Smånytt

 

Bot for ulovlig hyttevei

Økokrim har gitt to hytteiere på Hvaler i Østfold bot på henholdsvis 80 000 og 30 000 kroner for ulovlig bygging av en ca. 30 meter lang hyttevei høsten på 2006. Den som fikk den høyeste boten ble i 2002 domfelt for å ha anlagt en ulovlig vei på samme sted.

Økokrim har hatt flere saker de siste årene om ulovlige byggetiltak i tilknytning til hytter langs sjøen. Det er viktig å reagere med fasthet ved slike lovbrudd for å verne naturen og hindre uønsket privatisering.

I denne saken bygde to hytteiere på Hvaler en ca. 2 meter bred og ca. 30 meter lang vei fra fylkesveien i retning hyttene uten at kommunen hadde gitt tillatelse til tiltaket. Veien var søknadspliktig etter plan- og bygningsloven fordi den ble anlagt i et område som i kommuneplanens arealdel var regulert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Tillatelse krevde da dispensasjon fra planformålet, noe kommunen altså ikke hadde gitt. Hvaler kommune anmeldte forholdet til politiet.

Forskjellen i bøtenes størrelse skyldes særlig at den som fikk den høyeste boten ble dømt til 130 000 kroner i bot i 2002 for å ha anlagt en ulovlig vei på samme sted. Den gang dreide det seg om en vesentlig større vei. Veien anlagt i 2006 er, i likhet med den forrige veien, fjernet etter pålegg fra kommunen.

Foreleggene er ikke vedtatt.

 

Bot til Sandefjord kommune i kulturminnesak

Økokrim har gitt Sandefjord kommune et forelegg på 150 000 kroner for manglende melding til Vestfold fylkeskommune om at kommunen hadde til behandling søknad om anlegging av lagrings- og tørkeplass for ved på en gård hvor det var gravhauger fra før år 1000 e.kr.

Unnlatelsen ser ut til å skyldes at kommunen etter overgang til digitalt kartverk i 2005 ikke hadde gode nok rutiner for å undersøke om det var automatisk fredede kulturminner på omsøkte eiendommer. Søknaden ble innvilget, og gravhaugene er nå helt ødelagt.

I papirbasert økonomisk kartverk og i den elektroniske kulturminnedatabasen Askeladden er kjente automatisk fredede kulturminner registrert. Det er viktig at kommunene i byggesaksbehandlingen sjekker søknader opp mot disse kildene, slik at det kan bli klarlagt om tiltaket vil kunne berøre kulturminner. Dersom det er tilfelle, skal kommunen sende melding til kulturminnemyndighetene i fylkeskommunen, slik at de kan få anledning til å uttale seg om tiltaket før det eventuelt gis tillatelse.

Økokrim har påpekt betydningen av denne plikten tidligere, se Miljøkrim nr. 4/2004 side 3–4 (ligger på nettsiden www.miljokrim.no).

Tiltakshaveren har fått en bot på 10 000 kroner for å ikke ha oppfylt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9.

 

Mangelfull beredskapsplan på oppdrettsanlegg

Ved massedød av torsk høsten 2005 på et oppdrettsanlegg i Rogaland forelå det ikke beredskapsplan etter akvakulturdriftsforskriften § 7 som i tilstrekkelig grad ivaretok smittehygien på anlegget. Planen ga ingen anvisning på håndtering av massedød. Da massedøden inntraff hadde selskapet heller ikke tilstrekkelige ressurser for håndtering av en slik situasjon.

Videre ble det i forbindelse med hendelsen slaktet ca. 39 tonn fisk på anlegget, noe som er ulovlig etter forskriften § 14. Det var også overtredelse av samme bestemmelse at den døde fisken ble sendt til fiske-melprodusent uten at fisken var kvernet og ensilert til pH under 4.

For disse forholdene ble selskapet ilagt et forelegg på 300 000 kroner. Fiskemelprodusenten fikk et forelegg på 75 000 kroner for å ha blandet den nevnte døde fisken med annet mottatt råstoff og produsert ca. 200 tonn fiskemel, hvorav ca. 8 tonn stammet fra den døde fisken. Dette var brudd på forskrift om fiskemel, fiskeolje mv. § 3-1 nr. 1.

Begge foreleggene er vedtatt.

 

Forelegg til Grieg Seafood for ulovlig slakting av torsk

Ulovlig slakting av fisk

I september 2005 måtte ansatte i fiskeoppdrettsselskapet Grieg Seafood Rogaland plutselig håndtere store mengder døende torsk i sitt oppdrettsanlegg på Kunes i Finnøy kommune.

Oppdrett av torsk er fortsatt en ung næring og torsken oppfører seg annerledes i oppdrettsmerder enn laksen. Den er blant annet mye mer ømfintlig for trykkforandringer.

Under heving av en av merdene ved anlegget fløt store mengder torsk til overflaten og fisken ble vurdert som døende. Det ble iverksatt slakting av torsken på anlegget. Til bruk under slaktingen hentet selskapet blant annet inn elever fra en videregående skole i nærheten.

Den slaktede torsken ble fraktet vekk fra anlegget, og blant annet levert til Karmsund Fiskemel på Husøy.

Saken ble anmeldt av Mattilsynet og etterforsket ved Nordsjø-/miljøseksjonen i Rogaland politidistrikt.

Etterforskningen avdekket flere brudd på forskrift om drift av akvakulturanlegg. Forskriften har et totalforbud mot slakting av akvakulturdyr på akvakulturanlegg. Døde akvakulturdyr skal kvernes og ensileres før lagring i beholder uten avrenning.

Det ble videre avdekket at selskapet ikke hadde en beredskapsplan som på tilstrekkelig måte ivaretok smittehygienen eller ga anvisning på håndtering av massedød med store volumer i dype nøter.

Selskapet ble ilagt et forelegg på 300 000 kroner. Driftssjefen ved anlegget og produksjonssjefen i selskapet ble ilagt bøter på henholdsvis 15 000 kroner og 20 000 kroner. Karrmsund Fiskemel ble ilagt en bot på 75 000 kroner for ulovlig å ha mottatt død fisk til bruk som råstoff i fiskefór.

 

Polakker i kø på norske legevakter

Utenlandske arbeidere, de fleste polakker, er blitt et påfallende stort innslag i køen på legevaktene i Bergen, Trondheim og Oslo, skriver www.bygg.no.

Legevaktsjefen ved legevakten i Bergen bekrefter at dette er et merkbart fenomen og en tendens som har forsterket seg i den siste tiden.

Tilbakemeldinger fra sykepleiere og leger går ut på at utenlandske arbeidere ser ut til å være overrepresentert når det gjelder typiske yrkesrelaterte skader som kutt-, sår- og klem-skader.

Kilde: Aftenposten.

 

Turistinformasjon

Svært mange nordmenn vet ikke at det er straffbart å ta med seg visse kulturgjenstander inn i landet eller at det kan være straffbart å utføre kulturarv fra Norge uten tillatelse.

Hva har du i kofferten?

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen av 1970 som forbyr ulovlig innførsel, utførsel og handel med kulturarv.

For å informere om disse reglene, og for å øke oppmerksomheten om skadevirkningene av ulovlig handel med kulturminnegjenstander hadde den norske UNESCO-kommisjonen, ABM-utvikling og Norsk ICOM en felles informasjonsstand på den store reiselivsmessen i Lillestrøm 10–14. januar.

 

Manglende melding om kulturminner fra kommune til fylkeskommune

I forbindelse med legging av en ca. 10 km lang fiberoptisk kabel ble det våren 2003 foretatt gravearbeider i området Solum prestegård i Skien kommune. Gravingen medførte ødeleggelse av en gravhaug fra jernalderen (500 f.Kr. til 1000 e.Kr), som var automatisk fredet kulturminne.

Selv om kommunen var kjent med at gravearbeidene skulle igangsettes og grav-haugen var registrert, ga ikke kommunen melding til kulturminneforvaltningen i Telemark fylkeskommune om tiltaket.

Politimesteren i Telemark ga derfor kommunen et forelegg på 120 000 kroner, som kommunen vedtok. Vedtakelsen innebar at kommunen også sa seg solidarisk ansvarlig med tiltakshaver for erstatning til Kulturhistorisk museum på 309 600 kroner til dekning av utgifter til reparasjon/restaurering av gravhaugen.

 

Ulovlig hogst i naturreservat

Hogst av trær

To personer har vedtatt forelegg på 20 000 kroner hver for ulovlig hogst i et naturreservat i Telemark. Høsten/sommeren 2006 hugget de flere større furutrær og mindre trær/bukser uten å ha tillatelse til det.

I forskriften for reservatet var vegetasjon, herunder døde busker og trær, fredet mot skade og ødeleggelse. Hjemmelen for straff var naturvernloven § 24.

 

Manglende merking av helse- og miljøskadelige malingsprodukter

MerkingØkokrim har gitt to leverandører til fargehandelen forelegg på henholdsvis 150 000 og 100 000 kroner for brudd på produktkontrolloven. Overtredelsene gjelder blant annet mangelfull informasjon til forbrukerne om mulige helse- og miljøskadelige effekter av produkter.

For det første firmaet manglet for eksempel advarsler om mulige allergi- og irritasjonsvirkninger og negative miljøeffekter på enkelte etiketter. Særlig av hensyn til malere og andre som bruker fugemasse, maling osv i det daglige er det viktig at helseinformasjonen fra leverandørene er fullstendig og korrekt.

Pensel

For miljøet er det uheldig om brukerne ikke får fullgod informasjon om at produkter er giftige for vannlevende organismer og lignende.

Begge firmaene hadde mangler ved rapporteringen til Produktregisteret, som fører kontroll med omsetning av kjemiske stoffer i Norge. Det ene foretaket hadde for eksempel ikke meldt inn etsende vaskemidler. Det var også mangler ved de bøtlagtes internkontroll, til tross for at Statens forurensningstilsyn hadde påpekt dette ved to inspeksjoner før de som lå til grunn for anmeldelsen til Økokrim.

Leverandøren som fikk den minste boten har vedtatt forelegget.

 

Ny CITES-sjekkliste

CITES-sjekkliste

Det foreligger nå en ny sjekkliste for CITES 2007(Handel med truete arter) fra Direktoratet for naturforvaltning
(DN notat 2008-1).

Washingtonkonvensjonen regulerer den internasjonale handel og transport over landegrensene med truete plante- og dyrearter, også kjent under forkortelsen CITES (Convention on International Trade in Endangered Species). CITES regulerer handelen ved hjelp av et system med lisenser og ulik grad av restriksjoner for de arter som avtalen til enhver tid har ført på hhv. liste I, II og III.

Denne nye sjekklisten er en oppdatert oversikt etter vedtak og endringer gjort ved siste partskonferanse juni 2007. Listen er gyldig fra 13. september 2007 for arter på liste I og II. For arter på liste III er sjekklisten oppdatert frem til 13. november 2007. Sjekklisten er i hovedsak ment som hjelp til politi- og tollmyndigheter, veterinære myndigheter og andre som enten har behov for informasjon eller som skal utføre kontroll av import og eksport av arter og produkter som omfattes av CITES-bestemmelsene.

Sjekklisten er lagt ut som pdf-fil på www.dirnat.no/cites

 

15 000 i bot for ulovlig hummerfiske

En mann i Risør har vedtatt et forelegg på 15 000 kroner for ulovlig hummerfiske. I en samleteinen hadde han syv hummer under minstemål. Fra svenskegrensa til og med Vest-Agder er minstemålet 24 cm, og for resten av landet er det 25 cm. Hummeren var bundet på klørne delvis med metalltråd og delvis med plaststrips. Politiet fant tilsvarende metalltråd i en båt som lå i området. Båteieren ble kontaktet og han tilstod forholdet på stedet. I tillegg inndro politiet samleteina og 3 000 kroner, som var en del av båtens verdi.

All hummer ble sluppet ut.

Undermålshummer
Samleteine
Bildet viser undermålshummer som ble funnet i ordinær teine på oppsynstur med Kystvakten i Risør noen dager etter beslaget. Denne hummeren var ikke stripset og ble derfor bare sluppet uti sjøen igjen uten etterfoskning. Bildet viser samleteinen som hummeren stod i.
Foto: Kystvakten

Sist oppdatert 09/04/2008