Nye lover og forskrifter 2008

 

Forslag til lov om marka rundt Oslo

Regjeringens forslag til lov om marka rundt Oslo, den såkalte markaloven, behandles i Stortinget denne våren. Området Marka er nærmere definert i kart som følger loven. Det meste av den offentlige debatten har dreid seg om hvor yttergrensene skal gå. De materielle bestemmelsene i loven har fått mindre oppmerksomhet.

Etter forslaget gjøres hele Marka til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF), slik dette er kjent fra plan- og bygningsloven. Det presiseres at alle bygge- og anleggstiltak i utgangspunktet er forbudt innenfor markagrensen. Det samme gjelder motorferdsel, dog unntatt transport i forbindelse vedlikehold og drift av løyper og hytter åpne for allmennheten, uttak av felt elg, drift av energiverk, posttjenester og en del andre angitte formål.

Dispensasjon fra loven kan bare gis dersom fordelene er «klart større enn ulempene for friluftslivet, naturmiljøet eller allmenne interesser», jf. lovforslaget § 15. Det oppstilles altså et krav om kvalifisert fordel. I vurderingen må det sees hen til formålsbestemmelsen i § 1, hvor også kulturminner trekkes frem.

Igangsetting av alt arbeid med reguleringsplaner og arealdeler til kommuneplan som vedrører Marka må godkjennes av Miljøverndepartementet. Det skal opprettes et markaråd som kan gi uttalelser til planer, søknader og utarbeide forskriftsforslag.

De foreslåtte administrative sanksjonene følger mønsteret i plan- og bygningsloven: Retting, stans og tvangsmulkt – i tillegg til en plikt for den enkelte til å iverksette avbøtende tiltak.

Statens naturoppsyn (SNO) skal føre kontroll med etterlevelse av markalovens bestemmelser. I tillegg skal SNO håndheve lover om friluftsliv, naturvern, motorferdsel i utmark, kulturminner, vilt, fiske og forurensning i området.

Strafferammen ved brudd på bygge- og kjøreforbudet er ett års fengsel, og tre år ved grove overtredelser eller når det er inntrådt eller voldt fare for betydelig miljøskade. Loven angir særlige momenter i vurderingen av om overtredelsen er grov; omfang, virkninger og skyldgrad. Etter forslag fra Justisdepartementet er et generelt straffskjerpelsesalternativ ved «særdeles skjerpende omstendigheter» sløyfet. Denne tilsynelatende ubetydelige redaksjonelle endringen vil nok ha til følge at de aller fleste brudd på markaloven foreldes etter to år i stedet for fem år, jf. straffeloven §§ 66, 67, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) s. 58–59 og Matningsdal/Bratholm, Straffeloven Kommentarutgave, 2. utgave, Første del, s 579 – 580. Dette kan svekke oppfølgingen av ulovligheter i et bokstavelig talt lite gjennomsiktig terreng som strekker seg fra Mylla og Snellingen i nord til Røyken og Ski i sør.

Økokrim har tatt spørsmålet om foreldelsesfrist opp med Miljøverndepartementet og Stortinget. Skyldkravet er i tråd med utviklingen ellers i en del straffesanksjonert spesiallovgivning hevet til grov uaktsomhet. Økokrim tok i høringen til orde for alminnelig uaktsomhet.


Havressursloven er trådt i kraft

Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) trådte i kraft 1. januar 2009. Den har blant annet til formål å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av havressursene, jf. § 1. Tiltak mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske er blant det som reguleres i loven – og den skal selvsagt gi rettslig grunnlag for å regulere fiske i tråd med formålet.

I §§ 60–63 straffesanksjoneres brudd på reguleringsbestemmelser mv. Strafferammen i alle bestemmelsene er ett års fengsel, men grovt uaktsomme eller forsettlige grove overtredelseser kan straffes med inntil tre års fengsel, jf. § 64 første ledd. Dersom det er gitt administrativt overtredelsesgebyr etter § 59, kan straff ikke anvendes.

 

Inndragning er regulert i § 65

Førstestatsadvokat Harald L Grønlien, som ledet Havressurslovutvalget, har gitt en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for den nye loven i artikkelen «Ny havressurslov» i Miljøkrim 1-2006.


Sist oppdatert 08/04/2009