Kulturminnekrimteknisk

Var fatet som ble solgt på nettauksjon en antikvitet eller er det juks? Er virkelig våpenet den siktede skattejegeren fant og beholdt så gammelt at det er statens eiendom etter kulturminneloven § 12?

Av politiadvokat Tarjei Istad, Økokrim. Foto av Jan Michael Stornes og Brit Heggenhougen, NIKU.

Slike spørsmål krever gjerne tekniske undersøkelser, men det er nok lite Kripos kan bistå med. Det finnes imidlertid egne «krimteknikere» for slike saker: Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU).

– Jeg husker en privatperson som kom til meg og lurte på om en ølbolle han hadde var original fra rundt 1800. Jeg gjorde en røntgenundersøkelse av bollen og konkluderte med at jeg ikke kunne være sikker, men at jeg var meget skeptisk til at den var ekte. Tre år etterpå så jeg den presentert som en original, meget kostbar antikvitet i katalogen til et auksjonshus, forteller Jon Brænne. Han er malerikonservator og seniorforsker på NIKU og har 42 års erfaring på området. Brænne har flere ganger vitnet i sivile saker om kvalitet på malerarbeider og lignende. Han ser at NIKUs arbeid også kan være nyttig i straffesaker på kulturminneområdet.

 

Kan gi svar på mye

– Vi kan ofte bestemme når ting er malt, hvordan det er malt, hvor mange lag maling som er påført osv. Ved å sammenholde dette med kunnskap om malingstyper, -tradisjoner og -teknikker i ulike perioder kan vi finne ut når for eksempel et møbel er fra og hvor lenge det har vært i det aktuelle bygget. Ved å lage en såkalt fargetrapp fant jeg for eksempel nylig ut at en dør i en dobbeltdør i Røros kirke var original, mens den andre døra var fra 1921. På liknende vis kan vi tidsbestemme tapet. Vi har et stort referansearkiv på malingstyper, tapeter osv. og metoder fra ulike perioder og ulike håndverkere.

NIKUs undersøkelser og funn kan samtidig si noe om hvilket sosialt lag i samfunnet ulike eiere av bygningen har tilhørt, og om det på tidspunktet for ulike oppussinger var gode eller dårlige tider. I perioder er det brukt billigere maling og tapet enn ellers.

– I kirka på Røros ble det benyttet ca. ni kilo blått pigment da kirka ble dekorert i 1784. På tida da det opprinnelige arbeidet ble gjort kostet pigmentet som ble benyttet like mye som ca. 3,5 tonn oksekjøtt, illustrerer Brænne.

Malerikonservator og seniorforsker Jon Brænne
Samling av pigmenter
 
– Vi har ofte snakket om at vårt arbeid minner om det krimteknikerne gjør. Som dem gjør vi tekniske undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte en hypotese, eventuelt for å finne ut noe fra helt blanke ark, sier Jon Brænne, malerikonservator og seniorforsker på NIKU. NIKU har en stor samling av pigmenter for å kunne lage farger. De har blant annet kjøpt opp pigmentene fra fargehandlere som har lagt ned.  

 

Viktig bevis i straffesak

En malingsundersøkelse var et viktig bevis i en sak som var oppe i Eidsivating lagmannsrett på nyåret (se Nye dommer). Inventar i en fredet stue på Koppang i Østerdalen var tatt ut og solgt. Tingretten kom til at inventar som «bare» hang på veggen, ikke var en del av fredningen. Lagmannsretten kom imidlertid til at også hjørneskap, hyller og en klokke var omfattet. Retten viste blant annet til en malingsundersøkelse som NIKU hadde utarbeidet mellom tingrett og lagmannsrett. NIKU hadde undersøkt malingslag i overgangen mellom skap og vegg. Dette viste at veggene var malt flere ganger, men at skaper og hyller hadde vært der hele tiden. De var festet til umalt vegg, og så var det malt inntil møbelet. Lagmannsretten la vekt på at det ved fjerning av hengemøblene ville «komme til syne umalte striper i det fredede panel» (s. 13).

Vegg og boreprosess
Ved å analysere stokker kan NIKU aldersbestemme tømmeret i et bygg og fastslå når bygget er oppført. Metoden kalles dendrokronologi. I barfrøstua på Koppang var de yngste stokkene felt vinteren 18081809.

– Det er flere metoder for å gjøre malingsundersøkelser, og faget er i stadig utvikling, sier Jon Brænne. – Man kan gjøre undersøkelser ved hjelp av røntgen-, infrarød- og UV-undersøkelsesteknikker. I en undersøkelse av Synnvisstua som står på Glomdalsmuseet, skulle vi finne ut om dekoren på veggen var opprinnelig fra da stua ble oppført i 1744 eller en sekundær overmaling. Ved å dusje ren alkohol på limfargedekoren i et skriftfelt på veggen, fremkom etter noen sekunder en annen skrift under. Denne var ikke synlig for det blotte øye, men var synlig på UV-monitoren. Etter halvannet minutt forsvant skriften igjen, men da hadde jeg tatt bilder av de underliggende tekstfeltene. Overmalingen viste seg å være fra 1808. Vi har også brukt røntgen for å se på konstruksjoner inne i veggen.

Alderen på stokker i veggen kan bestemmes ved hjelp av såkalt årringsanalyse – dendrokronologi. Da bores det ut prøver fra stokkene, og så analyseres årringene. Dette ble gjort med stua på Koppang. NIKU fikk oppdraget 22. desember i fjor. 4. januar forelå rapport som fastslår at de nyeste stokkene var fra 1809, med andre ord at stua ble bygget da. Det viste seg å stemme godt. I en innberetning fra Riksantikvaren i forbindelse med flytting av stua i 1974 heter det: «Byggmester Kløften hadde under rivingen, som avtalt, gjort sine notater, og kunne opplyse at inne i en bladskjøt i tømmerveggen bak peisen i storstuen var innhugget årstallet 1809.»

 

Jobber på oppdrag – små og store

Brænne trekker frem at NIKU har veldig sammensatt kompetanse, og at de samarbeider tett internt. De er derfor godt rustet til å løse mange ulike oppgaver. ØKOKRIMs erfaring fra saken på Koppang er at NIKU jobber raskt og har godt øye for hva som er relevant, hva det er viktig å få svar på i den enkelte sak.

– Vi gjør både små og store jobber, avhengig av hva oppdragstaker og saken krever. Vår viktigste oppdragsgiver er Riksantikvaren, som vi tidligere var en del av. Vi jobber imidlertid for andre også, for eksempel Statsbygg og Det Kongelige Hoff. NIKU har vært sterkt involvert i restaureringen av Oscarshall på Bygdøy i Oslo.

Brænne kan ikke huske at NIKU har jobbet direkte for politiet. Det normale vil nok være at oppdraget går gjennom vernemyndighetene, slik det gjorde i saken om stua på Koppang. En undersøkelse kan koste fra 20–30 000 til en halv million kroner.

– Timeprisen er som en billig advokat, fra 800 til 1 130 kroner, opplyser Brænne.

NIKU kan også gi en pris på hva det vil koste å reparere skade på fredede bygg og lignende. Det kan være aktuelt når det er spørsmål om å fremme erstatningskrav i straffesaker hvor kulturminner er påført skade.

 

Det gode vitnemål

– Har du noen innspill til oss som spør ut eksperter som dere i retten?

– Dette er åpenbart vanskelig materie for en jurist, som andre spesialområder jurister må sette seg inn i en sak. Spørsmålene bør helst være såpass åpne at vitnet får rom til å frem nyanser, ikke bare si ja eller nei. Ellers er det viktig at vitnet selv er flink til å forklare seg, og til å frem det viktige i saken selv om det ikke blir spurt direkte om det. Og så må det gjøres klart for vitnet på forhånd hva som er tema for vitnemålet. Jeg synes gjennomgående jeg får god behandling og ordentlige spørsmål av aktørene i retten, sier Jon Brænne.

 

Snittbildene nedenfor er tatt i pålys (venstre) og UV (høyre).
Fargesnitt fra vegg
Fargesnitt fra vegg
Fargesnitt fra vegg med veggens fargelag.
 
Snitt av dør- og vindusgerikter
Snitt av dør- og vindusgerikter
Snitt av dør- og vindusgerikter. Listene var originalt malt med samme blå farge som hjørneskapet.
 
Snitt fra teksttavle
Snitt fra teksttavle
Snitt fra teksttavle som er innfelt i veggpanelet, også originalt malt blå som skap og listverk.
 
Materialprøve fra veggen bak et hjørneskap
Materialprøve fra veggen bak et hjørneskap
Snitt av materialprøve fra veggen der et av hjørneskapene har stått. Snittet viser et blå fargelag i bunnen som med stor sannsynlighet stammer fra hjørneskapet. Over den blå ligger veggens originale farge som også kan sees på fargesnittet fra veggen. De samme fargelagene er funnet langs sporene etter alle hengemøblene.

Sist oppdatert 12/04/2010