Det fins mye spesialkompetanse i etaten vår

Etter at politidirektøren har fått briefing om at intervjuet er tenkt å belyse våre fire store miljøtema; forurensning, natur, arbeidsmiljø og kunst og kultur, fester hun seg ved sistnevnte. «Det er Kåre Tveter som henger på veggen der borte», forklarer Ingelin Killengreen engasjert. Hun henviser til ett av flere av sine personlige bilder hun har valgt å utsmykke kontoret sitt med.

Av politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

 

Hvilke miljøkriminalitetssaker behandler Miljøteamet?

Jeg besøker svært gjerne både teater og konserter, og er nok storforbruker av kunst- og kulturtilbud, oppsummerer Killengreen smilende før samtalen går over på et annet tema.

Vi sitter i 8. etasje i bygget som huser både Sentrum politistasjon og Politidirektoratet, også kjent som POD.

Vi hører stadig påstander om uforsvarlig overfiske og fare for forurensing fra den stadig økende skipstrafikken utenfor våre nordligste fylker. Utenlandskregistrerte fartøy har sågar blitt tatt i arrest og bøtlagt. Hvilke utfordringer ser politidirektøren at politiet har i Nordområdene med tanke på forurensning og ulovlig fiske?

– Nordområdene er et sårbart område og etter hvert som utfordringene blir større, og det gjør de, både med tanke på forurensning og fiske, så må nødvendigvis også vi i politiet kunne skilte med spisskompetanse for å kunne behandle slike saker på en profesjonell måte. Vi har en jobb å gjøre og den skal vi utføre profesjonelt.

Hvilken rolle skal vi da ha i slike saker og hvilke oppgaver bør vi overlate til andre etater?

– Her er jeg opptatt av viktigheten av klare ansvarslinjer. Denne jobben må gjøres i samarbeid med andre instanser, og jeg vil si det slik at vi må gjøre hverandre gode. I nevnte type saker er eksempelvis Kystvakten tungt inne. De gjør en veldig god jobb. Politiet har også et soleklart ansvar i de sakene der det kan bli aktuelt med straffeansvar. Her må politiet sterkere på banen og vi må markere vår rolle tydelig. Kystvakten har sine oppgaver og sin myndighet, og de er veldig flinke på sine arbeidsfelt. Samarbeid er helt avgjørende som suksessfaktor i slike komplekse saker, men ansvarslinjene må være helt klare for alle involverte parter. Er det saker der det som nevnt kan bli aktuelt med straffeansvar, skal politiet inn og gjøre nødvendig politiarbeid så som bevissikring, avhør av involverte personer osv. Dette skal ikke overlates til andre fordi politiet eventuelt ikke føler seg kompetente. Da må vi spisse kompetansen vår der det viser seg nødvendig.

Hvordan har vi taklet slike saker til nå?

– Vi har lært mye av den siste tids hendelser. Saken fra Østfinnmark fra i sommer med den statsløse fabrikktråleren «Joana» ble for øvrig håndtert på en forbilledlig måte. Jeg vil igjen understreke viktigheten av å være tydelige i vår rolle som sivil politimyndighet, ikke minst i denne type saker der det er mange interesser og mange samarbeidende aktører involvert.

– Politidistriktet, representert ved både politimester og den enkelte tjenestemann/ -kvinne, må markere sitt ansvar og sin myndighet på en tydelig måte.

Ulovlig jakt/desimering av rovdyrbestanden har ofte stor sympati i lokalbefolkningen. Hvordan bør lokalt lensmannskontor/politistasjon opptre, blant annet for å beholde opinionen, som ellers er den lovlydige del av befolkningen, på sin side?

– Det er ingen tvil om at det er veldig utfordrende for lensmenn og lokalt politi å håndheve regelverket på en nøytral måte i slike saker og samtidig ha en sivil rolle som del av et aktivt lokalmiljø. Vi skal som ansatte i politiet selvfølgelig være en del av lokalmiljøet på lik linje med andre. Vi må samtidig se vårt ansvar i å være aktive i lokale saker på et sterkt saklig og nøytralt nivå. Det er viktig at vi som politifolk ikke kan tas til inntekt for den ene parten i betente saker i lokalmiljøet. Det er prisen for å kunne fungere som politi i lokalmiljø, sier Killengreen og understreker at det fortsatt er stort rom for engasjement i lokalmiljøet. Men husk på at mange ønsker å få politiet på sin side i en saksfremstilling.

Skal ØKOKRIM, eller andre utenfra, yte bistand eller overta slike saker i lokalmiljøet?

– Bistand skal ytes, men da på grunnlag av det som følger av påtaleinstruksen; faglig, prinsipielt osv. Det at andre utenforstående kommer inn i lokalmiljøet og overtar belastende saker kan selvfølgelig være en løsning i enkelte tilfeller, men utgangspunktet er at saker skal løses lokalt

Stadig flere benytter snøscooter og 4-hjuls motorsykkel når de ferdes i naturen. Det gjelder både ved fritidskjøring og ved nyttekjøring som f.eks ved frakt av eldre eller bevegelseshemmede. Bør alle naturområder/naturopplevelser være tilgjengelig for alle?

– Mitt utgangspunket er at verneinteressene i norsk natur skal stå sterkt. Jeg er litt gammeldags naturfantast på det området. Jeg synes naturen nytes best ved å gå i skogen uten å måtte se en børstraktor på hver eneste skogsbilvei eller en snøscooter ved alle skiløypene. Alle bør likevel ha en mulighet til komme ut å oppleve naturen, men det er mange måter å løse det på. Man trenger ikke ha den største ATV`en og kjøre på de mest utsatte stedene. Her kan kommunene legge forholdene til rette og regulere dette på en fornuftig måte uten at det skaper konflikter. Det er viktig at alle parter er smidige.

Bruker du selv naturen til rekreasjon?

– Ja, når situasjonen tillater det. Vi har en familiehytte som har gått i arv. Den er bygd på grunnmuren til en gammel støl og har verken vann, strøm eller veiforbindelse. Hytten ligger til og med i et vernet naturområde forklarer Killengreen og fremholder at den nok oppleves som litt eksotisk av de unge i familien.



Politidirektør Ingelin Killengreen understreker viktigheten av samarbeid og klare ansvarslinjer i komplekse saker.
Foto: Kenneth Didriksen, ØKOKRIM.

Arbeidstilsynet har omorganisert og i den prosessen lagt noe av spisskompetansen i enkelte fag til distrikter der sannsynligheten for den type hendelser er størst. Bør politiet også følge denne tanken og "spisse" kompetansen i politidistriktene ut fra nærings-virksomheten i regionen?

– Vi må stadig forbedre oss, men vi skal være bevisste på at vi har mye spisskompetanse i etaten i dag. Vi må imidlertid bli bedre på å gjøre bruk av kompetansen når vi trenger den og der vi trenger den. Ta for eksempel Grenlandsområdet. Der er det mye kjemisk industri og store fabrikkanlegg. Lokalt politi har i årenes løp opparbeidet seg en spesialkompetanse på å behandle saker relatert til denne type næringsvirksomhet. Dette er en unik kompetanse som naturlig nok ingen andre har. Andre distrikt må da vite å utnytte denne kompetansen dersom det melder seg behov for det.

Skal vi i slike tilfeller jobbe på tvers av distriktsgrensene?

– På dette området kan vi benytte tanken om "Beste praksis" innad i etaten, det å dele kunnskap med hverandre på tvers av etablerte grenser for å oppnå et optimalt resultat med mindre ressursbruk.

På hvilken måte kan dette gjennomføres?

– En slik tanke betinger for det første informasjon om at slik kompetanse fins og hvor den fins. Deretter må vi forsikre oss om at politidistriktene faktisk benytter den kompetansen som fins i politiet og ikke henlegger saker fordi de ikke finner ut av saken, eller at de ikke har kompetanse.

Det er vel heller sjelden at politidistriktene søker hjelp hos hverandre i slike saker?

– Det er korrekt. Det viktigste er da å få bekjentgjort sin kompetanse og sitt behov for kompetanse

Hvilken rolle har ØKOKRIM i et slikt «Beste praksis»-samarbeid?

– ØKOKRIM er, og skal være, et hestehode foran på sine områder. Kanskje Politidirektoratet og/eller ØKOKRIM bør publisere en oversikt over kompetanse i distriktene til bruk i nettopp arbeidsmiljøsaker. Intranett blir stadig mer utbygd. Bruk prosjektrommene der aktivt for å kommunisere med andre distrikt.

Politidirektøren/POD har deltatt i prosjektet «Seriøsitet i byggenæringen». Hva går dette ut på?

– Jeg sitter i styringsgruppen for prosjektet og det vi gjør er at vi samler alle gode krefter med relevans til temaet. Alle direktoratene som har en rolle i byggenæringen deltar, i tillegg til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene

Er ikke seriøsitet en selvfølge i denne bransjen?

– Byggenæringen har lenge vært belastet med rykter om at det foregår mye lyssky virksomhet. Dette kan være økonomiske forhold som skatt, avlønning, hvitvasking, korrupsjon og liknende. Det kan også være forhold som er regulert i arbeidsmiljøloven som velferd for arbeiderne, arbeidstid og ikke minst sikkerhet på arbeidsplassen for å forebygge arbeidsulykker.
Det fins eksempler på at arbeidstakere fra andre land har brukt en ansettelse i en lovlig jobb her i Norge som base for å utøve kriminalitet. Seriøse aktører vil ikke ha dette i sin bransje, og støtter arbeidet for å få bukt med slike tendenser.

Hva har dette arbeidet resultert i?

– Styringsgruppen besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt med hensikt å utvikle et system slik at man unngår å kontrahere useriøse underentreprenører. Dernest har styringsgruppen ønsket å bidra til at forholdene legges til rette for et effektivt tilsyn, og at søkelyset rettes mot HMS og internkontroll på byggeplasser.

– Reglene som regulerte denne bransjen hadde mange smutthull med muligheter for å bli omgått. Det var kort sagt lagt til rette for «shortcuts». Vi mener å ha funnet en del smarte løsninger for å bøte på problemene. Blant annet innføres det ID-kort for arbeidere på anleggsplasser for å få kontroll på de som oppholder seg på anleggsområdet. Dette reguleres i byggherreforskriften.

Politidirektoratet har formalisert ansvaret for kunstkriminalitet og lagt oppgaven med å være kompetansesenter til ØKOKRIM. Hva medfører dette, og hvilken kompetanse må politiet/ØKOKRIM ha på dette feltet?

– Vi har, som du sier, lagt ansvaret for kompetanse på kunst til ØKOKRIM. Jeg mener det var rett å gjøre det, spesielt med tanke på at det sammenfaller med andre tema som enheten har kompetanse på og nasjonalt ansvar for. Det var også viktig å få dette på plass både med tanke på etablering av et registersystem og oppbygging av kompetanse og nettverk. Vi har tenkt på hva vi skal opprette av register, hva vi har behov for og hvordan det skal fungere. Det er viktig her å gå etappevis frem.

På hvilken måte? Hva er det som må på plass?

– Vi forventer at ØKOKRIM, som nå har det nasjonale ansvaret, bygger opp nødvendig kompetanse, og ikke minst et internasjonalt kontaktnett som er avgjørende for å kunne arbeide med kunstsaker. Enheten skal ikke ta alle sakene på dette området, men det er viktig at den spesielle kompetansen dette omfatter, og innhenting av kunnskap om hva som til enhver tid skjer av relevante ting i kunstverdenen ivaretas på ett sted. Det har ikke politidistriktene forutsetninger for å gjøre selv.

Miljøkoordinatorordningen i distriktene fungerer noen steder svært bra og noen steder er det stort forbedringspotensial. Har politidirektøren noen tanker om hvordan denne ordningen best kan organiseres?

– Miljøkoordinatorordningen skal videreføres og forbedres, men det er opp til hver enkelt politimester på grunnlag av distriktets ressurser og behov å forvalte ordningen.

Ser Politidirektøren noen mulighet for å få en sentral/nasjonal miljøkoordinator i Politidirektoratet som fulltidsstilling?

– Umiddelbart vil det ikke bli vurdert å opprette en nasjonal miljøkoordinator i direktoratet. En dyktig og engasjert person i en slik stilling vil lett ville kunne bli for operativ og komme over på oppgaver som tilligger ØKOKRIM og som enheten i dag løser på en tilfredsstillende måte.

– Vi bør altså ikke ha en operativ miljøkoordinator i Politidirektoratet, men jeg er opptatt av at Politidirektoratet har kompetanse på området slik at oppfølgingen på strategisk nasjonalt nivå blir så god som mulig.

 

Politidirektoratet

Politidirektoratet holder til i Oslo sentrum og har ca. 120 ansatte fordelt på 5 avdelinger.

Justis- og politidepartementet og Politidirektoratet er den sentrale ledelsen for politi- og lensmannsetaten. Departementet har delegert en stor del av sitt ansvar til Politidirektoratet. Politidirektøren er med sin ledergruppe den øverste ledelsen av etaten.

Politidirektoratet har ansvaret for den faglige ledelsen, styringen og utviklingen av politi- og lensmannsetaten.

Direktoratet har ikke ansvar for behandlingen av straffesaker. Dette ligger under Riksadvokaten som er øverste leder av påtalemyndigheten.

 


Sist oppdatert 12/12/2006