Tosporet system i ny plan-og bygningslov

Økokrim oppfordrer kommunene til å fortsette å anmelde alvorlige brudd på plan- og bygningslovgivningen også etter at ordningen med kommunalt overtredelsesgebyr innføres.

Av politiadvokat Tarjei Istad, Økokrim

Straffebudene i gjeldende plan- og bygningslov er i forslaget til ny lov, som behandles i Stortinget denne våren, samlet i én bestemmelse. Lovforslaget § 32-9 er bygget opp slik at den setter straff for «vesentlige og forsettlige eller grovt uaktsomme» overtredelser av bestemmelsen om kommunalt overtredelsesgebyr, som følger foran i § 32-8. Gjeldende § 110 nr. 2 videreføres i ny § 32-8 første ledd bokstav b.

Kommunal- og regionaldepartementet har under utarbeidelse forskrifter som skal angi hvilke brudd som skal resultere i overtredelsesgebyr, og hvilke som er «vesentlige» og derfor skal sanksjoneres med straff.

 

Politiet vil fortsatt ha en viktig rolle

Økokrim er tatt med i referansegruppen for forskriftene, og har gitt støtte til grunnideen med utgangspunkt i NOU 2003: 15 Bot og bedring. Herfra er det samtidig pekt på at noe bør bli igjen i straffesakssporet (gebyr sperrer for senere straffesak). Økokrim har trukket frem blant annet følgende saker som eksempler på hva som bør behandles av politiet:

  • Alle saker hvor det oppstår personskade. Det vil være avgjørende å avdekke omfang av skade mv., og politiet har her kompetanse, erfaring og virkemidler. Det har ikke kommunen på samme måte, særlig ikke byggesaksavdelingen som er tenkt å skulle håndheve den nye forskriften. Det samme gjelder skade på materiell, i hvert fall utover det helt bagatellmessige. Uopprettelige skader, typisk sprengning, bør alltid politianmeldes. Skadelidte vil ofte fremme krav om erstatning og/eller oppreisning. Slike krav vil normalt bli tatt med i straffe-saken, jf straffeprosessloven § 3.
  • Saker hvor inndragning mv. er aktuelt. Ulovlige tiltak etter plan- og bygningsloven som ikke kan rettes, for eksempel rivning, vil ofte føre til verdi-økning av eiendommen. Denne skal da inndras til fordel for statskassen. Besparelser kan også utgjøre utbytte. Eksempelvis kan tiltakshaver spare utgifter på ikke å overholde alle vilkår i tillatelsen. Da bør politi og påtalemyndighet vurdere om det er grunnlag for inndragning. Rettighetstap etter straffeloven § 29 nr 2 vil regelmessig være en aktuell reaksjon, kanskje særlig for ansvarlig utførende, for eksempel fradømmelse av ansvarsretten for en begrenset periode eller for alltid.
  • Saker som også kan gjelde brudd på annen lovgivning, for eksempel om kulturminner, brannvern, arbeidsmiljø, naturvern – og selvsagt straffeloven. Bare påtalemyndigheten kan gi en samlet reaksjon for alle forhold, noe som er det absolutt beste. Videre er man i slike saker fort over i tiltale og påstand om fengselsstraff.
  • Saker hvor bruk av tvangsmidler er aktuelt. Strafferammen i ny plan- og bygningslov (to års fengsel) åpner for bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler, og det kan ikke utelukkes at ransaking, beslag og sågar pågripelse unntaksvis kan være aktuelt i saker etter plan- og bygningsloven. Veganlegg i landskapsvernområde og riving av bygg som er tenkt bevart nevnes som eksempler i NOU 2005: 12 Mer effektiv bygningslovgivning II punkt 18.8.2.2.
  • De groveste overtredelsene og «gjentatte overtredelser og overtredelser som har eller kan ha alvorlige samfunnsmessige konsekvenser», jf NOU 2005: 12 s 32. Det vises også til vesentlighetskriteriet i lovforslaget § 32-9.

 

Instruks

Økokrim har også tatt opp om det bør vurderes å utarbeide en anmeldelsesinstruks for kommunene. Det er en kjensgjerning at saker som burde blitt politianmeldt ofte stopper i bygningsrådet fordi politikerne har en oppfatning om at «nå har den stakkars utbyggeren vel fått nok med pålegg om retting og alt». I hele 2007 ble kun 82 byggesaker politianmeldt. Slike sentrale instrukser finnes på kulturminneområdet, skatt, fiskeri og flere andre. En instruks vil ivareta likebehandlingshensynet, idet terskelen for anmeldelse vil bli likere over hele landet.

 

Politiet og påtalemyndighetens håndtering av disse sakene

Samtidig må vi i politiet bli flinkere til å ta tak i disse sakene, slik statsadvokat Bjørn Olav Aspelund skriver i dette nummeret av Miljøkrim. En oppfordring går i den forbindelse til landets kommuner: Ta jobben med å redegjøre for hvert enkelt antatt straffbart forhold i selve politianmeldelsen. Det er normalt raskt gjort ettersom grundig kommunal behandling allerede er gjennomført. En del anmeldelser er bare et kort vedtak fra bygningsrådet om at saken anmeldes, og så følger alle byggesakens dokumenter vedlagt – uten nærmere veiledning for etterforskeren som skal ta tak i saken. Det kan være en av grunnene til at politiet av og til finner det litt tungt å gå inn i disse viktige sakene.

Gode anmeldelser gir godt politiarbeid.


Sist oppdatert 08/04/2009