Skadeskyting på gaupe – utslag av slett jegermoral?

Jakt på storvilt setter krav til jegerne på mange felt. De må gjøre valg både før og under jakta som sikrer en human og sikker avliving, samtidig som muligheten for å felle bytte ivaretas. I en jaktsituasjon kan det være svært korte tidsmarginer om å gjøre, og noen ganger får ikke jakta det utfallet en ønsker eller forventer.

Av Jan Huseklepp Wilberg, Statens Naturoppsyn (SNO), Asle Stokkereit, Fylkesmannen i Oslo og Akershus - miljøvernavd., miljøkoordinator Sten Andersson, Østfold politidistrikt og miljøkoordinator Bjørn Brekke, Follo politidistrikt

 

Jakt på gaupe

Bildet viser Lars Gangås i Statens naturoppsyn etter et vellykket ettersøk på gaupe.
Foto: Hjalmar Eide

Gaupa som jaktobjekt

Gaupe er i Norge definert som et storvilt. For jakt på storvilt settes det blant annet krav til våpentype, skyteprøve ved bruk av rifle og en aldersgrense på 18 år for utøvelse av jakta. Innbakt i dette regelverket ligger også erkjennelsen av at det må stilles større krav til jegernes ferdigheter og vurderingsevne ved storviltjakt enn ved småviltjakt. Det settes i utgangspunktet de samme formelle krav til jegeren ved utøvelsen av gaupejakt som ved utøvelsen av jakt på annet storvilt som f.eks. elg.

Det er imidlertid noen viktige forskjeller mellom gaupejakt og annen storviltjakt. Gaupa er et lite dyr som gir små treffområder, jaktformene er annerledes, jakttiden er på en annen tid på året og jegere flest er kanskje litt «ute av trening». F. eks. kan våpen og ammunisjon oppføre seg annerledes i kulde og føre til endret treffpunkt. En kan derfor ikke sette rifla inn i våpenskapet ved slutten av elgjakta, for deretter å hente den fram igjen og begi seg ut i skogen på gaupejakt uten forberedelser. Det er derfor påkrevd med testskyting/ny innskyting av rifla og ammunisjonen, selv om skyteprøven ble bestått med identisk utstyr året før! Sett under ett medfører jakt på gaupe større krav til jegerne enn de fleste andre former for jakt.

 

Skadeskyting skjer, men kan nesten alltid unngås

Av og til skjer det skadeskytinger. Dette kan skyldes tilfeldigheter, feilvurderinger fra jegeren sin side eller at jegeren gjennom en (ved jakt alltid tilstedværende) kalkulert risiko ikke lykkes i sine forsetter om å felle dyret. Andre ganger igjen er det dårlige eller manglende vurderinger som ligger bak. Noen av disse årsakene kan være kritikkverdige, eller også straffbare i medhold av viltloven §19 med krav om human jaktutøvelse. Resultatet kan uansett være et skudd som fører til skade, med påfølgende ettersøk som resultat. Utfallet av ettersøket avhenger av omfanget på skaden og forholdene for ettersøk. Noen ganger er dyret friskt, andre ganger blir det avlivet, og noen ganger går det en uviss skjebne i møte.

Skadeskytinger kan ikke alltid unngås, men det må alltid arbeides for å minimalisere omfanget. En gaupe er et jaktbytte de fleste jegere aldri kommer på skuddhold av. Når man først gjør det, må en holde hodet kaldt. For ofte sendes det nok i vei et skudd som aldri skulle vært avfyrt.

 

Våpenbruk ved gaupejakt

Erfaringene fra de ettersøk vi har hatt i 2006 og tidligere år, viser at det er størst risiko for skadeskyting av gaupe når jegerne bruker hagle. Innenfor begrensede rammer er haglegevær effektivt, men gaupe er et hardskutt vilt med relativt lite treffområde. Dette stiller store krav til at avstanden ikke er for lang og til riktig plassering av skuddet. Bruk av hagle på avstander over 15 meter frarådes, og skytevinkelen bør være tilnærmet 90 grader, dvs. rett på siden av dyret. En må også tenke seg om to ganger i forhold til hva slags ammunisjon man velger. En bør velge patroner med høy egenvekt på haglene og gode testresultater. Pris bør ikke være utslagsgivende.

Bruk av rifle vil være det sikreste valg på gaupejakt, forutsatt rett ammunisjon, godt innskutt rifle, forsvarlig skuddhold og en trenet jeger. Forhold omkring skuddvinkler, bevegelse på dyret og et fritt skuddfelt er alltid viktig. Jegeren må som alltid vite hva han gjør, og er han usikker må skuddet holdes igjen.

Er det kaldt vær med minusgrader bør jegerne være oppmerksom på at kruttet i både hagle- og riflepatroner forbrenner saktere. Jo kaldere, desto saktere forbrenning. Dette påvirker anslagsenergi og kulebane, og kan medføre endret treffpunkt og virkning. Hvilket igjen gir økt fare for skadeskyting.

 

Hva er omfanget av skadeskyting på gaupejakt?

Omfanget av skadeskytinger ved jakt på gaupe synes relativt stort i enkelte områder. Følgende avsnitt er sakset fra en pressemelding fra fylkesmannen i Oslo og Akershus etter avslutning av jakta 2006 og illustrerer dette på en god måte:

«Det har under årets jakt vært flere tilfeller av skadeskyting. Ved ett tilfellene førte skadeskytingen til at dyret ble felt etter et kort ettersøk. I et annet tilfelle viste ettersøk at jeger ikke hadde truffet dyret. I de to siste tilfellene ble dyrene påskutt og truffet. Dyrene ble etter gjennomført ettersøk vurdert til så lite skadet at de ville overleve og klare seg med de skadene de var blitt påført.

Fylkesmannen ser svært alvorlig på den negative utviklingen vi har hatt under årets gaupejakt. At halvparten av skudd løst mot gaupe på jakt medfører ettersøk er på ingen måte akseptabelt.»

Vi kjenner også til flere tilfeller av skadeskyting fra nabofylkene nå i vinter. Fra forskerhold har vi fått opplysninger om at relativt mange gaupeskrotter som blir undersøkt har innkapslet hagl etter påskyting. En av gaupene som ble felt under kvotejakta i Akershus/Østfold i 2006, hadde innkapslet blyhagl i bakparten fra en tidligere påskyting. Dette var et relativt ungt dyr, så denne påskytingen må ha skjedd i eller utenfor lovlig kvotejakt i løpet av det siste året.

Et forhold som bør følges opp fremover i denne sammenheng, er systematisk undersøkelse av innsendte gaupeskrotter for å se etter tidligere påskytinger. En kan på den måten få kartlagt omfanget av skadeskyting med hagle, og evt. bruk av blyhagl.

Alt i alt underbygger erfaringsmaterialet som denne artikkelen bygger på, mistanken om at andelen skadeskytinger ved bruk av haglgevær er relativt stor, men at mange også er for slepphendte med rifleskudd og ikke gjør de rette vurderingene før skuddet går.

 

Noen eksempler på skadeskytinger

Vi vil visualisere problemstillingen med utgangspunkt i noen bilder og eksempler fra jaktsituasjoner etter gaupe. (Det ene eksempelet er beskrevet på side 13). Dette er jaktsituasjoner som har ført til skadeskyting av gaupe, med påfølgende ettersøk. Situasjonene er kartlagt med bakgrunn i de skuddplassundersøkelser som gjennomføres av Statens naturoppsyn (SNO).

Bildet under er tatt i skyteretning. Det ble skutt med Bismuthpatron med BB hagl på ca. 25 meters hold. Som bildet viser er avstanden mellom haglsporene i snøen relativt stor, og når gaupen står med fronten mot jegeren er faktisk bredden på gaupeskrotten mindre enn avstanden mellom haglene. Ut fra situasjonen på stedet, må en forvente at gaupen stod midt i haglsvermen. I mange sammenhenger er 25 meter en grei skyteavstand med hagle, men ikke på en gaupe med fronten mot jeger. Selv med bredsiden til bør man med hagle ikke løsne skudd mot gaupe på så langt hold.

Vi har andre eksempler på skadeskyting med bruk av haglegevær, hvor en av grunnreglene ved jakt ikke har vært innfridd – det skal være fri sikt til jaktobjektet!! Gaupen har da vært skjult av kratt og kjerr, trær har kommet i veien for haglesvermen osv. Dette er eksempler på relativt grove feilvurderinger fra jegerne sin side.

Illustrasjon

Bildet viser spor fra deler av haglsverm i snø markert med røde piler. Den røde sirkelen viser hvor gaupen stod ved påskyting, den stod med fronten mot jeger.
Foto: Lars H. Wilberg og Lars Gangås, Statens naturoppsyn

 

Oppsummering

Svaret på spørsmålet i overskriften er etter vår oppfatning flerdelt. Manglende kunnskap om gaupe som jaktbytte og at man ikke er klar over begrensninger i skyteavstand og våpenbruk er åpenbart en del av bildet. Manglende forberedelser er et annet. Begge deler kan i gitte situasjoner føre til straffeforfølgelse etter viltlovens regler.

I enkelte tilfeller er det nok dessverre jegernes holdninger som er for dårlige. Det kan av og til se ut til at en hver skuddsjanse blir benyttet, også de som helt klart går over i det uaktsomme, og som vil være straffbare brudd på viltloven §19, krav om human jaktutøvelse. Ved bruk av hagle på jakt er det jegerens ansvar at dette skjer på en forsvarlig måte. Dersom omfanget av skadeskyting ved bruk av hagle på jakt etter gaupe viser seg å være høyt også i framtida, bør en vurdere om bruk av hagle fortsatt kan tillates.

De situasjonene som er gjennomgått her har ikke ført til anmeldelser eller straffeforfølgelse fra politiet – kun advarsler. Men det er all grunn til å slå alarm. Skadeskyting ved gaupejakt skjer for ofte og omfanget må reduseres. Gaupejegerne bør merke seg at tilsvarende hendelser i framtiden vil bli vurdert strengere og eventuelt anmeldt.


Sist oppdatert 12/12/2006