Leserinnlegg

Politidistriktets miljøkoordinator – er det noen utvikling?

Av miljøkoordinator Steinar Sunde, Agder politidistrikt

Fra første gang jeg var med på fagsamling i regi av Økokrim har det vært snakket om stillingsbrøk for miljøkoordinatorstillinga. Hverdagen så den gang ut til å være svært forskjellig i distriktene og det ser dessverre ikke ut til å være noen særlig bedring å spore i dag. Altfor mange distrikter har en kooordinator med noen få prosents stilling som kommer på toppen av andre funksjoner. Dette kan medføre at tjenestemenn som i utgangspunktet er interessert i oppgaven sier den fra seg på grunn av at rammevilkårene ikke er gode nok.

I Politidirektoratets (POD) rapport – prosjekt miljøkriminalitet fremkommer det at «prosjektgruppens anbefaling er at det som et minimum bør være én miljøkoordinator på heltid i hvert politidistrikt, mens større distrikter bør ha to tjenestemenn i hel stilling for å kunne etablere og utføre en fullverdig tjeneste» (POD 2003 s. 59).

Videre står det at «...avgjørende for å lykkes er at tjenestemennene gis tilstrekkelig tid til å arbeide med miljøsaker» (s. 43). Slik jeg leser dette har POD ryggen fri ved å si at det skal være miljøkoordinator i hvert politidistrikt (Miljørundskrivet 2008/008 – 4.4) Men på grunn av at det bare bør være og ikke skal være fulltidsstilling, har også Politimestrene ryggen fri dersom de, som i enkelte distrikt, har en miljøkoordinator i 20 % stilling. Så får det i praksis være opp til koordinatoren å utføre jobben på en måte som er i samsvar med krav og forventninger som stilles i PODs rundskriv 2008/008. En skal selvsagt være klar over at mange politidistrikt ikke har økonomi til å bekle alle stillinger, og langt mindre opprette nye. Dette medfører selvsagt harde prioriteringer. Likevel vil jeg hevde at å følge oppfordringen til POD, minimum en hel stilling, vil være en god investering for politidistriktene og det vil være avgjørende for «å utføre en fullverdig tjeneste for politidistriktene.

Miljøkriminalitet er et felt hvor det ikke er noen fare for å bli utlært. De seinere år har det vært en rekke endringer i lovverket, som ny havressurslov, plan og bygningslov og naturmangfoldslov for å nevne noen. Dette krever at koordinatoren må holde seg à jour og sørge for at miljøkontaktene gjør det samme. Politidistriktene har organisert arbeid med etterforskning forskjellig. I mange distrikt som ikke har egne egnede etterforskningsgrupper, bør det etter mitt syn være miljøkoordinatoren som har spisskompetanse på etterforskning av miljøsaker. Dette krever tid og innsats for å besitte.

Videre har politiet svært mange samarbeidspartnere på miljøfeltet, som oppsyns- og kontrollordninger, forvaltning, tilsynsorgan, interesseorganisasjoner etc. Ikke minst er det viktig å ha et nært samarbeid med miljøkontaktene og miljøjuristene internt. Det er mange ensomme ulver som sitter med miljøsaker uten å ha «en gruppe» å spille på.

All kontrollvirksomhet med politimyndighet skal ledes og styres av politiet. At andre aktører med begrenset politimyndighet (BP) utfører kontroll betyr ikke at politiet skal lene seg tilbake og vente på å få anmeldelser på bordet. Tvert imot må politiet aktivt utøve kontroll og koordinere innsatsen som utøves med våre samarbeidspartnere, jf Politiinstruksen § 2-2 nr 6. Dette kommer klart frem blant annet i Stortingsmelding nr. 42 (2004–2005), Stortingsprp. Nr. 1 2007 og PODs tiltaksplan for bekjempelse av miljøkriminalitet 2006–2009.

Det ser ikke ut til at anbefalinger om hvordan ting «bør» være er nok til å få minimum en hel miljøkoordinatorstilling i hvert politidistrikt. Det ser derimot ut til at det er aksept og prioriteringer i politidistriktenes ledelse som er avgjørende. Det er uheldig hvis det fortsatt skal være slik at det blir den enkelte miljøkoordinators kamp mot ledelsen i det enkelte distrikt som blir utslagsgivende for miljøtjenesten. Jeg er klar over politimestrenes styringsrett, og begrensede muligheter for «tvinge gjennom» endringer. Likevel er det lov å håpe på enda klarere formuleringer.

Avslutningsvis vil jeg presisere at jeg ikke tror at heltidskoordinator er det eneste saliggjørende for kvaliteten på distriktenes miljøinnsats. Det ville være å sette seg selv på en veldig høy hest. Tvert imot føler jeg ofte, som alle andre, at tiden ikke strekker til for å innfri egne og andres forventninger. Mange miljøkontakter og andre tjenestemenn uten formelt og særskilt ansvar for miljø, gjør en uvurderlig innsats på feltet. I bunn for miljøinnsatsen må altså rammevilkårene, altså minimum en full koordinatorstilling, utpekt jurist, og miljøkontakter som gis tid og rom, være tilstede for å sammen yte en fullverdig innsats. Selv er jeg i den heldige situasjon å være miljøkoordinator på heltid og taler slik sett for min syke mor, eller rettere sagt svigermor, ettersom jeg selv har full stilling…


Sist oppdatert 12/04/2010