Foretaksstraff – utvalgte emner

I hvilke miljøsaker er foretaksstraff riktig? Hva bør man særlig tenke på i arbeidet med slike saker?

Av politiadvokat Arne Kjønstad, Agder politidistrikt

 

I hvilke saker bør foretaksstraff anvendes?

Ved kumulative og/eller anonyme feil vil fortaksstraff (bot til selskap) være eneste måte å få strafflagt handlingen på. I Ot.prp. nr. 27 (1990–91) s. 6 annen spalte er det uttalt: «Straffansvaret for foretak er av supplerende karakter. Det personlige ansvaret beholdes i prinsippet usvekket.»

I saker hvor både vilkårene for individuell forfølgning og foretaksstraff er oppfylt, bør reaksjonsvalget styres av følgende vurdering:

 

Hvilket samlet sett av reaksjoner vil best ivareta de allmenn- og individualpreventive hensyn? Hvilke sett av reaksjoner antas best egnet til å skjerpe aktsomheten til de som handler på vegne av foretak?
Et godt eksempel i så måte er saker etter plan- og bygningsloven. Ved ulovlig terrenginngrep i 100-metersbeltet bør både byggherre og entreprenør normalt straffeforfølges. Da sender en et klart signal både til eier og entreprenør, noe som i neste omgang forhåpentligvis skjerper aktsomheten hos eiere av strandeiendommer og til entreprenørbransjen.

Straffeloven § 48 b gir for øvrig en smørbrødliste over hvilke momenter som skal hensyntas i vurderingen av om foretaksstraff skal ilegges. Disse momentene behandles ikke nærmere her.

 

Status til de som avhøres

Siden det er foretaket som er mistenkt, har ansatt eller person som har handlet på vegne av foretaket som utgangspunkt forklaringsplikt som vitne etter de vanlige bestemmelsene i straffeprosessloven. Person med lederansvar bør gis status som mistenkt hvis det er en reell mulighet for at han kan pådra seg personlig ansvar som følge av instruksjonsmyndighet og/eller styringsrett. I spesielle tilfeller må også en fornærmet avhøres som mistenkt. Dette vil være aktuelt hvis personen på grunn av egen uforsvarlig handling kan pådra seg personlig straffeansvar. for eksempel etter arbeidsmiljøloven § 19-2.

 

Kravet til subjektiv skyld

Det er en relativt utbredt misforståelse at skyldkravet er tilnærmet objektivt for foretaksstraff.

Rt 2002 s. 1312 er oppklarende i så måte. Saken gjaldt unnlatt flagging etter verdipapirlovgivningen. Lagmannsretten hadde uttrykt seg uheldig/feil om kravet til subjektiv skyld ved bruk av foretaksstraff. Høyesterett uttalte om dette:

«For at foretaksstraff skal kunne anvendes, må det etter dette enten foreligge skyld – forsett eller uaktsomhet – hos en enkeltperson som handler på vegne av foretaket, eller anonyme og/eller kumulative feil.»

Eller litt forenklet sagt; en eller annen må ha utøvet skyld på vegne av foretaket. Det underliggende straffebud vil i så måte være bestemmende for kravet til subjektiv skyld.

 

Hvilke selskapstyper kan straffes?

De selskapstypene som kan straffes er listet opp i straffeloven § 48 a annet ledd. Enkeltpersonsforetak er listet opp som en av foretaksformene som kan straffes. I Rt 2007 s. 785 er det slått fast at foretaksstraff ikke kan brukes mot enkeltpersonsforetak uten ansatte og oppdragstakere.

 

Botens størrelse

Oppad er det ingen begrensning i bøtestørrelsen. Det kan gis bøter i millionklassen. Eksisterer det noen grense nedad? I Ot.prp. nr. 27 (1990-91) s. 31 annen spalte er følgende sagt: «Kommisjonen mener at det er viktig at bøtenivået settes høyt ved foretaksstraff. Den preventive virkningen av straffen vil bli betydelig svekket hvis bøtestraffen ikke griper merkbart inn i foretakets økonomi.»

Dette er fulgt opp med følgende uttalelse i Innst. O. nr. 55 (1990–91) s. 4 første spalte: «Bøtenivået for foretaksstraff bør generelt ligge vesentlig høyere enn bøtenivået for personlig ansvar for samme overtredelse.» I ØKOKRIMs skriftserie nr. 17 (2005) s. 50 annen spalte sies det at foretaksstraff bare unntaksvis skal settes lavere enn 50 000 kroner. Kommentaren er gitt til forurensningsdelen i boken, men antas å gjelde generelt for alle typer miljøkriminalitet.

Hvis det vurderes foretaksstraff og det er aktuelt å sette boten lavere enn 50 000 kroner, bør en etter min mening som regel henlegge saken. Foretaksstraffen er fakultativ, og en bør på et tidlig stadium i etterforskningen ta stilling til om saker som vil gi så lav bot fortjener bruk av etterforskningsressurser. Det viktigste argumentet for å gjøre et foretak strafferettslig ansvarlig er at dette vil kunne gi straffebestemmelsen økt allmennpreventiv virkning, altså å bidra til å skjerpe bedriftsledernes aktsomhet, jfr. Ot. prp. nr. 27 (1990–91) s. 6 annen spalte. Bøter på under 50 000 kroner er etter min mening neppe egnet i så måte. Ved utmåling av foretaksstraff skal momentene i straffeloven § 48 b hensyntas.

 

Hvem kan vedta boten på vegen av selskapet?

For alle selskaper som har styre må styret eller den som tegner firmaet undertegne forelegget, jfr. Ot. prp. nr. 27 (1990–91) s. 38 første spalte. I praksis underskriver kun styrets leder forelegget.

Prokurafullmakt må antas å gi rett til å vedta forelegg på foretakets vegne.

Ifølge straffeprosessloven § 84a tilligger partsrettighetene for foretaket den person som foretaket utpeker. Det er viktig å sørge for at foretaket på et så tidlig stadium som mulig utpeker en partsrepresentant.

 

Utspregning av tomt
Stillas uten innvendig rekkverk
Sukkertøymaskin

Sprengning. Et aksjeselskap som drev med sprengning, sprengte høsten 2007 ut denne tomta i Søgne i Vest-Agder. Byggetillatelsen ga lov til oppføring av en hytte som skulle gli inn i terrenget med minimale terrenginngrep. Entreprenøren sjekket ikke tillatelsen før han satt i gang med sprengningsarbeidene. Boten ble fastsatt til 130 000 kroner.

Stillas. Et aksjeselskap som drev med stillasutleie, satte i mai 2008 opp dette stillaset. Mellom veggen og stillaset var det ca. 1 meter, og det var ikke satt opp innvendig rekkverk. På høyder over 2 meter er det krav til innvendig rekkverk når åpningen er større enn 0,3 meter. En arbeider falt ned og bedriften ble ilagt en bot 65 000 kroner. Sukkertøymaskin. Kristiansand Dyrepark ASA vedtok i 2006 et forelegg på 100 000 kroner etter at en 18 årig sommervikar fikk kuttet av en finger i denne sukkertøymaskinen. Forelegget gjaldt manglende opplæring i bruk av maskinen samt at et beskyttelsesdeksel manglet.

 

Sist oppdatert 12/04/2010