Leder

Hjortejakt under dårlige lysforhold

I dette nummeret av Miljøkrim ser vi blant annet nærmere på regelverket for hjortejakt under dårlige lysforhold. Dette er saker som kan gjelde overtredelse av viltloven § 19, som setter forbud mot inhuman jakt. Grunnen til at Miljøkrim behandler dette, er at vi etter noen rettsavgjørelser med frifinnende resultat, har fått tilbakemelding fra flere polititjenestemenn og påtalejurister om at det nå blir vanskelig, om ikke umulig, å etterforske disse sakene. Dette er bekymringsfullt.

De siste straffesakene viser også hvor vanskelig og ressurskrevende sakene er å etterforske og iretteføre. Det var derfor gledelig at Direktoratet for naturforvaltning (DN) nedsatte en arbeidsgruppe, med mål å komme frem til en felles virkelighetsforståelse av felling i den mørke delen av døgnet, og videre hva man kan gjøre for å sikre at fellingen er forsvarlig. På den annen side er det betenkelig og uheldig at verken politiet eller påtalemyndigheten er representert i arbeidsgruppen. Det er tross alt de som har erfaring fra håndhevning av dette regelverket. Sammensetningen av arbeidsgruppen fremstår som svært ensidig og flertallet består av personer med jegerinteresser. Jeg frykter at arbeidsgruppen ikke vil komme frem til et forslag som vil gi klarere regler på dette området. Snarere frykter jeg at arbeidsgruppen vil komme med forslag om regler som er enda mer uklare enn de gjeldende. Hvis dette blir utfallet, mener jeg det blir svært vanskelig for politiet og påtalemyndigheten å håndheve regelverket. Da vil det bli «fritt frem», også for jakt under dårlige lysforhold.

En kan med enkle grep få et klarere regelverk, som både setter klare begrensninger på mulighetene til å utøve jakt under dårlige lysforhold og som lar seg håndheve. Alternativet, med uklart regelverk, vil fort kunne føre til at politidistriktene avviser de fleste henvendelser om uregelmessigheter knyttet til denne type jakt, spesielt jakt i den mørke tiden av døgnet. Det kan nemlig lett bli oppfattet som feilprioritering å bruke ressurser på saker som likevel ikke vil føre frem.

Det bør være mulig å innføre et jaktforbud mellom for eksempel klokken 21 og 05, samt å få en «vær varsom-plakat» for all jakt i den mørke delen av døgnet. Det er også å håpe at arbeidsgruppen ikke vil foreslå å oppheve forbudet mot bruk av kunstig lys ved ettersøk. Uansett hva DNs arbeidsgruppe foreslår, forventer jeg forslaget blir sendt på høring, også til politiet og påtalemyndigheten. Videre er det å håpe at DN både legger vekt på politiet og påtalemyndighets synspunkter, den siste tids rettspraksis og andre gruppers syn – ikke bare enkelte jegeres meninger. På den andre siden er jeg ikke så sikker på at flertallet av jegere ønsker en liberalisering av dette regelverket. Det er mitt inntrykk at de fleste jegere velger å avslutte jakta på et tidspunkt hvor sikten fremdeles er så god at jakt er uforsvarlig. De ville neppe ha noe imot klarere regler, et regelverk det er mulig å håndheve og som ikke oppfordrer til inhuman jakt!

 

Dom i Vest Tank-saken

I skrivende stund har vi mottatt Nordhordland tingretts dom mot daglig leder, styreleder og en rådgiver i den såkalte Vest Tank-saken. Tidligere daglig leder og tidligere eier og styreleder i Vest Tank ble begge dømt til ett og et halvt års fengsel etter eksplosjonen i Vest Tanks anlegg i Sløvåg i Gulen kommune i mai 2007. Daglig leder ble dømt for miljøkriminalitet, mens tidligere eier og styreleder i tillegg ble dømt for økonomisk utroskap og forsikringsbedrageri. Begge ble også fradømt retten til å sitte i eller lede selskap som krever tillatelse til drift fra Klima- og forurensingsdirektoratet eller fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i fem år. Også en rådgiver innen kjemi ble dømt, til 45 dagers betinget fengsel for brudd på forurensingsloven.

Dommen er viktig av flere grunner. For det første viser den viktigheten av at politiet og påtalemyndigheten kan håndtere denne type omfattende miljøkriminalitet. For det andre fastslår tingretten at en styreleder kan holdes strafferettslig ansvarlig ved overtredelse av miljølovgivningen. Det er en del av forvaltningen av selskapet, som tilligger styret, å føre tilsyn med daglig ledelse. Dette må skjerpe kravene til styreleders tilsyn. For det tredje uttaler tingretten at: (…) det stilles strenge krav til rådgivers påpasselighet. Påtalemyndigheten har anket dommen over blant annet straffutmålingen. Miljøkrim vil komme tilbake til dommen i neste nummer.

Signatur Hans Tore Høviskeland