ATV: Politiets rolle, oppgaver og utfordringer

Små terrenggående kjøretøy kommer til å bli en av politiets største utfordringer på miljøsiden i framtida dersom det ikke settes begrensninger på hvem som skal ha tilgang til slike og hvor det kan kjøres.

ATV-erAv politioverbetjent Nils Roger Duna, miljøkoordinator ved Nord Trøndelag politidistrikt

Betegnelsen ATV (all terrain vehicle) omfatter en rekke kjøretøykategorier, men felles for alle er at de har egenskaper som gjør at de i større eller mindre grad er terrenggående. I løpet av forholdsvis få år har antall kjøretøy av denne typen økt voldsomt og kan nå ses overalt i tettbygde strøk så vel som i utmark.

Det har også vært en rivende utvikling i tekniske finesser og terrenggående egenskaper. I motsetning til snøskutere, er det vanskelig å fastslå nøyaktig antall ATV-er, da de registreres både som mopeder, MC, traktor og motorredskaper. En del av motorredskapene er heller ikke registreringspliktige.

 

Dagens situasjon

ATV-ene har i likhet med snøskuteren gjort hverdagen lettere for mange som driver med utmarksbasert næringsvirksomhet gjennom landbruk, skogbruk og reindrift. Slik sett representerer kjøretøykategorien en positiv nyvinning. Det er da heller ikke en fornuftig, lovlig bruk og det enkelte kjøretøy som representerer problemet, men summen av mange kjøretøy, aksjonsradius og den store kategori av befolkningen som går til innkjøp av slike kjøretøy uten annet formål enn fornøyelsespreget kjøring.

Produsenter, importører og selgere av ATV-er ser et stort potensial i dagens marked. Dette har flere årsaker, men generelt sett går samfunnsutviklingen i retning av at uansett aktivitet som utøves skal det streves og slites minst mulig, samtidig som ting skal går raskest mulig. Det er i dag for eksempel få som aksepterer å gå lengre strekninger med tung bør for å tilbringe helger og ferier på hytta. Kombinert med aggressiv markedsføring og stor kjøpekraft i befolkningen ligger det her store fortjenestemuligheter.

Vi ser også en utvikling med stadig flere ATV-er på veier og i tettbygde strøk. Mange steder representerer dette allerede en stor trafikal utfordring.

 

Kjøp og bruk av ATV

Tidligere var utøvere av primærnæringene i overvekt, men utviklingen har raskt gått i retning av at stadig større grupper skaffer seg ATV. Ikke minst har det de siste årene vært en stor økning i visse ungdomsmiljøer. Svært få av kjøperne klarer å unngå fristelsen til å benytte kjøretøyene i utmark.

Enkelte steder ser vi sågar tendenser til at kjøperne er de samme gruppene som kjører ulovlig med snøskuter i utmark om vinteren, samtidig som de også bedriver andre former for kriminalitet. Det kan vel heller ikke oppfattes som annet enn et bevisst ønske om å gjøre kontrollmyndighetenes arbeid vanskelig når noen av miljøene går til det skritt å kjøpe inn flere identiske kjøretøy hva type og farge angår. I vårt politidistrikt har vi eksempel på at et bestemt miljø kjøpte inn hele åtte identiske kjøretøy. Kjøretøyene ble i tillegg registrert samtidig slik at registreringsnumrene ble like, unntatt siste siffer. Når siste sifferet i registreringsnummeret til alt overmål teipes over, blir identifiseringen vanskelig og tidkrevende.

I likhet med snøskuter ser vi også ved kjøp og bruk av ATV at holdningen til registrering, gyldig førerkort, adferd og promillekjøring er annerledes enn ved bruk av bil. Ikke minst registreres det at voksne i stor grad lar mindreårige få kjøre ATV både i utmark, på gårdstun og innmark. Dette har ved flere tilfeller resultert i ulykker som kunne fått katastrofale følger. Blant annet er det eksempel på mindreårige som har kjørt ut i elv og nesten druknet.

 

Lovverket og ATV

Ved kjøring i utmark er det i utgangspunktet samme regelverk for snøskuter og ATV, men motorferdselsloven med forskrifter har i enkelte tilfeller strengere krav for kjøring på barmark enn på snødekt mark. Kjøring med ATV i verneområder reguleres normalt også i verneforskrifter hjemlet i naturvernloven. I tillegg har reindriftsloven § 10 bestemmelser om kjøring i forbindelse med reindrift. Viltloven § 21 regulerer bruk av motoriserte kjøretøy ved jakt og fangst, mens våpenloven med forskrifter regulerer frakt og oppbevaring av våpen ved bruk av motorkjøretøy.

Motorferdselsloven § 3 setter et totalforbud mot bruk av ATV i utmark. Unntaket fra dette er kun tillatelser med hjemmel direkte i motorferdselsloven § 4 eller nasjonal forskrift §§ 2 og 3. Kjøring med hjemmel i de nevnte paragrafene krever ikke at det medbringes dokumentasjon fra kjørerens side. Ved all annen kjøring i utmark kreves det dispensasjon fra vedkommende kommune for at kjøringen skal være lovlig. Kommunens dispensasjon skal medbringes ved kjøring.

Vegtrafikklovens bestemmelser gjelder også for ATV. Disse er til dels svært uoversiktlige, og i slutten av denne artikkelen er det forsøkt laget en strukturert oversikt over gjeldende regelverk for ATV og snøskuter i forhold til førerkort, registrering, skiltfarge, kjøring på veg, hjelmpåbud og type hjelm. Det antas at denne oversikten kan være til vesentlig hjelp for politiet i forbindelse med kontroll av slike kjøretøy.

 

Hvilke føringer er gitt til politiet i forhold til barmarkskjøring?

Over mange år har politiet i sitt arbeid med motorferdsel i utmark mottatt en rekke både generelle og konkrete føringer. Jeg skal her nøye meg med å sitere noen føringer fra de to siste årene. Gjennom Stortingsmelding nr. 42 (Politirollemeldingen 2005) ble det fastlagt at: «Departmentet ønsker en sterkere synliggjøring av en koordinert og målstyrt kontroll- og oppsynstjeneste rettet mot miljøkriminalitet under politiets ledelse».

I Stortingsproposisjon nr. 1 (2005–2006) fra Justisdepartementet ble det blant annet konstatert at: «Særlige utfordringer er knyttet til ulovlig snøskuter- og barmarkskjøring». Dette gjentas i St.prp. nr. 1 (2006–2007), og understøttes i Miljøverndepartementets proposisjon for samme tidsrom.

Riksadvokaten understreker i sitt rundskriv 1523/88 at overtredelser av motorferdselsloven er en krenkelse av naturmiljøet, og at overtredelser av reglene må tas alvorlig ved at både etterforskning, påtalemessig avgjørelse og iretteføring bør skje raskt. Bøtene må settes så høyt at de har betydelig preventiv virkning, og ved særlig skadelige eller gjentatte overtredelser vil det være riktig å vurdere inndragning av kjøretøy.

 

Kontrollvirksomheten

Som vi ser er føringene fra sentrale myndigheter til politiet klare. Kontrollvirksomheten ved ulovlig kjøring i utmark er likevel ofte vanskelig og avansert politiarbeid i krevende miljøer. I mange tilfeller er det liten forståelse for at politiet bruker ressurser på slikt arbeid, også langt inn i enkelte politiske miljøer.

Hele spektret av kontrolltyper er aktuelt å benytte. Basisen for all kontrollvirksomhet er imidlertid kunnskaper om «rikets tilstand« i form av etterretningsopplysninger og kartlegging, slik at kontrollene kan utføres mest mulig målrettet i forhold til det vi ønsker å oppnå. Stikkord i denne sammenhengen er problemorientert politiarbeid (POP). Politiet må før kontroller gjennomføres analysere hva som ønskes oppnådd, eksempelvis observasjon/kartlegging med tanke på senere aksjoner, forebyggende effekt ved størst mulig synlighet og antall kontrollerte, eller å «få tatt» personer som utøver straffbare forhold. Ut fra hva som ønskes oppnådd må det velges en kontrolltype som tilfredsstiller vårt mål/behov. I mange tilfeller er det helt klart behov for å tenke utradisjonelt og «spenstig» dersom man skal komme den ulovlige kjøringen til livs.

Det spesielle i forhold til kontroll med ulovlig motorferdsel i utmark er at det her også handler om kjøretøy. Vel så ofte som det kjøres i strid med motorferdselsloven foreligger det overtredelser av vegtrafikklovens bestemmelser i forhold til førerkort, registrering, promille, fart, hjelmbruk og adferd m.v.. Det faktum at kontrollene opp mot ulovlig motorferdsel er krevende, og at det i tillegg handler om kjøretøy, gjør at politiet hele tiden må være bevisst på at denne tjenestetypen må ledes og koordineres av politiet, selv om vi benytter personell som er tildelt begrenset politimyndighet innenfor motorferdselsloven. Politiet kan her ikke løpe fra sitt ansvar.

Les om revisjon av motor-ferdselsloven i denne utgavens Smånytt og artikkelen om luftputebåter.

 

Terrengkjøretøy – typer og krav

Type kjøretøy Førerkort pliktig/lovlig type førerkort Reg.pliktig/skiltfarge Kan/kan ikke kjøre på vei Påbudt med hjelm Type hjelm
3- eller 4-hjuls moped Ja

Klasse M147 eller M146

18 år dersom egenvekten er større enn 150 kg

Kl. T. Dersom egenvekten er over 150 kg må man være fylt 18 år

Kl. A1, dersom over 18 år

Kl. B eller tyngre
Ja

Hvite skilt (overalt)

Sorte/gule skilt (utenfor off.veg)
Ja, dersom de har hvite skilt.

Nei, moped med sorte/gule skilt kan kun kjøre utenfor vei.
Ja Godkjent styrthjelm
2-hjuls MC Ja

Kl. A (lett) 16 år

Kl. A (mellomtung) maks. 250 kg.

Kl. A (tung) 21 år, men 20 år dersom han har hatt førerkort i min. 2 år
Ja.

Hvite skilt (over alt)

Sorte/gule skilt (utenfor off. vei)
Ja, dersom de har hvite skilt

Nei, MC med sorte/gule skilt kan kun kjøre utenfor vei.
Ja Godkjent styrthjelm
3-hjuls MC Ja

Min. Kl. B
Ja

Hvite skilt (overalt)

Sorte/gule skilt (utenfor off.veg)
Ja, dersom de har hvite skilt

Nei, MC med sorte/gule skilt kan kun kjøre utenfor veg.
Ja Godkjent styrthjelm
4-hjuls MC Ja

Min. Kl. B
Ja

Hvite skilt (over alt)

Sorte/gule skilt (utenfor off.vei)
Ja, dersom de har hvite skilt

Nei, MC med sorte/gule skilt kan kun kjøre utenfor vei
Ja Gokjent styrthjelm
4 eller 6- hjuls traktor Ja

Kl. T som er utstedt før 1. januar 2005 er som før og med ubegrenset vekt.

Kl. T dersom førerkortet er tatt 1. januar 2005 eller senere. Maks 40 km/t og 2,5 tonn.

Etter fylte 21 år eller med 2 års erfaring, maks. 40 km/t. Det er da ubegrenset vekt.

Kl. B eller tyngre
Ja

Hvite skilt (over alt)

Sorte/gule skilt (utenfor off.vei)
Ja, dersom de har hvite skilt.

Nei, dersom de har sorte/gule skilt
Nei  
6-hjuls traktor Ja

Kl. T

Kl. B eller tyngre
Ja

Hvite skilt (overalt)

Sorte/gule skilt (utenfor off. vei)
Ja, dersom de har hvite skilt.

Nei, dersom de har sorte/gule skilt. De har da en anmerkning i instruksjonsbok og på klebelapp
Nei  
Beltemotor-sykkel Ja
Kl. S eller T
Kl. A
Kl. B, samt de tyngre klassene
Ja

Hvite eller sorte/gule
Nei, det er forbud mot å benytte beltemotorsykkel på vei. Unntak fra denne bestemmelsen framgår av egen forskrift om bruk av snøskuter på offentlig vei og ev. lokal forskrift fra Veimyndighetene for de enkelte fylker. De som kommer inn under unntaket og kan kjøre på vei må ha hvite skilt. Ja Det kan benyttes godkjent CE-merket alpinhjelm
Motorredskap Se førerkortplikt pkt. 16.4 Se reg.plikt pkt. 16.3.1 og 16.3.2 Se reg.plikt pkt. 16.3.1 og 16.3.2 Nei  

 

Terrengkjøretøy – krav til førerkort og registrering

16.3.1 Registreringsplikten

Motorvogner skal være registrert, jf. vtrl. § 15, 1. ledd.

16.3.2 Unntak fra registrerings-plikten

Departementet kan unnta bestemte grupper av kjøretøy eller bestemt bruk av kjøretøy fra registreringsplikten m.m. etter vtrl. § 15, jf. § 16, 1. ledd. Konkret gjelder dette:

  • leketøy ( pr. definisjon maks. 6 km/t og maks. 50 kg).
  • traktor/motorredskap som føres av gående.
  • traktor med og uten tilhenger konstruert for fart under 20 km/t.
  • traktor/motorredskap med og uten tilhenger som er konstruert for fart under 50 km/t.

Foto spor ATV

Eksempel på ulovlig barmarkskjøring i Malvik, Sør Trøndelag.
Foto: Sør-Trøndelag politidistrikt.

Unntak: Disse er allikevel registreringspliktige dersom de er konstruert for fart over 20 km/t og er innrettet for person eller godstransport, til trekking av annet kjøretøy, og bruk på offentlig vei:

  • motorredskap, med og uten tilhenger, som er konstruert for fart over 50 km/t og som bare brukes utenfor vei. Kryssing av offentlig vei er tillatt.
  • tilhenger til registreringspliktig traktor eller motorredskap når tilhengeren bare brukes utenfor offentlig vei. Kryssing av offentlig vei er tillatt.
  • tilhenger/slede til belte-motorsykkel
  • tilhenger til beltebil når tilhenger bare brukes utenfor offentlig vei. Kryssing av offentlig vei er lovlig.
  • traktor/motorredskap med og uten tilhenger som føres utenfor offentlig vei når de har maks. hastighet på 30 km/t. Kryssing av vei er tillatt.
  • det foreligger heller ikke registreringsplikt i forbindelse med organisert trenings- og konkurransekjøring på lukket bane eller annet avsperret område i regi av motorsportforbund.

16.4 Førerkortplikten.

Den som skal føre motorvogn må ha gyldig førerkort, evt. gyldig kompetansebevis, for vedkommende gruppe av motorvogn, jf. vtrl. § 24, 1. ledd.

16.4.1. Unntak fra førerkortplikten

Det er følgende unntak fra førerkortplikten:

  • traktor/motorredskap som føres av gående.
  • når man er fylt 16 år, og har nødvendig ferdighet, kan det føres motorvogn med totalvekt på maks 3500 kg dersom maks. hastighet ikke overstiger 10 km/t dersom kjøringen skjer utenfor offentlig vei. Kryssing av offentlig vei er tillatt.
  • når man er fylt 16 år, og har nødvendig ferdighet, kan det føres traktor/motorredskap med og uten tilhenger som har maks. hastighet 40 km/t dersom kjøringen skjer utenfor offentlig vei. Kryssing av offentlig vei er tillatt.
  • det foreligger heller ikke førerkortplikt i forbindelse med organisert trenings- og konkurransekjøring i henhold til forskrift om motorsport §§ 2 og 5 på lukket bane eller annet avsperret område i regi av motorsportforbund.
  • den som har førerkort klasse B kan i garasjehus, bilverksteder og industriområde flytte "store kjøretøy".
  • Forsvaret og Sivilforsvaret har særregler som gjør at man med forutgående opplæring og med utstedt kompetansebevis kan føre "store kjøretøy" med klasse B.

16.5 Annet – presiseringer

16.5.1 Ombygging fra motorsykkel til traktor

En 3- eller 4-hjuls motorsykkel som er EU-godkjent kan ombygges til traktor. En traktor må være konstruert for å trekke, skyve, bære, drive forskjellige arbeidsredskap. For 3- eller 4-hjuls motorsykler gjøres dette ved å montere 3-pkt. kobling og tilhengerfeste.

16.5.2 Nærmere om skiltfarge og bruksområde

Kjøretøy som har skilt med sorte bokstaver på hvit bunn kan kjøres både på veg og i terrenget. Kjøretøy som har skilt med gule bokstaver på sort bunn tillates benyttet kun utenfor veg, men kan krysse veg. I tillegg tillates kjøring på ikke-offentlig veg åpen for allmenn ferdsel.


Sist oppdatert 12/12/2006