Notatteknikk i avhør

I Storbritannia benytter man en egen notatteknikk ved lyd-/bildeavhør. Dette er en enkel teknikk som kan ha store fordeler også for norsk politi. Teknikken går i korthet ut på at man noterer i et tankekart, noe som gir en helt annen oversikt enn tradisjonelle notater.

sakkyndighet_skrive_bredde.jpg

Tekst: Politifaglærer Rune Christian Johnsen, Politihøgskolen i Oslo  //  rune.christian.johnsen@politiet.no

Bakgrunn

Penn og papir er sentrale hjelpemidler i politiarbeid. Man tar notater i bilen, på åsteder, i samtaler med operasjonssentralen og i forbindelse med avhør.

Det mest vanlige er å notere slik man er vant til å lese og skrive – på linjer fra venstre mot høyre, nedover arket. Når mengden av informasjon øker, blir notatet langt. Da kan det være en utfordring å finne igjen deler av informasjonen.

I Storbritannia har man utviklet et eget system for å ta notater i avhør. En pensjonert britisk politietterforsker, Kerry Marlow, har vært på Politihøgskolen og gitt oss en meget interessant innføring i denne teknikken, som i stor grad benyttes ved lyd-/bildeavhør i Storbritannia.

Dette systemet kan enkelt innføres også ved politiavhør i Norge.

Fordeler

Det er flere fordeler ved å innføre denne notatteknikken:

  • kortere disposisjon
  • fokus på hva som er formålet med
  • avhøret
  • redusert bruk av lukkede og ledende spørsmål
  • bedre oversikt for avhører
  • mer detaljert informasjon
  • klarere kronologisk rekkefølge
  • klarere nøkkelinformasjon

I tillegg vil avhøreren oppdage at det blir:

  • lettere å oppsummere større mengder med informasjon
  • lettere å unngå å spørre om det samme to ganger
  • bedre struktur på på lyd-/bildeopptak
  • bedre struktur på avhørsrapporten

Under et avhør innhenter etterforskeren informasjon som den avhørte sitter med. Det er en utfordring å hente ut den informasjonen som er vesentlig for politiet, påtalemyndigheten og domstolen. I for stor grad samler vi informasjon som vi ikke trenger eller som vi ikke kan bruke, og dette gjenspeiler seg i rapportene. Mange avhørsrapporter inneholder uvesentligheter og gjentakelser fremfor utdypninger, presiseringer og spesifiseringer. Vi har mye å hente på å stille oss selv følgende spørsmål:

  • Hva er formålet med dette avhøret?
  • Hva slags informasjon får jeg fra den jeg avhører?

Bevis- og etterforskingsinformasjon. For etterforskeren er det viktig å være klar over skillet mellom bevisinformasjon og etterforskingsinformasjon. Vi kan bryte informasjonen ned i følgende fire hovedkomponenter:

  • Personer: fornærmet, vitne og mistenkt
  • Sted/lokasjon: før, under og etter hendelsen
  • Handlingsdetaljer: fysisk, verbalt, tanker, objekt (kronologisk)
  • Tid: før, under og etter hendelsen

I tillegg snakker vi om en bevismessig tidsramme. Selve bevisdelen i avhøret vil alltid bestå av en historie, en handling. Et godt avhør klarer å få frem denne handlingen innenfor en avgrenset bevismessig tidsramme, detaljert nok til at den dekker én eller flere handlingsbeskrivelser (normer) i straffebestemmelsen(e). Bevisdelen skal belyse hva den avhørte kan si om subjektive og objektive vilkår for straff.

notetaker_figur.jpg

«The Note taker»: (Fig. 1) Man fører stikkordene slik nummerrekken står. På denne måten er det mulig å se hvilke deler av forklaringen som er mangelfulle og som bør sonderes. Man får også en god oversikt over hva som er bevisinformasjon og hva som er etterforsking. Man oppsummerer ved å gå runden fra 1 til 17. Nye opplysninger fra sondering fører man inn på den linjen hvor informasjonen mangler (f.eks. på stikkord 10 – 10a, 10b, 10c osv). Sonderingstemaet introduseres slik: «Du sa at [10] – si mer om det, er du snill, så detaljert som mulig.» Dette kan gi a, b og c. Oppsummér a, b og c før du introduserer neste sonderingstema.

Kommunikasjon og tilstedeværelse

Notatteknikken hjelper avhøreren med å fokusere på det som blir sagt, heller enn på sin egen disposisjon eller sitt eget spørsmål. Man tar direkte tak i det den avhørte har sagt, og går videre med det. Dermed holder man vedkommende i tankerekken, noe som gjør det lettere å få fram mer detaljert informasjon. Hvis du som etterforsker ikke klarer å se for deg hendelsesforløpet, er beskrivelsen ikke detaljert og nøyaktig nok.

I avhøret er det viktig å skille mellom handling og beskrivelser. Unngå å få beskrivelser før du har gjort deg ferdig med handlingsforløpet. Altfor ofte avbryter etterforskeren den avhørtes naturlige, kronologiske fremstilling av handlingen ved å be om en beskrivelse av personer eller gjenstander som dukker opp i forklaringen. Dette virker forstyrrende for kommunikasjonen mellom avhøreren og den som blir avhørt. Den som forteller, befinner seg i handlingsforløpet mentalt sett, og vil miste tråden ved å bli avbrutt og bedt om å beskrive en gjenstand. Beskrivelsene tar vi heller etter at vi har fått tilstrekkelig informasjon om selve hendelsen.

Husk at handlingsforløpet er bevisinformasjon, mens beskrivelsene for det meste er etterforskingsinformasjon.

Etterforskingen skal styres av den avhørtes forklaring. Ut ifra det skal påstander og informasjon sjekkes og enten avkreftes eller bekreftes.

Skjematisk beskrivelse av notatteknikken

Enkelt forklart tegner du en sirkel midt på et ark. Den som avhøres, forklarer seg, og du noterer først stikkord rett over sirkelen, klokken tolv. Du lager så en forbindelseslinje til neste stikkord, som du skriver over det første, fortsatt klokken tolv. Når det blir et naturlig stopp (avsnitt) i forklaringen, starter du på en ny forbindelseslinje til høyre for den første. Slik går du «rundt klokka». Ved en omfattende og lang forklaring kan du gjerne begynne på et nytt ark. Skjematisk vil det første arket med notater se ut som figuren over.

Notatteknikken brukt i avhøret

Etter kontaktetableringen tar du opp avhørtes personalia. Deretter gjennomgår du formalia. Den videre gangen i avhøret forløper seg slik:

  • Introdusér fri forklaring.
  • La den avhørte forklare seg fritt.
  • Notér ved hjelp av notatteknikken du har lært.
  • Når avhørte er ferdig, oppsummerer du ved hjelp av notatene. Rettelser og tilføyelser vil kunne komme.
  • Nå begynner sonderingsfasen. Først sonderer vi med utgangspunkt i det den avhørte har sagt i sin første, frie, sammenhengende forklaring. Det første sonderingstemaet introduseres ved å vise til det den avhørte sa i sin forklaring (se fig. 1). Slik går man i dybden og bredden på alle aktuelle, relevante emner fra forklaringen. Her skal man først ta tak
  • i handlinger og få dem utdypet. Deretter går man over til beskrivelsene.
  • Når man har «gått hele runden», starter man med de forhåndsplanlagte sonderingstemaene som man har tegnet ned på disposisjonen.
  • Hver sonderingsrunde oppsummeres før et nytt sonderingstema introduseres. Vi gjør oss ferdige med sonderingene omkring handlinger og tar, som tidligere nevnt, person- og gjenstandsbeskrivelser til slutt.

Avslutning

Notatene danner et tankekart som gir en god fremstilling av hendelsen, med en tydelig kronologi.

I Storbritannia meldes det om at denne måten å notere på, gir en bedre struktur i lyd-/bildeavhøret. Man får tidlig kontroll på om man har «tømt» de aktuelle sonderingstemaene, og det blir enklere å se om man har fått med sentrale klokkeslett og tidfestinger.

Ved Politihøgskolen har vi begynt å undervise i notatteknikken for studentene som går på Bachelor 3, avgangsstudentene. Vi ønsker å utvikle teknikken og gjøre den tilgjengelig og anvendelig for norske etterforskere. Foreløpig har politihøgskolen laget en nettleksjon som det er mulig å få tilgang til ved henvendelse til Politihøgskolen i Oslo.

 


Sist oppdatert 19/12/2014