Aksjon strandsone

Samarbeid mellom politi og kommune ga reaksjoner mot ulovlig bygging i strandsonen. Fitjarøyene 14-15. april 2008.

Av politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal, Haugaland og Sunnhordland politidistrikt.

Jeg har vært jurist med ansvar for ytre miljø i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt siden 2005. De siste årene har det vært mye fokus på ulovlig bygging i strandsonen. Flere kommuner har hatt kartlegging og oppfølging av ulovlige byggeprosjekt i strandsonen.

Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er et distrikt med lang strandsone og mange attraktive sjøtomter. Fra 2005 og frem til aksjonen var det likevel ikke kommet inn en eneste anmeldelse for overtredelse av plan og bygningsloven i strandsonen.

Jeg initierte derfor sammen med Stord lensmannskontor en aksjon for å undersøke tilstanden i en av distriktets kommuner.

 

Viktig å sende signal

Formålet med aksjonen, i tillegg til å avdekke eventuelle ulovligheter og straffeforfølge disse, var å oppnå en allmennpreventiv effekt mot ulovlige tiltak. Det har i tiår fremstått som til dels risikofritt å bygge uten tillatelse. Kommunene har i liten til ingen grad kontrollert eller fulgt opp ulovligheter, og uansett ikke anmeldt forholdene.

Det var også fokus på entreprenørens rolle i den ulovlige byggingen. De fleste grove overtredelser i strandsonen krever en entreprenørs medvirkning, av hensyn til kompetanse og tilgang til maskiner for å utføre større bygge- og gravearbeid. Ved å straffeforfølge entreprenøren og eventuelt inndra gevinst, vil man oppnå en allmennpreventiv virkning overfor bransjen mot å involvere seg i slike prosjekter.

Strandsone

Byggherre: Bot 220 000,-. Erstatning 15 000,- Entrepenør: Bot 100 000,- Inndragning 300 000,-

 

Kommunen må være med

En absolutt forutsetning for å gjennomføre en slik aksjon fra politiet, var at den aktuelle kommunen var interessert i å forfølge eventuelle overtredelser som ble avdekket. Kommunen er tilsynsmyndigheten og sitter på informasjon og kunnskap om bebyggelsen i strandsonen som er nødvendig for å skille lovlige fra ulovlige tiltak.

Legitimiteten til straffeforfølgning ville undergraves dersom kommunen etter at eventuelle ulovligheter var avdekket, tillot ulovlighetene. Den allmennpreventive effekten ville også begrenses dersom kommunen ga inntrykk av at tilgivelse ville bli gitt Fitjar kommune pekte seg ut som et aktuelt område å undersøke. Fitjarøyene utgjør til sammen 381 øyer, holmer og skjær og består av unike lyngheier og et attraktivt kyst- og øymiljø, og er av den grunn utsatt for et stort utbygningspress.

I 1986 (NOU 1986 nr. 13) kom det forslag om å gjøre øyene om til en nasjonalpark, men dette ble ikke noe av grunnet sterk lokal motstand mot regulering. Kommunen ønsket selv å forvalte området i samsvar med dens unikhet.

Fitjar kommunen ved ordfører Rydland var interessert i å delta i aksjonen. De hadde sett at ulovlig bygging syntes å bli et bli et problem, men de hadde ikke hatt kapasitet til selv å følge opp.

I tillegg inviterte vi med en journalist fra Bergens Tidende, for å gi oss mest mulig omtale av vår aksjon og på den måten oppnå størst mulig allmennpreventiv effekt.

Fylkesmannen i Hordaland ved Miljøvernavdelingen tok kontakt med oss da de fikk høre om aksjonen, og lurte på om de kunne få være med. De hadde tilfeldigvis nettopp blitt tildelt 150 000 kroner fra Miljøverndepartementet til prosjekt om nettopp strandsoneproblematikken.

For at aksjonen skulle ha noen effekt, var det nødvendig å komme over størst mulig område på kortest mulig tid. Politidistriktet disponerer ikke båt. Kystvakten sa seg velvillig til å stille med kystvaktskipet Tor, som ble basen for vår aksjon, samt lettbåter som raskt brakte oss rundt i Fitjarøyene.

 

Mange ulovligheter avdekket

14-15. april 2008 avholdt Haugaland og Sunnhordland politidistrikt aksjonen. Bergens Tidende og lokalaviser sørget for en bred mediedekning om aksjonen. Mediene har fulgt opp sakene etter som etterforskningen har skredet frem, forelegg er utstedt og frem til hovedforhandlinger ble avholdt i Sunnhordland tingrett høsten 2009.

Spesielt interessant har det vært å lese blogginnlegg til avisartiklene. Aksjonen skapte sterkt engasjement blant mange leserne. Noen bloggere mente vi burde konsentrere oss om å «fange tyver og drapsmenn», og ikke ta lovlydige borgere for litt bygging. Andre syntes det var på tide at noe ble gjort og håpet at det nå endelig ville bli rettferdighet overfor dem som respekterte loven mot dem som bare tok seg til rette.

I etterkant av aksjonen gjennomgikk vi funnene med kommunen. Det ble konstatert 20 ulovlige tiltak. Det omfattet peiser, flytebrygger, kaier, boder og et stort moloanlegg. I tillegg var det flere naust som fremstod som omgjort til rorbuer med beboelse. Disse krevde ytterligere undersøkelser for å konstatere om det var ulovlige tiltak, hvilket kommunen selv ville følge opp senere.

Vi ble enige med kommunen om oppfølging av 4 tiltak som fremstod som de mest alvorlige, med sikte på anmeldelse til politiet. Juni 2008 anmeldte Fitjar kommune de fire tiltakene.

Disse fire tiltakene var

  1. Ulovlig vei og kaianlegg på Ålforo. Bøtelagt for bruk av ulovlig oppførte tiltak med 100 000 kroner, samt erstatning med 15 000 kroner til Fitjar kommune for utgifter til saksbehandlingen med den ulovlige byggingen. Etter at siktede gikk i dialog med Fitjar kommune og ville tilbakeføre de ulovlige tiltakene, ble boten redusert til 75 000 kroner. Vedtatt.
  2. Kamuflasjehytte, platting og kaianlegg på Vestre Teistholmen. Det ble tatt ut tiltale med sikte på krav om tilbakeføring av de ulovlige tiltakene som et borgerlig rettskrav jf. straffeprosessloven § 3. Tiltakshaver ble dømt i Sunnhordland for bruk av de ulovlige tiltakene til 80 000 kroner i bot, erstatning til Fitjar kommune for utgifter til saksbehandlingen med den ulovlige byggingen med 18 000 kroner. I tillegg ble domfelte dømt til å tilbakeføre, dvs. rive og fjerne materialene fra «hytte» og terrasse. Anket. Behandles av Gulating lagmannsrett august 2010.
  3. Bod, kai og glasshus på Avløypet. Eiendommen var eid i sameie mellom 6 søsken. Det ble lagt til grunn at sameierne hadde avtalt eksklusiv bruk for de forskjellige tiltakene. Forelegg ble utstedt til de to søsknene som hadde oppført bod og brukt bod og glasshus. Dømt i Sunnhordland tingrett til henholdsvis 35 000 og 40 000 kroner i bot og erstatning til Fitjar kommune for utgifter til saksbehandlingen med den ulovlige byggingen med 12 000 kroner. Anket. Behandles i sin helhet av Gulating lagmannsrett august 2010.
  4. Ulovlig moloanlegg og veianlegg. Domfelte var gitt dispensasjon til å bygge en mindre molo på ca 20 meter for å gi beskyttelse mot havet. Tiltakshaver valgte i samråd med entreprenøren å bygge en molo på motsatt side i bukten på 35 x 4 meter, for å kunne kjøre inn anleggsmaskiner til øya. I tillegg sprengte han og fylte ut en vei på ca 70 meter fra moloen og inn til vågen. Dette tiltaket var ferdigstilt fra entreprenøren sin side januar 2008, og således ikke foreldet.

    Entreprenør fikk bot på 100 000 kroner, samt inndragning på 300 000 kroner for betalingen for arbeidet. Vedtatt.

    Byggherre nektet vedta bot på 200 000 kroner. Han ble dømt i Sunnhordland tingrett til 220 000 kroner i bot, samt erstatning med 15 000 kroner til Fitjar kommune for utgifter til saksbehandlingen med den ulovlige byggingen. Vedtatt.

 

Erfaringer og veien videre

Aksjonen har så langt vært vellykket og nyttig. Samtlige forhold som er anmeldt, har ført til følbare forelegg eller dommer.

Vi har fått gjennomslag for erstatning til kommunen for saksbehandlingen kommunen har måttet gjennomføre som følge av de ulovlige tiltakene. Dette vil kunne inspirere kommunene til å prioritere slike saker, da de har anledning til å få dekket i hvert fall vesentlige deler av sine utgifter med slikt arbeid. Det kan virke som at kommunene ikke har sett mulighetene til slik erstatning tidligere, til tross for at den er hjemlet i deres egne gebyrregulativ.

I tillegg har vi fått gjennomslag for tilbakeføring av ulovlig oppførte tiltak som et borgerlig rettskrav som kan behandles i forbindelse med straffesaken jf. straffeprosessloven § 3. Dette vil gjøre veien mye kortere for å fjerne ulovlige tiltak, og vil ha en preventiv effekt mot ulovlig bygging.

Dette skal nå prøves igjen i lagmannsretten, hvilket kan være nyttig for å få avklart hva som kreves fra forvaltningen for at slike borgerlige rettskrav skal kunne tas til følge i straffesaken.

Forhåpentligvis vil disse resultatene medføre flere anmeldelser fra kommunene for grove overtredelser. Så langt har det imidlertid ikke kommet flere anmeldelser.

Media har gitt mye god omtale om aksjonen, og satt fokus på ulovlig bygging i strandsonen som et problem som nå kan medføre konsekvenser. Bruk av media slik vi gjorde det under aksjonen, er imidlertid også en utfordring.

Avtalen med Bergens Tidende var at man ikke skulle skrive om aksjonen med bilder av ulovlige tiltak før sakene var ferdig etterforsket og påtaleavgjort. Det viste seg snart å være umulig, da andre medier fikk nyss om aksjonen og skrev om den, jf. artikkel om «På jakt med Kystvakten» av lokalavisen Sunnhordland. Bergens Tidende kunne da ikke unnlate å skrive om aksjonen.

Vi hadde heldigvis en god dialog med Bergens Tidende hele tiden angående publiseringen. Etter mitt syn opptrådte avisen ryddig og ivaretok hensynene til de mistenkte ved å gi dem anledning til å uttale seg før artiklene kom i avisen. Identifiseringen av eiendommene kom også etter at kommunen hadde etterprøvd lovligheten av tiltakene og anmeldt dem.

I forbindelse med anmeldelsene fra kommunen, ble de anmeldte på forhånd varslet av ordføreren at deres tiltak ville bli anmeldt, og de fikk anledning til å uttale seg til pressen i forkant av publiseringen.

Etterforskningsmessig var de ulovlige forholdene på forhånd dokumentert i forbindelse med aksjonen. Ved å involverer media i en slik aksjon, bør man være seg bevisst hva man vil oppnå med dette. På forhånd bør man avklare med journalisten noen retningslinjer slik at ikke etterforskningen blir forstyrret av avisoppslag, eller uskyldige personer henges ut i avisen som følge av at politiet har invitert media med.

Strandsone
Strandsone
Bot 75 000,-
Erstatning 18 000,-
Bot 80 000,-
Erstatning 18 000,-

Sist oppdatert 16/05/2011