Alle kan handle med kvoter

I den japanske byen Kyoto ble det i 1997 enighet om en avtale under FNs klimakonvensjon der i-landene er forpliktet til å redusere sine klimagassutslipp (med unntak av USA som ikke har ratifisert avtalen). Mens utslippene i gjennomsnitt skal reduseres med fem prosent, kan vi i Norge øke våre utslipp med én prosent.

Av rådgiver Harald Francke Lund, F-avd./Klima- og energiseksjonen, Miljøverndepartementet. Illustrasjonsfoto.

Kyotoavtalen

Dette må blant annet sees på bakgrunn av at vårt energibehov i hovedsak dekkes av vannkraft og ikke forurensende kullkraft som i en del andre land. Som et supple-ment til å gjennomføre hjemlige tiltak åpner Kyotoavtalen for at land kan kjøpe kvoter av andre land for å oppfylle sine forpliktelser. I Kyotoavtalen har i-landene bare forpliktelser for perioden 2008-2012, men som en del av oppfølgingen av klimatoppmøtet på Bali i desember forhandles det nå om nye forpliktelser. Forhandlinger som skal sluttføres i desember 2009 i København. Samtidig forhandles det om et helt nytt klimaregime der alle land deltar (også USA), og der det forventes at også u-land med sterkt voksende utslipp må bidra med utslippsreduksjoner (les særlig Kina og India).

Norsk kvotesystem

Norske myndigheter har bestemt at Norges klimagassutslipp skal reduseres med 30 prosent i 2020 i forhold til utslippene i 1990. Om lag 2/3 av utslippsreduksjonene skal skje innenlands. For å redusere utslippene av klimagasser i Norge og sikre oppfyllelse av Kyotoavtalen, innførte myndighetene klima-kvoter på virksomhetsnivå i 2005. Klimakvoter er fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser der en kvote tilsvarer ett tonn CO2. I Norge er omtrent 120 virksom-heter omfattet av kvoteplikt. Disse virksomhetene slipper ut om lag 40 prosent av 

Illustrasjonsbilde av en bil

Norges totale klimagassutslipp. Bransjer som har kvoteplikt i dag er energianlegg over 20 MW, raffinering av mineralolje, røsting og sintring av jernmalm, produksjon av støpejern og stål, sement og kalkproduksjon, glass, glassfiber og keramiske produkter, treforedling, kunstgjødselproduksjon og offshore petroleumsvirksomhet. Kvoteplikten omfatter CO2-utslipp fra all fossilt brensel, med unntak av utslipp fra forbrenning av farlig avfall og avfall belagt med sluttbehandlingsavgift. Regjeringen har planlagt å inkludere prosessutslipp av lystgass (N2O) fra mineralgjødselsproduksjon. Det ka

n også bli aktuelt å utvide kvotesystemet til å inkludere andre deler av prosess-industrien. Selv om en virksomhet er omfattet av kvoteplikt må den søke om tillatelse etter forurensningsloven for sine kvotepliktige utslipp. SFT vurderer om virksomheten er egnet til å overvåke og rapportere sine utslipp, mens Miljøverndepartementet i særlige tilfeller vurderer å sette teknologi-krav som for eksempel CO2-håndtering ved gasskraftverk.

Kvotetildeling

Myndighetene bestemmer hvor mange kvoter som skal tildeles (både gratis og ved salg) til virksomhetene. Det er summen av kvoter i kvotesystemet som blir avgjørende for miljøeffekten.

Illustrasjon, frisk luft

Totalt vil norske myndigheter selge og tildele vederlagsfritt inntil 15 millioner kvoter pr år i perioden 2008-2012. Utslipp som i dag er omfattet av kvoteplikt var ca. 18 millioner tonn i 2005, mens fremskrivninger for 2010 er ca. 21 millioner tonn. Planlagt vederlagsfri tildeling tilsier at drøyt halvparten av kvotene vil bli solgt i markedet. I perioden 2008-2012 vil kvotepliktig landbasert industri tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 87 prosent av gjennomsnittsutslippene fra energibruk i 1998-2001 og 100 prosent av de gjennomsnittlige kvotepliktige prosessutslippene i samme periode.

Nye virksomheter etablert etter 2001 og alle offshoreinstallasjoner vil måtte kjøpe kvoter for hele utslippet. Det vil imidlertid bli avsatt en kvotereserve for gasskraftverk som skal basere seg på CO2-håndtering og til høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon.

Oppgjør av kvoteplikt

Virksomheter som er omfattet av kvoteplikt må rapportere sine utslipp til SFT innen 1. mars hvert år. De kvotepliktige skal beregne, måle og rapportere sine i utslipp etter detaljerte regler i klimakvoteforskriften. I et klimakvotesystem der det settes en pris på utslippene, er det viktig at utslippene bestemmes mest mulig nøyaktig. Utslippene gjennomgår en kontroll- og godkjennelsesprosess, og innen 1. mai må kvoter tilsvarende foregående års utslipp leveres inn. Virksomhetene kan enten kjøpe kvoter for å dekke sitt kvotebehov eller selv iverksette utslippsreduserende tiltak. Tilsvarende vil en virksomhet som reduserer sine utslipp få kvoter til overs som vil kunne selges. I et kvotesystem vil de utslippsreduserende tiltakene gjennomføres der de er billigst. Norske virksomheter vil enten måtte redusere sine utslipp i gjennomsnitt med omtrent 30 prosent i forhold til utslippsprognosene, eller tilsvarende kjøpe kvoter i EU eller kreditter (maksimalt 13 prosent av innleverte kvoter) i Den grønne utviklingsmekanismen. EU kvoter og FN-kvoter (kreditter i Den grønne utviklingsmekanismen) som leveres til oppgjør for kvoteplikt i Norge, vil norske myndigheter kunne benytte når Norges folkerettslige utslippsforpliktelse i Kyotoavtalen skal gjøres opp i 2013.

Handel med kvoter

Alle kan handle med klimakvoter. Kvotehandel kan skje direkte mellom to parter, eller via meglere, banker, eller andre etablerte markedsplasser. Kjøp av kvoter kan være motivert av en virksomhets behov for å kunne gjøre opp kvoteplikt eller som ren spekulasjon for å tjene penger. I tillegg kan kvotesystemet brukes av private personer eller virksomheter som ikke er omfattet av kvoteplikt til å slette kvoter for å kompensere for utslipp de har forårsaket. Kvotene overføres fra selgers til kjøpers konto i det norske klimakvoteregisteret. Alle kvotepliktige har konto i dette registeret, mens privatpersoner og meglere kan få opprettet konto etter søknad.

Når Norge tar del i EUs kvotehandelssystem vil registeret bli tilgjengelig på internett, og vil på mange måter fungere som en nettbank.

Prisen på kvotene avtales av partene og vil bero på hvor mange kvoter som deles ut, og hvor billig de kvotepliktige kan redusere sine utslipp. Kvoteprisen vil også påvirkes av prisen på kvoter utstedt i Den grønne utviklingsmekanismen, samt prisutviklingen på verdens råvare og drivstoffmarkeder. Oppdaterte markedspriser finnes blant annet på www.nordpool.no. Prisen på en kvote har i den senere tid ligget i overkant av 20 EUR.

Ulovligheter og sanksjoner

Det har så langt ikke vært avdekket alvorlige brudd på kvoteregelverket. Kvoteregisteret har til hensikt å ivareta hensynet til at det ikke oppstår falske kvoter i det offisielle kvotesystemet. Private/frivillige kvoteordninger der kvotene ikke registreres i et offisielt kvoteregister reguleres ikke av klimakvoteloven med forskrifter. I Norge er det bare ett slikt offisielt register. Dette registeret driftes av Statens
forurensningstilsyn (SFT).

Ulovligheter i kvotesystemet vil kunne gjelde manglende (helt eller delvis) tillatelse etter forurensingsloven eller innlevering av kvoter, brudd på program for beregning og måling av utslipp og eller manglende rapportering og brudd på meldeplikt om driftsstans eller nedleggelse. Tildelte kvoter skal likevel ikke deles ut ved nedleggelse eller driftsstans av mer permanent karakter.

I tillegg vil en kunne tenke seg overtredelse av straffelovens bestemmelser dersom en virksomhet uberettiget tildeles kvoter fordi virksomheten har oppgitt feil opplysninger til SFT. Overtredelsesgebyr ilegges på 100 EUR pr manglende innleverte kvote til oppgjørskonto. Betaling av gebyr fritar ikke for plikten til å levere kvoter for utslippet. Brudd på rapporteringsplikten og meldeplikt om driftsstans eller nedleggelse, er straffebelagt med bøter eller fengsel inntil 3 mnd. Manglende utslippstillatelse eller brudd på vilkår etter forurensningsloven og manglende innlevering av kvoter er i tillegg brudd på forurensningsloven.


Sist oppdatert 13/04/2008