Har vi et politi for dyr i Norge?

Miljøkrim spurte assisterende tilsynsdirektør, Ole Fjetland i Mattilsynet:

dyrevelferd_intervju_katt_bur_bredde.jpg

Tekst/foto: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM / foto av vanstelt ku: Mattilsynet  //  inge.svae-grotli@politiet.no

Fra media og saker i rettsapparatet har det kommet for dagen en del stygge dyremishandlingssaker, og politiet har blitt kritisert for ikke å gjøre nok for etterforskning og oppfølging av dyrevelferd i Norge. Mattilsynet har for så vidt sagt seg enig i den kritikken og har kritisert politiet. Hva har den kritikken gått ut på?

– Samhandlingen med politiet og måten politiet følger opp sakene på er god i veldig mange tilfeller, men det varierer for mye fra sak til sak og fra sted til sted. Vi har vært kritiske til politiets vilje til å prioritere noen dyrevelferdssaker, men også til politiets kompetanse og vilje til sette seg inn i saksfeltet, altså rett og slett på kvaliteten på etterforskningen. Mattilsynet hadde gjerne sett det var større variasjon i straffepåstanden, og ikke minst at politi og påtalemyndighet benytter seg av hele spennet i de alvorligste sakene. Vi har etter hvert fått saker i retten hvor retten kommet frem til en domsslutning som har gått utover aktors påstand. Dette vitner om at politiet er i utakt med loven og alminnelige rettsoppfatninger på området. Det burde vært motsatt, altså at det var politi og påtalemyndighet som utviklet straffutmålingspraksis og fikk domstolen med seg.

Til beskrivelsen du gir av for lave straffepåstander, har ikke politi- og påtalemyndighet fått med seg den nye dyrevelferdsloven og utviklingen i rettsområdet?

– I mange tilfeller har det blitt bedre. Vi mener fremdeles at straffenivået legges for lavt i mange saker, men det er domstolen som fastsetter straffenivået – ikke Mattilsynet. Vi håper imidlertid at påtalemyndigheten kan bidra til at strengere straffer idømmes der forholdene ligger til grunn for det. Utfordringen har også ligget i å få politiet til å arbeide godt med sakene, og da mener vi både det faglige innholdet og hvilken prioritet sakene får. Så er vi veldig bevisst på at det alltid er to sider når man skal samhandle. Det er også viktig at vi i Mattilsynet er gode nok på det som politiet trenger, altså å levere og følge opp gode anmeldelser. Sammen har vi har et stort potensiale for å utrette mer dersom samhandlingen forbedres. Og hvis politiet er klare på hva de vil ha fra oss, og er villige til å prioritere sakene, vil vi strekke oss for å levere.

De sakene som har vært i media har gjerne knyttet seg til kjæledyr. Handler dyrevelferdskriminalitet bare om kjæledyr?

– Absolutt ikke. Dyrevelferd handler kanskje i størst grad om produksjonsdyr i landbruksnæringen, men også fiskeoppdrett og for dyr på andre områder Noen av sakene som gjelder produksjonsdyr er saker som kan gå i lang tid i tilsynssporet og bli veldig kompliserte før det blir aktuelt med evt. straffesak. Hvis sakene blir gamle uten at det blir tatt skikkelig tak i dem, er det verken er bra for dyrevelferden til de dyrene saken gjelder eller for behandlingen av saken som sådan.

– Vi har sett eksempler på saker hvor det kanskje er gitt et pålegg som ikke blir etterkommet som deretter har bygd seg opp over tid. Når vi så velger å anmelde saken, og den blir liggende hos politiet, gir dette svært dårlige signaler.

Hvilke virkemidler har dere i forkant av en anmeldelse som tilsynsorgan?

– Når vi først har bestemt oss for å anmelde, er det fordi vi har vurdert at saken egner seg for en straffereaksjon. Da er saken egentlig ute av våre hender når det gjelder oppfølging av den strafferettslige delen. Men vi følger alltid opp saken forvaltningsmessig, slik at vi sikrer dyrene saken gjelder. Før vi anmelder har vi vurdert alle virkemidler og sanksjonsmuligheter som Mattilsynet har, og som er ganske bredspektret. Vi anmelder kun de sakene der vi mener at det i tillegg til de virkemidlene vi iverksetter for å ivareta dyrevelferden er behov for å reagere med en straff mot dyreeier.

– Fra 1. juli 2014 har vi også fått hjemmel til å ta i bruk overtredelsesgebyr, og denne sanksjonsmuligheten har vi tatt i bruk nå for første gang for kort tid siden. Derfor vil Mattilsynet kun anmelde saker der det foreligger grov overtredelse av regelverket. Ved overtredelser vi ikke vurderer som grove, vil vi benytte overtredelsesgebyr. Fordi vi har mange virkemidler vi kan ta i bruk før vi vurderer anmeldelse, ønsker vi oss i større grad at politiet tar på alvor de alvorligste sakene vi velger å anmelde. I dag opplever vi i varierende grad at politiet ser hvor alvorlige sakene er og tar ballen videre.

vanstelt_ku_mattilsynet_dyrevelferd.jpgHvor mange saker anmelder Mattilsynet til politiet hvert år på landsbasis?

– Vi har anmeldt 40 saker i år hvorav 31 gjelder dyrevelferd. Nå er jo ikke desember ferdig enda, men det ser ut til å være nedgang i antall anmeldelser sammenlignet med 2013. I 2013 ble 60 saker anmeldt hvorav 47 gjaldt dyrevelferd.

Fører dere noen statistikk over de virkemidler dere tar i bruk i tilsynssporet?

– Ja, i vårt tilsynssystem har vi statistikk over virkemiddelbruken vår.

Er denne statistikken offentlig tilgjengelig?

– Den kommer til å være tilgjengelig. Vi har jobbet i mange år med å klare å få tilgjengelig statistikk som kan legges på nett, men så har det vært noen tekniske utfordringer som har forsinket det helet. Men nå er det like om hjørnet. Vi kommer sannsynligvis til å legge det ut kvartalsvis Vi ser også for oss at det kan være hensiktsmessig å sammenligne vår statistikk med politiets anmeldelsestatistikk. Når vi i dag blir spurt om hva vi gjør for dyrevelferd, så kan vi vise til våre tilsyn og virkemidler osv., men ikke alle anmeldelser blir del av denne statistikken. For å få helhetsbildet over hva som gjøres på dyrevelferdsområdet må man sammenholde vår statistikk med politiets anmeldelsesstatistikk på området. Det kunne vi tenke oss å gjøre, For våre to etater gjør mye mer for dyreverden enn det vi klarer å vise frem i dag – dette må vi være flinkere å fortelle omverden.

På ett eller annet tidspunkt i debatten om dyrevelferdskriminalitet, dukket kravet om «dyrepoliti» opp. Hva var det man egentlig så for seg når dette ønsket ble fremsatt?

– Det spurte vi i Mattilsynet oss også, når ønsket ble fremsatt, og vi har gått inn i debatten om dyrepoliti med mål om å finne ut hva dette er for noe. Finnes det eksempler på eksisterende ordninger som vi kan vurdere? og hva slags erfaringer er det med disse ordningene. Egentlig fikk vi ikke noe svar på disse spørsmålene. Det ble referert til animal police i USA, - men rettssystemet og samfunnsstruktur i USAer veldig, veldig forskjellig fra vår og ikke egnet til sammenligning. Etter litt ryddejobb var det «Djurpolisen» i Stockholm, som meldte seg som det mest konkrete. Vi inviterte Djurpolisen til å holde innlegg på våre dyrevelferdsevenement på Litteraturhuset der de fortalte om sin aktivitet. Fra innlegget skjønte vi at grensesnittet mellom tilsyn og politi var annerledes i Sverige, men i hovedsak var «Djurpolisen»:

  1. politiets måte å håndtere sitt ansvar for dyrevelferd, og
  2. det var ikke alle steder at dette fantes, Stockholm og noen andre byer.

Da opplevde vi at vi en del ting på plass for vår egen del. Du kan egentlig si at kravet om et dyrepoliti egentlig var feiladressert når det var adressert til oss. I utgangspunktet er det politiet i Norge som eventuelt bør se hen til politiets organisering i Sverige på dyrevelferdsområdet.

Nå opplever vi også at debatten har blitt mer saklig og rettet dit den skal. Mange har oppfattet Mattilsynet som det egentlige politiet» i disse sakene, inspektøren som er ute og gjør tilsyn, og av og til må gjøre inngripende beslutninger (hvor vi da får bistand fra politiet) Uansett har vi dekning for å si at Mattilsynet og politiet til sammen utgjør et dyrepoliti i dag. Inspektøren som er der ute fatter vedtakene. Men vi får god operativ assistanse av politiet når vi er ute på slike oppdrag, og på det området fungerer samhandlingen godt.

Ja, for politiet kan ha ulike roller her, både operativ bistand ved tilsyn og etterforskning/iretteføring av straffbare handlinger.

Trenger Mattilsynet ofte operativ hjelp og bistand ved utføring av tilsyn?

Vi trenger bistand fra politiet med jevne mellomrom, når de vi skal på tilsyn hos ikke vil slippe oss inn. Selv om vi har lovlig rett til adgang til alle steder hvor dyr holdes, har vi har ikke hjemmel til å tvinge oss inn. Da ber vi om assistanse, og får det. På dette området er vi godt fornøyd med politiet. Vi kommer ofte i kontakt med folk som vi ikke føler oss trygge på og har også har medarbeidere som har måttet gå med voldsalarm – da er det godt å vite at politiet stiller opp.

I lys av den kritikken som for så vidt ble fremsatt fra opinionen og dyrevernorganisasjoner og hvor dere også var inne i bildet, hvordan opplever du at politiet og påtalemyndigheten har møtt den kritikken?

Vi føler nok at vi har sittet litt alene rent mediemessig i dyrepoliti-sake., Selv om det jo snakk om politiet sine oppgaver, sitter vi likevel og svarer for den kritikken. Vi ønsker politiet på banen. Vi tror politiet har mye å være stolt av og sammen har vi jo veldig mye å vise til, så det gjør oss jo svakere når politiet er såpass lite til stede i den offentlige debatten. Lokalt er det også veldig mange folk i politiet som er gode i media og forteller om saker de er inne i. I det siste har vi også sett en tydeligere holdning for eksempel i dyremishandlingssaker - det synes vi er positivt.

Du nevnte at det er utsikter til bedring?!

I diskusjonene om dyrepoliti fremmet vi forslag om et pilot-prosjekt tilsvarende det svenske dyrepolitiet. Altså, at det var en egen enhet for eksempel i Oslo som hadde folk som jobbet spesielt med dyrevelferd som var kontaktpersoner for det lokale Mattilsynet. Så vurderte politiet at de heller ville ha lokale kontaktpersoner (miljøkoordinatorene) som hadde ansvar for dyrevelferd og som hadde kompetanse på dyrevelferd som kunne være kontakt mot Mattilsynet.

Vi synes at det var en veldig god løsning. Istedenfor en pilot ett sted kan vi få øke det generelle samarbeidet over hele landet. Mattilsynet er organisert med sterke lokale enheter og ressurser ute, og da er en slik modell hensiktsmessig for oss. Et sterkt lokalt samarbeid er det vi trenger. Når vi nå skal vi avholde et eget seminar i januar 2015 om dyrevelferdskriminalitet, der lokale politikamre og Mattilsynet skal møtes for å diskutere hvordan samhandlingen skal bli bedre, tror vi dyrevelferdsarbeidet vil styrkes. Seminaret blir på mange måter startskuddet for en tettere kontakt lokalt, som vi da kan følge opp både sentralt og lokalt senere. I tillegg til faglige innlegg Er det dette samarbeidet vi ønsker å diskutere på Gardermoen Dette ser vi frem til og programmet ser veldig spennende ut. Vi håper på solid deltagelse både fra Mattilsynet og politiet. I Mattilsynet er det mange som ser frem til seminaret med stor glede.

Hvordan ser du ØKOKRIMs rolle i forhold til bekjempelsen av dyrevelferdskriminalitet?

Vi opplever at politiet er en organisasjon i omstilling hvor man ikke har landet helt hvor alt skal være. Vi opplever imidlertid at ØKOKRIM nå har fått og tatt et tydeligere nasjonalt ansvar, og det er vi glade for. Da har vi en adressat for videre arbeid og vi ser frem til det videre samarbeidet.
Hva er det viktigste du vil skal komme ut av det fagseminaret som skal holdes i januar?

Først vil jeg få understreke at Mattilsynet nå er meget godt fornøyd med å få dette seminaret på plass. I likhet med politiet vet vi hva det er å ha mange oppgaver og oppleve alle drar i deg fra alle kanter. Vi er ydmyke for ressurssituasjonen som politiet er i, og nettopp derfor er det viktig at vi jobber effektivt sammen. Jeg tror vi kan komme veldig langt en styrket dialog og god samhandling om de riktige sakene – uten at alle nødvendigvis skal bruke mer tid på dyrevelferd.

Målet med seminaret blir derfor å etablere lokale møteplasser hvor politiet og Mattilsynet skal videreutvikle og forbedre sine samhandlinger sånn at vi blir effektive i dyrevelferdsarbeidet.


Sist oppdatert 22/12/2014