Ulovlig bruk av bygning til klubblokale for Bandidos

I saker etter plan- og bygningsloven om ulovlig bruk av bygg er det helt avgjørende at naboer står frem. Dersom man ikke kan føre vitner som i det daglige har observert bruken, vil det være vanskelig å nå frem i denne type saker.

Bilde av lokalene

Av politiadvokat Arne Kjønstad, miljøjurist Agder politidistrikt. Foto: politioverkonstabel Thor Atle Pedersen, Agder pd.

Dette ble illustrert i en sak fra Kristiandsand som var oppe i Agder lagmannsrett før jul (LA-2008-110512).

Sensommeren 2007 anmeldte Kristiansand kommune eierne av et eldre næringslokale for ulovlig bruk av lokalet. Bygningen var i 1978 opprinnelig oppført som lager og møteplass for linjemontører i det lokale elektrisitetsverk. Byggetillatelsen hadde overskriften «lager og velferdsbygg for linjemontører».

Eiendommen lå i et uregulert område som i kommuneplanen var avsatt som byggeområde. I 1995 ble eiendommen solgt til et mindre ventilasjonsfirma som bygde på bygningen ved utvidelse av møte- og lagerrom. I 2001 ble bygget solgt til to privatpersoner, som begge på dette tidspunktet var medlemmer i motorsykkel-klubben Bandidos Kristiansand.

 

Bruken endres og kommunen reagerer

Kort tid etter overtakelsen ble bygget tatt i bruk som klubblokale for Bandidos, og det ble også foretatt ombygginger i flere omganger uten at noe av dette kunne ses fra utsiden. Bruken som klubblokale medførte at flere naboer reagerte og den lokale velforeningen ble også koblet inn.

Fra naboer og velforening ble det hevdet at bruken som klubblokale medførte festing og støy til alle døgnets tider, også trafikkstøy som spesielt var relatert til sommerhalvåret. I forbindelse med kriminell aktivitet på stedet gjennomførte politiet flere ransakinger av lokalene. Under en av disse ransakingene ble det tatt bilder av lokalet som dokumenterte de ombygginger som hadde foregått innvendig. Om disse ombygningsarbeidene utløste søknadsplikt, var ikke tema i saken.

I forbindelse med kommunens håndtering ble det gitt flere pålegg om opphør av bruk, uten at dette syntes å ha nevneverdig effekt. 15. april 2008 ga kommunen tvangsmulkt med frist til 15. juni om at den ulovlige bruken måtte opphøre. Mulkten ble gitt som en løpende mulkt på 1 000 kroner per dag, samt en engangsmulkt på 50 000 kroner.

I lagmannsrettens dom av 5. desember 2008 kom retten til at engangsmulkten ikke kunne klassifiseres som tvangsmulkt, men som straff. Saken ble av den grunn avvist (dobbeltstraff) for den ene av foreleggets to poster, som gjaldt at tiltalte ikke hadde etterkommet pålegg fra kommunen (plan- og bygningsloven § 112 nr. 2). Denne delen av saken kommenteres ikke nærmere i denne artikkelen.

 

Domfellelse for endret bruk uten søknad og godkjenning

Lagmannsretten domfelte tiltalte for brudd på den andre av foreleggets to poster, som gjaldt plan- og bygningsloven § 110 nr. 3 jf. § 93 første ledd bokstav c. Etter sistnevnte bestemmelse er det søknadsplikt ved «Bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig endring…» av tidligere bruk av en bygning. Det blir av den grunn helt avgjørende hva bygget er godkjent brukt som. Lagmannsretten kom ut fra bevisførselen til at eiendommen var godkjent «for bruk i næringsvirksomhet med vekt på å dekke behovet for et fast møte- og oppholdssted for ansatte som utførte sitt daglige arbeid på forskjellige steder i området utenfor eiendommen og for å dekke behovet for lagring av materialer, verktøy og kjøretøyer knyttet til denne virksomheten». Lagmannsretten uttalte videre «at når man skal vurdere bruken til de nye eierne, vil det avgjørende være (…) å se denne bruk i lys av de hensyn som skal ivaretas av plan- og bygningsloven, og om denne bruk utløste behov for kontroll fra bygningsmyndighetens side».

I den konkrete vurderingen av klubbhuset konstaterte lagmannsretten først at tiltalte i retten hadde uttalt at formålet med ervervet av bygget var å bruke det som klubblokale for Bandidos. Dette innebar en endring av formålet siden eiendommen tidligere hadde vært benyttet til næringsvirksomhet. Tiltalte endret strategi fra tingrett til lagmannsrett hva gjaldt egen forklaring. I tingretten benektet han som utgangspunkt at lokalet hadde vært brukt som klubblokale. I lagmannsretten erkjente han dette, men satset alt på at påtalemyndigheten ikke ville klare å bevise at bruken hadde vært omfattende nok.

Juridisk sett er dette et riktig utgangspunkt, det avgjørende er den faktiske bruken. Lagmannsretten la deretter vekt på innredningen av lokalet og de bygningsarbeider som hadde blitt utført. Bygningen var åpenbart bygd om til å kunne huse ganske mange mennesker ved blant annet innredning med bar, scene, sittebenker og lager av drikkevarer. Lagmannsretten slo deretter fast at den type bruk «…reiser spørsmål om behov for kontroll med brannsikring, rømningsveier, serverings- og skjenkebevilling». Det slås videre fast i dommen at lagmannsretten fant det bevist at folk tidvis overnattet i lokalene. Lagmannsretten fant det også bevist at lokalet ble brukt til klubbmøter og at det ble arrangert fester der.

 

Hvilke vitner var viktige?

Kun fire naboer forklarte seg i saken, hvorav to forklarte seg til fordel for tiltalte. Lagmannsretten tilla ikke disse to vitnene særlig vekt, da det i retten kom frem at disse to hadde en viss tilknytning til miljøet gjennom felles interesser. De to andre naboene forklarte seg om omfattende bråk og uro fra eiendommen i form av festing til alle døgnets tider, høy musikk og mye kjøring til og fra eiendommen, spesielt om sommeren.

Politiet forsøkte å få flere naboer til å forklare seg, men de ønsket ikke å stå frem på grunn av frykt for represalier. Politiet førte seks politivitner som forklarte seg om konkrete observasjoner knyttet til episoder på eiendommen. Under bevisførselen ble det også lagt fram dokumentasjon i form av statutter for Bandidos hvor det blant annet fremgikk at den enkelte klubb skulle ha et klubblokale. Det ble også dokumentert at eiendommen var omtalt i interne dokumenter i Bandidos Norge, som klubblokale.

Politiet hadde også en begrenset bevisførsel omkring forhold som hadde skjedd utenfor det tidspunkt som tiltalen gjaldt. Blant annet ble det fremlagt en dom som dokumenterte at det hadde blitt utført torpedoliknende oppdrag fra eiendommen fra et av klubbmedlemmene.

 

Fallgruber i disse sakene

Det avgjørende i saker om ulovlig bruk etter plan- og bygningsloven er den faktiske bruk av eiendommen. Da intensiteten av bruken må bevises, er det viktig at påtalemyndigheten ved utferdigelse av forelegg og eventuell iretteføring velger ut et tidsintervall som gjør at bevisførselen ikke blir for omfattende. I denne saken ble et tidsintervall på snaut to år valgt.

Videre vil det være helt avgjørende at naboer står frem. Klarer en ikke å få ført vitner som daglig har observert bruken, vil det være vanskelig å nå frem i denne type saker. Det er også viktig å sikre notoritet omkring observasjoner gjort av politivitner. I denne saken kunne den delen ha vært bedre. Men, det må sies til politiets forsvar at når anmeldelsen fra kommunen kom i slutten av august måned 2007, var en helt i slutten av tidsintervallet som ble valgt i forelegget. Politiet hadde av den grunn ikke dokumentert med tanke på at det kunne komme en anmeldelse på ulovlig bruk.

Saken viser også at det er viktig å være kritisk til den dokumentasjon som kommer fra kommunen. Som nevnt ovenfor slo lagmannsretten fast at kommunen hadde gått utover sin kompetanse for deler av den tvangsmulkt som ble ilagt.

 

Hva har skjedd med eiendommen i ettertid?

Det er flere årsaker til at tiltalte høsten 2008 solgte eiendommen til kommunen. Vi kan i alle fall konstatere at det trykk som ble satt på tiltalte og Bandidos gjennom denne saken, ikke gjorde det lett å fortsette bruken.

Bruk av plan- og bygningsloven § 93 første ledd, bokstav c, vil alltid innebære en terskelvurdering av om bruken utløser plikt til å søke bruksendring. Har du for eksempel fått godkjent en garasje, kan du ikke uten videre ta denne i bruk som stall på permanent basis. Men hva om du tar hjem hesten 14 dager hver sommer og lar den stå i garasjen, utløser det krav om bruksendring? Neppe, en må i den enkelte sak konkret vurdere hvor terskelen går.

Boten i saken mot det tidligere Bandidosmedlemmet ble ikke høyere enn 5 000 kroner. Den ulovlige bruken av klubblokalet lå nemlig i det vesentlige før en dom for andre forhold i tid, jf straffeloven § 64.

Nattklubben til Bandidos

Nattklubb/bar i klubbhuset til Bandidos.
Foto: politioverkonstabel Thor Atle Pedersen, Agder politidistrikt.

 


Sist oppdatert 08/04/2009