Portrett: justisminister Anundsen

Justisminister Anundsen om alvorlig miljøkriminalitet

anundsen_justisminister_bredde_2.jpg

Tekst: politiadvokat Inge Svae-Grotli, ØKOKRIM (inge.svae-grotli@politiet.no) /  Foto: rådgiver Lillian Nordby Øktner, ØKOKRIM

Ikrafttredelse av ny straffelov vil ha stor betydning for anvendelsen av nye og sentrale lover mot miljøkriminalitet. Vil vi kunne ta i bruk ny straffelov som et verktøy fra 2015?

Den opprinnelige planen var 2018–2019, kanskje til og med 2020. For et år siden løftet jeg hele problemstillingen ut av Merverdiprogrammet, fordi jeg mener det rent demokratisk er fullstendig uakseptabelt at Stortinget vedtar lover som regjeringen lar være å iverksette fordi datasystemene ikke er gode nok. Så nå jobber Politidirektoratet med dette. Datasystemet skal håndtere både den gamle og den nye straffeloven, og det er krevende å få til. I løpet av et snaut år skal vi klare å sette i kraft den nye straffeloven, mange år før det som var den forrige regjeringens plan. Her skjer det altså et stort løft, både rent strafferettslig, men også for demokratiet.

Når vil du anslå at loven trer i kraft?

Ganske raskt, når både teknikk og opplæring er på plass. Det er satt av budsjettmidler til gjennomføringen i 2015, og så vil loven tre i kraft så raskt som mulig etter at det tekniske arbeidet er ferdig.

Men planen er fortsatt 2015?

Ja, antagelig sensommer eller høst 2015. Vi ligger an til at det skal gå bra.

I vårt arbeid ser vi at alvorlig miljøkriminalitet ofte er sterkt økonomisk motivert, og at lovbrudd begås for å skape konkurransefortrinn på bekostning av lovlydige aktører, f.eks. i arbeidsmarkedet eller i industrien. Hvordan ser departementet på etterforskningen av alvorlig miljøkriminalitet i forhold til satsningen på å bekjempe økonomisk kriminalitet mer generelt?

Det er egentlig et ganske stort spørsmål, for som du sier, henger ofte disse to kriminalitetstypene sammen, og de utføres ofte av organiserte miljøer. Det er viktig med en samlet innsats og et felles fokus mot organisert kriminalitet. Noe av det arbeidet hemmes nok i dag ved at vi har politidistrikter som ikke er robuste nok til å håndtere samarbeidet, og som heller ikke håndterer etterforskningen av alvorlig miljøkriminalitet godt nok. Det er stor forskjell på de 27 politidistriktene våre, fra de største til de minste. Derfor jobber vi nå med politireformen, hvor det å etablere robuste fagmiljøer innenfor de ulike etterforskningstemaene står sentralt. Det er en viktig forutsetning for at hele politireformen skal lykkes.

Det er for så vidt ikke lett å si at alt skal bli bedre med ny reform, men jeg har tro på at veldig mye kommer til å bli langt bedre enn i dag, særlig innenfor litt spesielle kriminalitetsområder som kanskje ikke alle ser på som så veldig alvorlige. Miljøkriminalitet kan imidlertid være veldig alvorlig og ha store konsekvenser for miljøet, men også for annen type kriminalitet. Arbeidslivskriminalitet er, som du nevner, ofte kombinert med miljøkriminalitet. Regjeringen satser nå veldig sterkt på å avsløre mer arbeidslivskriminalitet ved en satsning med 28 millioner kroner i budsjettet for 2015. Målsetningen er å etablere et tverrfaglig samarbeid i kampen mot arbeidslivskriminalitet. I den forbindelse er det også naturlig å se på en del av den kriminelle virksomheten som berører miljøet, for eksempel dumping av forurenset masse.

Vi ser at ved å avdekke miljøkriminalitet, avdekker vi også annen type kriminalitet, økonomiske motiver og det bakenforliggende systemet.

Der er viktig med et samarbeid mellom fagmiljøene som kan fungere som innfallsvinkel eller inngangsport til å avsløre enda større kriminalitet. Men det er også et generelt bilde du ser. Kriminaliteten blir stadig mer kompleks, alt henger mer og mer sammen, kriminelle miljøer får tilgang til legale selskaper og driver virksomhet som er delvis legal, delvis illegal. Det gjør etterforskningsbildet ekstremt komplisert. Derfor er vi nødt til å se sammenhengene og samarbeide, uavhengig av hvilket fagmiljø en kommer fra, for å ta dem som begår alvorlig økonomisk motivert og miljørelatert kriminalitet. Og det er særlig den alvorlige miljøkriminaliteten det er viktig å ha fokus på.

Vi som arbeider med det, kan oppleve at miljøkriminalitet oppfattes som noe annet, lavere prioritert enn tradisjonell økonomisk kriminalitet, mens områdene kanskje egentlig er «hver sin side av samme mynt»?

Ja, og det går også frem av organiseringen av særorganene. ØKOKRIM har ansvar for både miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet, så det nasjonale miljøet er skrudd sammen slik at én instans skal ha ansvar for begge deler. Når politidistriktene organiseres, går det også an å vurdere hvordan innsatsen mot miljøkriminalitet, organisert kriminalitet og arbeidsmarkedskriminalitet kan samles og så finne en løsning som gjør at en får best utnyttet de ressursene en faktisk har.

Videre er det nok også stor forskjell på hvor og hvordan den alvorlige miljøkriminaliteten begås. For eksempel står profittmotivet sterkt når farlig avfall dumpes for å unngå kostnader, eller når noen tjener penger på å ta i mot ulovlig avfall, med de enorme konsekvensene det har. Det er viktig å følge opp slike saker. I andre utfordrende saker blir seriøse aktører utkonkurrert av aktører som bryter loven og begår miljøkriminalitet. Så det har store samfunnsøkonomiske konsekvenser når en ser miljøkriminalitet sammen med hva som faktisk er motivet for kriminaliteten.

anundsen_justisminister_3.jpgPolitidirektoratet har i sin evaluering av miljøkoordinatorrollen konkludert med at politiets arbeid mot miljøkriminalitet er organisert utenfor den ordinære linjen, utenfor ledelsens styringsdialog og uten måltall for arbeidet. Kriminalitetsstatistikken på miljøkrimområdet har også hatt store feil og mangler, samtidig som etterforskning av alvorlig miljøkriminalitet er ett av de prioriterte områdene i Riksadvokatens prioriteringsrundskriv. Hvordan ser departementet for seg at politiets og påtalemyndighetens arbeid mot miljøkriminalitet bør organiseres fremover?

Det er for så vidt ikke departementet som skal bestemme organiseringen, men i evalueringen får jo dagens organisering ganske hard medfart, så derfor er evalueringen viktig. Videre tror jeg det er vanskelig å få på plass en ny organisering kort tid før vi får en ny politireform. Vi skrur norsk politi sammen på en helt ny måte, med mer robuste fagmiljøer, hvor vi kan tenke annerledes – de ulike etterforskningsområdene blir styrket.

Jeg tror en ny organisering også vil føre til felles ressursutnyttelse på tvers av fagmiljøer og styrking av selve etterforskningsmiljøet. Noen politidistrikter vil sikkert prioritere området høyere fordi de ser sammenhenger med annen type kriminalitet. Det vil nok være noe ulik organisering i de ulike politidistriktene fordi størrelsen på utfordringene varierer. Uansett vil de nye politidistriktene geografisk ramme inn et mye større område enn de gjør i dag, og det betyr også at ressursene blir mer fleksible.

Innenfor de nye distriktene vil det være politimesterens ansvar å organisere arbeidet slik at vi får effekt av ressursinnsatsen. Evalueringen av miljøkoordinatorollen viser at det i dag ikke er samsvar mellom den nasjonale prioriteringen og det som kan leveres lokalt. Det er en utfordring. Videre løses ikke utfordringene av omorganisering alene, vi jobber også på ressurssiden. I statsbudsjettet gjør vi for eksempel et gedigent løft for å få 50 nye påtalejurister og 12 nye statsadvokater. På den måten setter vi inn ressurser som gjør det enklere og mer robust å gå etter all type kriminalitet, også alvorlig miljøkriminalitet.

Vil de varslede jurist- og etterforskningsstillingene øremerkes særskilte oppgaver og områder, eller vil tilnærmingen være mer generell?

Jeg er veldig opptatt av at departementet ikke skal detaljstyre politiet i for stor grad, for politidistriktene er forskjellige, og visse modeller virker bedre noen steder enn andre. Så det er POD som foretar den konkrete fordelingen av ressurser, både for nye politistillinger og for juriststillingene. Resultatet vil nok bli en fordeling ut fra flere ulike kriterier.

Det er også viktig at vi ikke tildeler ressurser til dem som er dårligst i klassen, og på den måten «belønner» lav produksjon, mens de som allerede har høy produksjon «taper» på tildelingen.

Det er mange hensyn som skal tas, men dette er 50 nye politijurister som skal inn i både eksisterende og etter hvert ny struktur, og som virkelig vil styrke etterforskningsmiljøene. Vi har vel nå ca. 740-750 politijurister i politiet, så dette er et gedigent løft.

anundsen_justisminister_miljo_intervju_bredde.jpg

Ja, det er en viktig og positiv økning i antall stillinger!

Ja. Og det betyr også at vi får en helt annen robusthet i muligheten til etterforskning. Behovet for spesialfaglig kompetanse har nok også vært noe av utfordringen på miljøkriminalitetsområdet. Det er ikke lett å gå rett inn i en sånn type etterforskning uten å ha ganske god kunnskap, antar jeg. Dette har jo også materialisert seg i videreutdanningsopplegget til PHS. Det blir viktig å satse på kompetansebygging for å få kompetente og robuste miljøer.
Videre er det heller ikke sikkert at alle som jobber mot miljøkriminalitet, må være politifaglig eller juridisk utdannet. Også andre faggrupper kan være interessante å trekke inn i slike etterforskningsgrupper.

Ja, i ØKOKRIM jobber biologer, kjemikere og økonomer tverrfaglig sammen med politi og jurister for å bekjempe miljøkriminalitet.

Noen av de store politidistriktene kan nok etter hvert adoptere deler av den arbeidsmetodikken, slik at de også blir robuste i sin håndtering av dette kriminalitetsområdet. ØKOKRIMs kapasitet er begrenset, og dere vil aldri kunne ta på dere alle miljøsakene som egentlig burde vært fulgt opp og etterforsket ute i politidistriktene.

I forlengelsen av det det du beskriver her, så er en av ØKOKRIMs hovedstrategipunkter å bidra med et nasjonalt fagansvar. Vi ser at når vi tar inn de vanskelige og prinsipielle sakene, kan vi samtidig bidra med kompetanseoverføring tilbake til de lokale politidistriktene. Hvordan ser du ØKOKRIMs rolle og bidrag overfor distriktene på noe lengre sikt?

Det er to svar på det. For det første er det viktig at ØKOKRIM bidrar med den kompetansen de har overfor politidistriktene så langt det er mulig, også for å styrke lokalpolitiets etterforskningsevne innenfor miljøkriminalitet. For det andre er det, i oppfølgingen av politireformen, naturlig at vi ser på alle særorganene og organiseringen av særorganene i forhold til politidistriktene. Dette er i veldig liten grad berørt i politianalysen, men jeg tror det er nødvendig med en slik gjennomgang for å vurdere om vi kan organisere distrikter og særorgan slik at vi får et enda sterkere, samlet fokus. Det gjelder generelt for alle særorganene at vi må ha en slik gjennomgang for å finne ressurseffektive arbeidsordninger. Det tror jeg også blir enklere å få til med mer robuste fagmiljøer i politidistriktene enn vi har i dag. I dag er det veldig stor forskjell på robustheten i de minste politidistriktene, for eksempel i Sogn og Fjordane eller i Øst-Finnmark, sammenlignet med Oslo. Dette er forskjeller i politidistriktenes evne til å håndtere særlig alvorlig miljøkriminalitet, hvor de trenger spesialkompetanse. I flere saker som kanskje er for «små» for ØKOKRIM, så vil det ofte glippe i dag. Det er ikke noen god situasjon.

Nei, det kan være uheldig. Riksadvokaten har også påpekt at særorganene i rimelig grad klarer å løfte de større sakene de er i befatning med, mens politidistriktene for ofte går etter mindre alvorlig og «enklere» kriminalitet mens større og komplekse saker blir liggende. Da oppstår et mellomsjikt som sjeldnere blir fulgt opp. Det er neppe egnet til å skape god allmennprevensjon?

anundsen_justisminister_2.jpgNei, det er det det definitivt ikke, men det er slik det er i dag. Er du en liten kjeltring, så blir du tatt, er du en stor kjeltring, så blir du tatt, men er du mellomstor, så slipper du unna. Og det er antagelig flest av den siste typen.

I dette bildet finnes eksempler på at mindre overtredelser kan indikere og avsløre større og langt alvorligere bakenforliggende kriminell virksomhet. Lime-saken kan være et slikt eksempel, uten at vi skal gå inn på pågående saker?

Saken viser at kriminaliteten blir mer kompleks. Og selv om vi ikke vet utfallet av etterforskningen, kan den komme til å bekrefte at det skjer grumsete ting innenfor en i utgangspunktet legal virksomhet. Det er et utviklingstrekk i kriminaliteten som vi må ta på alvor.

Miljøkriminalitet dekker mange spesialområder med ulike forvaltningstilsyn og -organer som blant annet overvåker at miljøregelverket følges. De alvorligste sakene bør tilsynene overlate til politiet, men er norsk politi- og påtalemyndighet rustet til å samarbeide med tilsynsorganene i tilstrekkelig grad?

Jeg tror nok de er rustet for det, spørsmålet er egentlig om de bruker virkemidlene godt nok, om politiet samarbeider nært nok med de øvrige kontrolletatene og hva slags saker som ender opp med politietterforskning og hva som følger i forvaltningssporet. Jeg tror det er nødvendig å vurdere den grensen og være veldig tydelig i samarbeidet. Jeg tror det er vilje til å lykkes.

En del av forvaltningssakene har ganske høye gebyrmuligheter, og en reaksjon i forvaltningssporet kan ofte ramme minst like hardt som en eventuell forfølgelse i straffesystemet. Så å velge de riktige sakene til straffeforfølgelse blir viktig framover. Jeg tror også det er viktig at en i større grad gjennomfører felles tilsyn, felles oppfølging og arbeidsfordeling i konkrete saker. På flere områder fungerer dette allerede veldig bra, på andre mindre bra. Men det å ha et ryddig og godt forhold til forvaltningssporet i miljøsakene er veldig viktig. Saker kan gå begge veier, og da er det viktig å ha et så nært forhold at en faktisk kan fordele dem på en ryddig og grei måte.

I tillegg til gebyr har forvaltningen også andre virkemidler, f.eks. krav om retting av ulovlige forhold eller virksomhet, som også kan ha god allmennpreventiv virkning. Likevel er vi i ØKOKRIM bekymret for at kontrolletatene skal slutte å anmelde saker til politiet eller ikke gå i dialog med politiet om potensielle saker som kan egne seg for straffeforfølgelse. Hva tenker du om det?

Jeg tror dette kan skyldes uklarhet om overgangen: Hvis du går i straffesakssporet, setter det begrensninger for hva du kan gjøre i forvaltningssporet. Jeg tror det er viktig å være tydelig i forhold til hvilke saker som skal gå hvor. Det er en nedtur for et kontrollorgan å anmelde en sak som blir henlagt av politiet, uavhengig av årsaken til henleggelsen, men særlig hvis det er av kapasitetshensyn eller tilsvarende. Det er klart at slike henleggelser ikke fører til at politiet får flere anmeldelser. Da er det nok mer motiverende for kontrollorganet å fullføre saken i forvaltningssporet, selv om den er høyst strafferdig og burde gå i straffesakssporet.

Videre tror jeg utfordringene også her er ressurstilgang, robusthet i miljøet, klart samarbeid og tidlig avklaring. Uten at politiet kan si hva utfallet av behandlingen vil være før en anmeldelse, så tror jeg det å ha forståelse for hva slags type saker politiet ønsker å etterforske, vil være til hjelp for forvaltningsmyndighetens evne til å sile ut sakene politiet bør ta. Så kan de beholde de sakene som det er naturlig å behandle i forvaltningssporet.

Det er viktig med en avklaring av overgangen eller tilbakeføringen mellom forvaltning og politi. I 2003 leverte sanksjonsutvalget en viktig utredning, Fra bot til bedring, som ikke har blitt fulgt opp. Her ble det blant annet tatt til orde for innføring av en henleggelseskode for tilfeller hvor vilkårene for straff ikke foreligger, og for tilbakeføring av saken til forvaltningen, hvor vilkårene for andre sanksjoner fortsatt kan være tilstede.

Ja, utredningen Fra bot til bedring har ligget til behandling hos departementet, og vi har nå tatt den opp fra en av våre skuffer. Det er ganske mange utredninger som ligger i skuffene her, skal jeg si dere. Så nå har jeg sagt at alle utredningene skal opp, uavhengig av hvor dyp skuffen er. Vi har funnet utredninger fra 2003 som bare har blitt liggende.

Vi skal skissere opp hva vi skal jobbe videre med. Jeg synes det er rart at det ikke har blitt gjort tidligere, men nå gjøres det altså.

Etter 22. juli har styrkingen av politiets generelle beredskap blitt prioritert. Alvorlig miljøkriminalitet rettet f.eks. mot forurensing av drikkevannskilder eller brann i et avfallsanlegg kan gjøre stor skade. Har politiet i dag tilstrekkelig utrustning og beredskap til også å håndtere slike situasjoner?

Ja, her mener jeg det skjer veldig mye. For det første har vi nå, i budsjettene for 2014 og 2015, foreslått å øke antall politistillinger med 700. Det er en ganske dramatisk nettovekst, i tillegg til satsingen på påtalemyndigheten. Og dette gjennomsyrer jo også hele arbeidet med politireformen.

Poenget med politireformen er todelt. For det første skal vi ha et bedre nærpoliti. Dette går direkte på beredskapen: Politiet skal komme når det trengs. For det andre skal vi ha fagmiljøer som er robuste nok til å håndtere kompliserte etterforskningssaker. Dette gjelder både miljøkriminalitet, organisert kriminalitet, seksuelle overgrep, vold og så videre. Men det er viktig for meg at beredskapen ikke går på bekostning av politiets øvrige oppgaveportefølje, som forebygging og etterforskning. Derfor har vi også bygget opp hele politiets portefølje, og hele straffesakskjeden løftes. Ikke bare deler av den, men hele.

Beredskapsevnen til politiet skal altså styrkes, og det vil man nyte godt av også i slike tilfeller som du nevner. I tillegg jobbes det nå med en ny sikkerhetslov, hvor en skal gå gjennom hvilke objekter som krever særlige sikkerhetstiltak. Det er krav til ROS-analyse både for kommunene og politiets virkeområde. Hvor er risikoen for oss? Hva slags tiltak skal vi gjøre for å redusere risikoen? Oppfølgingsarbeidet her er nok fortsatt ikke tilstrekkelig. Mange kommuner har det noenlunde på plass, men altfor mange har det ikke. I tillegg følger vi sporet via fylkesmannen, som har ansvar for å følge opp at det faktisk foreligger ordentlige ROS-analyser. I ROS-analysene vil også kapasiteten til håndtering av uønskede hendelser ved objekter som befinner seg i kommunen, være et viktig element.

Ser du for deg at potensiell miljøkriminalitet kan utgjøre en del av ROS-analysene?

En ROS-analyse vil i hvert fall omfatte områder hvor alvorlige hendelser kan skje, for eksempel tilknyttet drikkevannstilførsel. Hva slags tiltak er nødvendig for å forebygge alvorlige hendelser? Motivet kan være terror, men det kan også være profitt når du dumper et eller annet giftig avfall i en drikkevannskilde. Det kan også skje ting med vannets tilførselssystem. Poenget med disse ROS-analysene er å avdekke utsatte punkter i kommunen og tiltakene som kan gjennomføres for å redusere sårbarheten. Hva er kapasiteten dersom noe skulle skje?

Du har nylig gått ut med ti nye justismål for å styrke justis- og beredskapssektoren (VG, 25.10.2014). Hvilken betydning vil disse målsettingene ha for bekjempelsen av miljøkriminalitet?

De vil ha betydning for all alvorlig kriminalitet. Vi gikk fra 54 mål, som i realiteten betyr at ingenting prioriteres. Når du prioriterer alt, prioriterer du ingenting – alt ble jo dekket av de 54 målene. Det har vi nå endret, slik at ti mål styrer det hele. Fokuset er nå på alvorlig kriminalitet.

Det betyr også at det er den alvorlige miljø­kriminaliteten som skal prioriteres, ikke den mindre alvorlige. Rent operativt vil målene blir implementert i tildelingsbrev og i politidirektoratets oppfølging av målstrukturen, men utgangspunktet vårt er å forenkle en målstruktur. Vi vil være tydelige på hva som skal prioriteres, og vi har tillit til at underliggende organer faktisk vet hva som må gjøres for å nå målene!

Noe annet jeg er veldig stolt av med de nye justismålene, er at ni av ti mål er endringsmål. Av de tidligere 54 målene vi arvet fra den rødgrønne regjeringen, var det bare fire endringsmål. 50 mål sier altså noe om hvordan det skal være og forbli. Vi sier derimot hva vi skal vi bli bedre på. Det betyr ikke det samme som at vi skal nedprioritere hverdagskriminalitet, men vi skal holde innsatsen på samme nivå. Ressurser som nå tilføres, skal særlig tilflyte kampen mot den alvorlige kriminaliteten.

Alvorlig miljøkriminalitet er også et økende problem internasjonalt. For eksempel handel med truede planter og arter, med avfall eller stjålet kunst og løse kulturminner, hvor utbyttet gjerne tilflyter organiserte miljøer eller terrorgrupper. Hvilket engasjement skal norsk politi og påtalemyndighet ha i internasjonale fora på dette området?

Det er egentlig bare én måte å bidra til å løse dette problemet på, og det er å stoppe markedet. Det betyr at vi i første omgang bør ha fokus på ting som eventuelt er på vei til Norge, og på den måten stanse markedet.

Vi kan også bidra med kompetansebygging o.l. internasjonalt, vi har noen programmer for å følge opp det.

Gjennom det internasjonale politisamarbeidet er det flere muligheter for å bidra til å stoppe denne typen kriminalitet internasjonalt. Utfordringen er at så lenge det fins et marked, er det alltid noen som vil tjene penger på det. Dette er en brutal form for kriminalitet som virkelig kan få store og varige konsekvenser for hele naturmangfoldet vårt, i tillegg til at det avslører et forkastelig syn på dyr og ressurser. Når en ser de grufulle bildene av både elefanter og nesehorn ... Det er noen av de nedrigste sidene ved menneskeheten, og ved å kjøpe slike ting, bidrar vi til å legitimere denne aktiviteten. Det må vi være oppmerksomme på.

Samtidig er dette markedet veldig organisert, med store muligheter i hele verden. Vi blir nok litt små når det gjelder hva vi faktisk kan bidra med for å løse det store verdensomspennende problemet. Men det betyr ikke at vi ikke skal ha fokus på det, særlig når det gjelder innførsel til Norge. Norge kan være et veldig attraktivt og kjøpesterkt marked.

I straffelovens § 152 b har vi en spesialbestemmelse om miljøkriminalitet som kan gi strenge straffer på bestemte områder i de alvorligste tilfellene. For øvrig er miljøstraffebestemmelsene spredt utover i lovverket med generelt lave strafferammer for alvorlige overtredelser, ett til to år i gjennomsnitt. Til sammenligning ligger strafferammene for alvorlig, men «alminnelig» kriminalitet i straffeloven, f.eks. tyveri, bedrageri, utroskap eller andre forbrytelser, jevnt over på seks år. Er strafferammene for alvorlig miljøkriminalitet tilstrekkelige?

Ja, jeg har ikke grunnlag for å si noe annet. Det er Stortinget som vedtar strafferammene, og jeg forholder meg til de eksisterende strafferammene. Vi vil alltid ha en diskusjon om strafferammer helt generelt, uavhengig om det gjelder miljøkriminalitet eller annen type kriminalitet. I hvor stor grad virker strafferammene forebyggende? Bør straffenivået økes for å oppnå preventiv effekt? Men det er vel ikke noe som i dag skulle tilsi, i hvert fall ikke på kort sikt, en økning av strafferammene. Veldig mye av den alvorlige miljøkriminaliteten vil komme på et høyere straffenivå fordi overtredelsene blir satt i sammenheng med annen type kriminalitet. Organisert miljøkriminalitet vil for eksempel øke straffenivået umiddelbart, så ved å benytte slike bestemmelser og innfallsvinkler kan du få et høyere straffenivå.

Når du nevner forfølgelse av organisert kriminalitet, vil strafferammen bare kunne forhøyes dersom det underliggende straffebudet medfører straff i minst tre år. Når det gjelder den organiserte miljøkriminaliteten, ligger strafferammene stort sett under tre år, og da blir det vanskeligere å ramme kriminalitet hvor aktørene samarbeider.

Slikt vurderer vi løpende. Det handler jo også litt om hva slags utgangspunkt vi har. Stortinget fastsetter strafferammene, og det er gjort et omfattende arbeid i forbindelse med ny straffelov. Jeg synes derfor det er vanskelig å diskutere nye strafferammer før den nye straffeloven er trådt i kraft.

En annen side av strafferammen er adgangen den gir politiet til bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder, tvangsmidler og så videre. Her pågår også et arbeid med ny straffeprosesslov?

Ja, og det arbeidet kan gi spennende resultater, men det er klart at metodebruken vil begrenses av straffenivået.

I løpet av året, og særlig i sommer, har det vært en debatt om politiets arbeid i saker som gjelder mishandling av dyr og særlig kjæledyr, men også velferd for dyr mer generelt, i landbruket, i oppdrett og for viltlevende arter. Kritikerne mener at alvorlige dyremishandlingssaker ikke får nok oppmerksomhet. Har vi et politi for dyr i Norge?

Jeg mener det er et vesentlig forbedringspotensial i måten vi følger opp den type kriminalitet på. Også fordi alvorlig kriminalitet mot dyr, altså dyreplageri og lignende, ofte henger sammen med hvordan man utvikler seg videre i livet og hva slags tilløp man kan ha til annen type kriminalitet. Så jeg mener vi kan bli bedre til å ta det på alvor.

anundsen_justisminister_.jpgSamtidig mener jeg at vi ikke kan behandle dyr som mennesker, det er ikke det som er poenget, men alvorlig dyremishandling har i veldig liten grad ført til straffereaksjoner i Norge. Det skyldes antagelig flere ting, men blant annet for svakt fokus fra politiets side, og saker som er vanskelig å etterforske, som det er vanskelig å prioritere sammenlignet med andre saker som etterforskes. Jeg mener vi må se nærmere på hvordan en skal få til et bedre samarbeid mellom Mattilsynet, som er det primære kontrollorganet på dyrevelferd, og politiet i de alvorlige sakene. Jeg har stadig samtaler med landbruks- og matministeren om hvordan vi skal løse opp i dette. Det engasjerer folk veldig, og det er en helt uakseptabel type kriminalitet.

Det er viktig at politiet tar dette på tilstrekkelig alvor. Det er Mattilsynet som er innfallsporten til disse sakene, men det hjelper ikke hvis ikke politiet følger opp ved anmeldelser, selv om de kommer relativt sjelden. Vi må vurdere ulike modeller for hvordan arbeidsinnsatsen kan forbedres.

ØKOKRIM fyller 25 år i år, og vi er stolte av å ha vernet viktige miljøverdier så lenge. Hvilken status har miljøverdier i Justisdepartementet?

De har høyt fokus og god rang i Justis- og beredskapsdepartementet. Samtidig tror jeg det i fremtiden vil være viktig, som vi har vært inne på tidligere i intervjuet, å se hva miljøkriminaliteten henger sammen med. Den er ofte organisert, og den finnes ofte i kombinasjon med arbeidslivsmiljøkriminalitet. Det er en type kriminalitet som er i randsonen av miljøkriminalitet hele tiden, med store internasjonale implikasjoner. Vi har jo hatt flere saker, ikke nødvendigvis i politisporet, hvor media finner ut at avfall fra Norge sendes til slumområder i andre land og forårsaker miljøproblemet der. Vi har et ansvar for å gjøre den nødvendige innsatsen for at slikt ikke skjer. Vi må også ha kapasitet og vilje til å iretteføre dem som står bak, selv med internasjonale forgreineringer. Der er det en jobb å gjøre, for med kapasiteten vår og og begrensningene i politidistriktene vil slik kriminalitet i et lite politidistrikt vanskelig kunne få oppmerksomheten den fortjener. Og i noen tilfeller vil det være for smått for at ØKOKRIM kan starte å arbeide med det. Men jeg vil understreke at når jeg sier det har høyt fokus, så gjelder det den alvorlige delen, rett og slett fordi det er der det er mest å hente. Det er der du kan få stoppet flest kriminelle, og det er der de samfunnsøkonomiske konsekvensene er størst. Det er der vi kan rydde opp i flest utfordringer for miljøet. Det er viktig å avsløre og iretteføre miljøkriminalitet som påvirker folks hverdag.

Er det noen miljøverdier du personlig vil trekke fram som betyr mer for deg?

Jeg liker å være mye ute i naturen. Jeg fisker og jakter, og det som har en direkte innvirkning på vår nasjons mulighet til å ferdes ute i en frisk og god natur, ligger mitt hjerte nært. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal ta konsekvensen av den forbruksstrukturen vi har, for der er vi i verdenstoppen. Det betyr også at vi må utnytte ressursene på en skikkelig måte, og at vi tar ansvar for det avfallet som forårsakes av forbrukskulturen.


Sist oppdatert 22/12/2014