Kongeørn på viltkamera

Nylig ble en mann fra Sørlandet dømt i Gulating lagmannsrett for å ha tatt et havørnegg fra et reir i Dalane. Saken er ikke rettskraftig. De var to om dette, og den andre vedtok sin dom fra Dalane tingrett. I en annen pågående sak i Dalane ble det funnet en havørn og en kongeørn i en fryseboks hjemme hos en mann i jegermiljøet. Begge fuglene ble felt ulovlig. Da vi fikk en henvendelse fra ØKOKRIM om det kunne være aktuelt med et overvåkingsprosjekt av en kongeørnlokalitet, var det ikke vanskelig å svare ja.

kongeorn_bredde_fugl.jpg

Tekst/foto: miljøkoordinator Asbjørn Vigane, Rogaland politidistrikt  /  asbjorn.vigane@politiet.no

Bakgrunn

Bakgrunnen for saken er at Statens naturoppsyn (SNO) har områder fordelt over hele landet hvor kongeørn overvåkes. Dette er områder med stor tetthet av kongeørn, og ett av dem ligger i Lund kommune. Over mange år har kongeørn blitt overvåket, og de siste årene ble det gjort observasjoner som førte til mistanke om miljøkriminalitet. Et kongeørnpar som vanligvis får flere unger enn gjennomsnittet, hadde avbrutt hekking i 2012 og 2013.

Da det i tillegg ble observert spor i snøen som førte til kanten like over reiret i hekkeperioden, og ørna avbrøt hekkingen i de dagene sporene ble laget, var det skjellig grunn til mistanke om en bevisst forstyrrelse. Lokaliteten er godt kjent, men selve reiret er svært vanskelig tilgjengelig.

Hva gjør vi?

Hans Tore Høviskeland fra ØKOKRIM, Arild Pfaff fra SNO og Toralf Tysse møtte lokalt politi til et møte på lensmannskontoret på Moi. Tysse er den som har overvåket lokaliteten, og han ga en grundig presentasjon av reirets historikk. Han fortalte også om sporene
i snøen han hadde tegnet inn på et kart. Sporene viste at to personer tok seg inn til toppen av bergveggen, som inneholder flere ulike reir brukt av kongeørnparet, og frem til kanten loddrett over det reiret som ble brukt i 2013. I dagene før lå ørnen på reiret, men i løpet av de dagene sporene ble avsatt, ble hekkingen avbrutt uten at det lå noen egg igjen i reiret.

Deretter dro vi ut på befaring. Hensikten var å klarlegge hvilke muligheter som fantes for å overvåke området. Det ble tidlig snakk om å bruke viltkamera i kombinasjon med manuell overvåking.

Kongeørn har vanligvis flere reir de veksler på å bruke i sitt territorium. Vi fikk se at dette paret hadde fem ulike reir, alle plassert i en bratt fjellvegg. Ett av reirene ble brukt nesten annethvert år, mens de andre ble vekslet på. Det var ukjent hvilket reir dette paret ville velge å bruke i 2014.

Vi fant at området var egnet for bruk av viltkamera, og at politiet i tillegg skulle være spesielt oppmerksomme på biler og personer i området.

Samme dag ble det opprettet en sak, og det ble sendt begjæring til tingretten om tillatelse til skjult fjernsynsovervåking etter straffeprosessloven § 202a. Det går en merket sti inn i det aktuelle området, men kameraene skulle plasseres på en slik måte at det kun var personer som var på vei ned i reiret som ville bli fotografert. Rettens kjennelse gav oss lov til å ha kamera ute i fire uker, noe som ble forlenget med nye fire uker da den første perioden gikk ut.

SNO gikk til innkjøp av to viltkamera med MMS-funksjon. Slike kamera har svært god batterikapasitet og kan stå ute i mange uker uten tilsyn. Dersom det er bevegelse foran kameraet, blir det tatt et bilde som sendes umiddelbart til utvalgte telefonnumre. Vi valgte telefonnumrene til den lokale lensmannen og en etterforskingsleder som bor i det samme området. Disse la også en plan for hvem som skulle foreta seg hva dersom de mottok et bilde av personer på vei ned i ørnereiret.

SNO skrev i tillegg kontrakt med en lokal fjellklatrer som skulle utplassere og senere hente inn kameraene. For å unngå forstyrrelser var det viktig å sette ut kameraene tidlig, derfor ble de satt ut tre uker før ørnene vanligvis går til hekking. Det ble satset på to av de fem reirene. Det gjaldt hovedreiret og ett av de andre reirene hvor det kunne se ut som om det var påbegynt litt oppussing av eksisterende konstruksjon.

Et viktig moment er plasseringen av slike viltkamera. Dersom det er strå eller busker foran et kamera som vaier i vinden, vil dette kunne trigge kameraet til å ta bilder og sende dem til mottakeren. Dersom plasseringen er feil og det er mye bevegelse, kan det medføre svært mange bilder av strå og busker.

Alt kom på plass, og det var bare å vente på hovedrolleinnehaverne. Ville de gå til hekking, og i så fall i hvilket reir? Dersom de valgte ett av de andre reirene, ville innsatsen med å sette ut kameraer være til liten nytte.

Nå viste det seg at hekking ble påbegynt, men ikke i noen av de reirene vi hadde plassert kamera ved. Kongeørnene hadde ikke valgt ett av de andre tre reirene heller. De hadde laget et nytt reir – et sjette reir – som var plassert i en nesten loddrett linje under det vi kalte for hovedreiret. Etter litt vurdering kom vi fram til at det ikke ville være mulig å ta seg ned til dette reiret uten å passere ett av kameraene som var plassert lenger opp i veggen. Litt flaks er det lov å ha.

I tillegg til overvåking ved hjelp av kamera ble det satt i gang mer tradisjonell overvåking. Lokalt politi holdt et ekstra øye med hva som rørte seg i området i forbindelse med patruljering. Og når en først hadde kongeørn i bakhodet, så ble det lagt inn flere andre kongeørnterritorier i løpet av patruljene, hvor en holdt et ekstra øye med hvem som beveget seg langs veien og i terrenget.

Det var noen dager med vind hvor det ene kameraet reagerte på bevegelse og sendte bilder uten annet innhold enn utsikten. Dette er frustrerende, men noen slike falske alarmer er det vanskelig å unngå.

Resultat

Det kom aldri noen som forsøkte å ta seg ned i reiret. Kongeørnene fikk to unger, noe som er meget bra. Også i de andre territoriene som ble holdt under oppsikt, kom det flere unger enn vanlig. Selv om det hadde vært en suksess å få tatt eventuelle gjerningsmenn på fersk gjerning, var det også en suksess at så mange unger fløy ut av reirene.

Vi fikk prøvd ut viltkamera som metode. Kombinert med ordinær patruljevirksomhet ble et objekt holdt under oppsikt på en måte som ville vært svært ressurskrevende uten kamera. Samarbeidet med SNO fungerte veldig godt, og erfaringen vi har gjort, tilsier at dette bør gjentas dersom forutsetningene er tilstede.

Kameraene ble ikke hentet ned igjen før ungene var voksne og hadde forlatt reiret. Det ene kameraet var da fortsatt ikke tomt for batteri.

Fakta om kongeørn
  • Kongeørn er en fugleart i haukefamilien. Det er vår nest største rovfugl etter havørn og utgjør også en egen slekt Aquila.
  • Hunnfuglen er størst og har et vingespenn på opptil 2,24 meter (norsk mål). Vekten når maksimum om vinteren, med største kjente norske vekt 6670 gram.
  • Ungfuglen er mørkebrun med hvite partier under vingene, og hvit hale med mørkt endebånd. Den får fullvoksen drakt etter 4–5 år og blir da nokså ensfarget gyllenbrun med gulbrun isse og nakke og ingen hvite partier. Kjønnsmoden ca. 4 år gammel.
  • Oppdelt i flere underarter hekker den i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge hekker kongeørnen fra heitraktene i Agder til Øst-Finnmark.

Kilde: Store norske leksikon

 


Sist oppdatert 22/12/2014