Strengere straffer for ulovlig snøscooter-kjøring

ØKOKRIM avga tidligere i høst en høringsuttalelse til regjeringens forslag om å tillate såkalt rekreasjonskjøring med snøscooter hvis kommunene selv sier ja. Ett av forslagene i høringen var å heve strafferammen, noe som skapte store protester.

snoscooter_hth_bredde.jpg

Tekst: førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, ØKOKRIM  /  hans.tore.hoviskeland@politiet.no  //  Foto: SNO

I høringen antok ØKOKRIM at den foreslåtte forsøksordningen vil føre til en betydelig økning av snøscooterkjøring i naturen. Forslaget tilsier at antallet snøscootere vil øke markant som følge av liberaliseringen. I dag har vi nesten 80 000 snøscootere i Norge, og noen har anslått at en ny lov vil gi dobbelt så mange snøscootere de neste seks årene. Når en rapport har beregnet at hver snøscooter i gjennomsnitt kjører 100 mil per år, noe som kan sies å være et konservativt anslag, sier det litt om omfanget. Denne markante økningen av snøscootere vil medføre økt belastning i form av blant annet støy og slitasje på natur og fauna samt svekkelse av det tradisjonelle friluftslivet. I tillegg må vi anta at antall ulykker med personskader vil øke. Det er nemlig grunn til å tro at det ikke er salg av løypescootere som vil øke fremover, men frikjøringsmodeller som er laget for kjøring utenfor den type løyper forsøksordningen åpner for.

I høringen ble det pekt på at når den lovlige ferdselen økes, blir det samtidig større spillerom for dem som ikke respekterer regelverket på dette området og som ønsker å prøve ut ulovlig frikjøring. Den samlede belastningen på naturen av lovlig og ulovlig ferdsel kan da bli betydelig. Økt lovlig snøscooterkjøring tilsier derfor at det blir enda viktigere med en effektiv kontroll for å begrense den ulovlige kjøringen. Motorferdselloven er en lov som allerede i dag er svært vanskelig å kontrollere effektivt, fordi avstandene er store, det er enkelt å stikke av og politiressursene er begrenset. Det gjelder ikke minst i områdene hvor det er aktuelt med snøscooterløyper.

Dersom summen av lovlig og ulovlig trafikk blir for stor, kan det medføre uopprettelig skade på mennesker og natur, true allmennhetens rett til fri ferdsel, føre til en innskrenking i menneskers mulighet til rekreasjon og naturopplevelse samt svekke grunnlaget for det biologiske mangfoldet. Det er derfor viktig at det reageres strengt og konsekvent ved all ulovlig kjøring. Økt lovlig kjøring tilsier altså en tilsvarende økt kontroll og effektivisering av sanksjonsregimet.

Hevning av strafferammen

ØKOKRIM mener det er viktig at strafferammen i motorferdselloven § 12 heves fra dagens nivå med kun bøtestraff til en strafferamme med fengsel inntil 2 år ved grove overtredelser. En slik hevning vil være et klart signal om at brudd på motorferdselloven ikke aksepteres, og det vil kunne ha en allmennpreventiv effekt. Selv om strafferammen heves, vil bøtestraff fortsatt være den mest vanlige form for reaksjon. Ved grove og gjentatte overtredelser vil en imidlertid ha mulighet til å reagere med strengere straff enn bare bøtestraff. Ved vurderingen av om overtredelsen skal anses som grov, foreslås det at det også kan legges vekt på overtredelsens omfang og virkning, graden av skyld og om det er tale om en planmessig overtredelse.

ØKOKRIMs forslag om å heve strafferammene skapte stor oppstandelse og sterke reaksjoner blant mange.

Det overrasket meg, ikke minst fordi det nå foreslås å tillate rekreasjonskjøring i langt flere områder enn det som er tillatt i dag. Er de som reagerte så kraftig på forslaget om å heve strafferammene, ikke fornøyd med forslaget om å utvide adgangen til rekreasjonskjøring? Ønsker de å tøye regelverket, mener de det er helt greit å kjøre utenfor områdene det eventuelt tillates å kjøre i? Om en velger å kjøre utenfor et slikt rekreasjonsområde, er det vel rett og rimelig med en streng reaksjon?

Forslaget om en økt strafferamme fra bøter til fengsel må også ses i sammenheng med motorferdsellovens betydning som miljølov. Utvidelsen av strafferammen vil også si noe om samfunnets syn på straffverdigheten ved lovbruddet, en symboleffekt som ikke skal undervurderes. I tillegg viser utviklingen de senere årene at svært mange miljølover har fått hevet strafferammen.

En slik hevning av strafferammen vil også innebære at det kan benyttes tvangsmidler som pågripelse, ransaking og beslag. Foreldelsesfristen for overtredelser blir også forlenget.

Brudd på motorferdselloven har lav oppdagelsesrisiko. Erfaringsmessig er kriminalitet knyttet til motorferdsel i utmark et konfliktfylt område som også er vanskelig å etterforske. Tilbøyeligheten til å unngå kontroll synes også å være økende. Det er derimot grunn til å tro at en utvidelse av strafferammen vil føre til at mange av dem som vurderer å bryte regelverket, vil avstå fra å gjøre det.

Utvidelsen av strafferammen vurderes derfor som viktig for å øke straffebestemmelsens allmenn- og individualpreventive virkning. I Rt. 2011 s. 10 har Høyesterett også uttalt:

«I saker om miljøkriminalitet må det av allmennpreventive grunner reageres strengt. En forsvarlig forvaltning av naturen forutsetter at befolkningen etterlever gjeldende reguleringslovgivning.»

I Rt. 2011 s. 10 skriver førstevoterende i Høyesterett videre: «Behovet for strenge reaksjoner mot miljøkriminalitet illustreres også av utviklingen i lovgivningen de senere årene. Jeg viser for det første til Grunnloven § 110b om sikring av miljøet som ble tilføyd i 1992.»

En annen betydningsfull effekt av en økt strafferamme er antagelig at det blir enklere å få politiet til å prioritere motorferdselskriminalitet når loven sanksjonerer overtredelser med fengselsstraff.


Sist oppdatert 22/12/2014