til å sannsynliggjøre fremtidige brudd på dyrevelferdsregelverk.

Det må foretas en konkret vurdering av hvor sannsynlig det vil være for at overtredelser kan skje i fremtiden, og hvilke konsekvenser overtredelsene i så fall vil kunne ha for dyrene. Mishandling av dyr eller unnlatelse av å sørge for at dyr man har ansvar for, får dekket grunnleggende behov (som mat, vann, stell og ly), vil normalt få stor konsekvens for dyrevelferden.

Det bør også legges vekt på om lovbruddet var situasjonsbestemt, om lovbruddet har vedvart over tid eller har skjedd flere ganger.

Det er tre alternative vilkår som må være oppfylt dersom et forbud mot aktivitet skal kunne ilegges. Det er m.a.o. tilstrekkelig at ett av disse vilkårene er oppfylt.

Selv om inngangsvilkårene er oppfylt, skal aktivitetsforbudet kun ilegges dersom det er nødvendig for å unngå framtidige lovbrudd. I straffesaker overlates det til domstolen å avgjøre om aktivitetsforbudet skal ilegges og hva som vil være nødvendig og forholdsmessig i den forbindelse. Både handlingene som omfattes av tiltalen, og eventuelt tidligere handlinger, kan da si noe om prognosen for et framtidig dyrehold og hvordan det i så fall bør begrenses.

Siden bestemmelsen ikke er straff, skal ikke varigheten av forbudet begrunnes ut fra tidligere overtredelsers alvorlige karakter eller graden av utvist skyld. Det skal utelukkende begrunnes ut fra sannsynligheten for at regelverket følges når dyreholdet gjenopptas.

Vesentlige pålegg

For at dette vilkåret skal kunne komme til anvendelse, forutsettes det at det tidligere er fattet enkeltvedtak med pålegg om å utbedre eller endre spesifiserte forhold. Dersom det er stor fare for sykdom eller skade på dyr hvis pålegget ikke etterleves, kan pålegget normalt regnes som vesentlig i lovens forstand. Dette gjelder uavhengig av om skaden eller sykdommen faktisk oppstår. Både manglende stell, fôring og sosialisering, samt annen omsorgssvikt, kan etter omstendighetene regnes som vesentlig. Dersom dyr har fått sykdom eller skade på grunn av mangelfull etterlevelse av pålegg, vil bruddet normalt også måtte regnes som grovt.

Grovt

Hva som kan anses som grovt, må vurderes konkret ut fra den enkelte situasjon. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 15 2008-2009), framkommer det at: «eksempler på grove brudd kan være mishandling i form av vold, samt vanstell som påfører dyrene betydelige påkjenninger. Hvor lenge dyrene har vært utsatt for mishandling eller vanstell er her relevant. Miljøet dyret holdes i, herunder oppstalling, omfattes i vurderingen av stellet.»

Eksempler på handlinger som normalt vil medføre betydelige påkjenninger eller belastninger, er sterk underfôring, skremmende opptreden, mangelfull oppfølging i forbindelse med særlige farer, sykdom og fødselskomplikasjoner, samt bruk av uforsvarlige trenings- eller avlivingsmetoder. Dårlig stell som medfører fare for uttalt stress, avmagring, sykdom og død, i tillegg til håndtering som gir fare for alvorlige belastninger, må i prinsippet omfattes.

Vilkåret om «grov» overtredelse tilsvarer i utgangspunktet vilkåret i § 37 annet ledd om straff. Forskjell vil det likevel være, da det i § 37 annet ledd angis at det skal «særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld». Bruk av § 33 legger en objektiv vurdering av overtredelsen til grunn, og det foreligger ikke noe skyldkrav. Det vil kunne medføre at en som blir frifunnet for straff etter § 37 fordi skyldkravet ikke er oppfylt, likevel kan ilegges forbud mot aktivitet av domstolen.

Gjentatte ganger

Forbud kan ilegges dersom vedkommende gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser i dyrevelferdsregelverket. Objektivt sett innebærer dette at ethvert brudd på regelverket vil kunne kvalifisere til ileggelse av forbud mot aktivitet, så lenge bruddet skjer to ganger eller mer. Forutsetningen er at gjentatte brudd fører til fare for framtidig redusert velferd eller fare for dette. Ved vurdering av dette vilkåret må man se hen til bruddenes karakter og alvorlighetsgrad.
Bruk av dette vilkåret vil kunne være spesielt aktuelt i en straffesak der domstolene ikke vurderer lovbruddene som grove, men det er bevist at bruddene har skjedd flere ganger. Det må også skilles mellom vedvarende og gjentatte overtredelser: å behandle dyret dårlig over tid kan ofte regnes som én enkeltstående overtredelse.

Hvilke aktiviteter skal forbudet omfatte?

Loven angir at forbudet kan omfatte alle eller noen arter, én eller flere aktiviteter. Med «aktiviteter» menes i denne forbindelse alle de aktivitetene som loven om dyrevelferd regulerer. Forarbeidene har i denne forbindelse gitt denne presiseringen: Med «aktiviteter omfattet av denne loven» menes det å eie, holde, bruke, omsette, slakte eller stelle dyr eller til å drive jakt eller fangst.

Det at en bonde ikke lenger kan ha kyr, vil ikke nødvendigvis tilsi at han/hun ikke kan ha kjæledyr. Begrensning av forbud kan også gå ut på å redusere antall dyr i dyreholdet. Når et forbud er ilagt, vil det ikke være anledning fremover i tid til å ha andre arter eller flere dyr enn det som er bestemt.

Lengden på forbudet

Etter lovens ordlyd kan aktivitetsforbudet ilegges for en periode eller inntil videre. Dersom man ikke har noen klare holdepunkter som tilsier at situasjonen vil bedre seg i overskuelig framtid, skal forbudet etter Mattilsynets oppfatning ilegges inntil videre. Domstolen har i praksis gitt tidsbegrensede forbud, men dette er ofte i tråd med aktors påstand. Det er nok fordi det er vanskelig å forutse om den det gjelder, vil kunne endre sin holdning og adferd overfor dyr etter noen år. Mattilsynet mener en bedre løsning hadde vært om domstolen ila forbud inntil videre, men at Mattilsynet gis myndighet til å oppheve forbudet etter en minstetid. Slik unngår man at saken må opp for domstolen igjen for at forbudet skal kunne endres. Mattilsynet kan ikke omgjøre domstolens avgjørelse om å ilegge aktivitetsforbud, med mindre dette fremgår av domsavgjørelsen (Kommentarutgaven s. 389).

Hvorfor kan ikke Mattilsynet fatte vedtaket?

Mattilsynet kan i forvaltningsvedtak, med hjemmel i § 33, forby aktivitet på samme måte som domstolen. Så hvorfor skal politi og domstol da bry seg med dette?
Forarbeidene til loven gir føring om at når det avdekkes grove overtredelser av loven, skal Mattilsynet anmelde forholdene til politiet. Det fremgår videre av kommentarene til § 33 at «Dersom det er aktuelt å anmelde forholdet med sikte på straffeforfølgning, bør Mattilsynet unnlate å treffe vedtak etter bestemmelsen.
I slike tilfeller bør vedtak fattes av domstolen i forbindelse med straffesaken.»

Det kan ofte ta tid å få en sak opp for retten, og andre saker blir henlagt av politiet. Mattilsynets oppgave er å ta vare på dyrene, og de kan ikke vente på den rettslige prosessen. Når vi anmelder en slik sak, vil vi derfor i praksis fatte vedtak om forbud mot aktivitet som skal gjelde inntil det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Dette er for å hindre at dyr lider i påvente av en avgjørelse (Kommentarutgaven s. 389).

Mattilsynet har mange virkemidler for å tvinge gjennom akseptabel dyrevelferd i et dyrehold. Vi vil håndtere saken forvaltningsmessig, med mindre vi utfra en veterinærfaglig vurdering finner saken så alvorlig at overtredelsen av loven er «grov». Når Mattilsynet med sin veterinærkompetanse vurderer at grove brudd har medført alvorlig lidelse for dyr, bør politi og påtalemyndighet etter vår vurdering legge dette til grunn. Så får det være opp til domstolen å ta endelig stilling til saken etter bevisføringen. Det gjelder også vurderinger knyttet til behovet for å nedlegge påstand om forbud mot aktivitet i en straffesak.

Spar tid – ta i mot hjelp

Mattilsynet har et internt register over alle personer som får forbud mot aktivitet i dom eller forvaltningsvedtak. Vi samler rettsavgjørelser og har kompetanse både veterinærfaglig og juridisk på dyrevelferdsregelverket. Så ta gjerne kontakt med oss dersom politi eller påtalemyndighet trenger bistand.

Siden loven ble vedtatt, har vi fattet vedtak om forbud mot aktivitet overfor 63 dyreeiere uten at det har vært knyttet til straffbare forhold. Vi har registrert 28 straffedommer, men flere av disse kan gjelde saker Mattilsynet ikke har vært involvert i. Det er få tingrettsdommer som ankes på dette feltet, derfor har Lovdata besluttet at også tingrettsdommer som gjelder dyrevelferdsloven, inntas. Men vi i Mattilsynet bidrar gjerne med å finne relevante avgjørelser.

Høyesterett Rt. 2009 s. 1595 har kun behandlet én sak etter dyrevelferdsloven. Her vurderer de at konsekvenser for dyr i form av påført lidelse og død alene er nok til å anse lovbruddet som grovt. Ellers er rettspraksis fra tidligere gjeldende dyrevernlov også relevant når det gjelder rettighetstap.

Vi har hatt noen sivile rettssaker der Mattilsynets vedtak om forbud har vært påstått ugyldig, uten at saksøker har nådd frem. I sivile dommer gir domstolen ofte grundige vurderinger av rettsreglene. Et eksempel på dette er en dom fra Hålogaland lagmannsrett 15.01.2014.  

Ellers kan Kommentarutgaven til loven anbefales, her finnes henvisning til mye rettspraksis og god hjelp til tolkning av bestemmelsene.

Dyrevelferdsloven §33 – Forbud mot aktiviteter omfattet av loven

Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre. Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd.


Sist oppdatert 22/12/2014