Nattjakt på hjort – politi og påtalemyndighet ved et veiskille?

De siste årene har et voldsomt engasjement blitt utløst blant jegere her vestpå rundt saker knyttet til nattjakt på hjort. Polititjenestemenn som driver med jakt har også ulike oppfatninger omkring dette.

Av politiadvokat Trygve Ritland, Hordaland politidistrikt og foto av politiet.

Flere saker i retten har endt med frifinnelse. Den mest kjente av disse er Balestrandsaken, som fikk sin endelige avgjørelse i Høyesterett 12. juni 2009 (Rt. 2009 s. 792), og hvor frifinnelsen av jegeren i Gulating lagmannsrett ble opprettholdt. Nå har Gulating lagmannsrett også opprettholdt frifinnelsen av jeger i avgjørelse 22. oktober 2009 (LG-2009-63089). Denne dommen er rettskraftig. Jeg var påtaleansvarlig og aktor i denne siste saken, og mener disse avgjørelsene nå må få følger for politiet og påtalemyndighetens tilnærming til nattjakt på hjort.

Den siste saken startet med at politiet 17. oktober 2007 ca. kl. 00.40 får melding om skudd i området Dyngeland i Fana i Bergen. Det er mistanke om tyvjakt. Politipatruljen ankommer Dyngeland ca. kl. 01.10, og påtreffer jeger og medhjelpere, før man ca. kl. 01.30 går ut på jordet der hjorten ligger.

På dette tidspunktet regner det og er svært mørkt, slik at lommelykter må benyttes ute i terrenget. Det er ikke noe naturlig lyskilde fra månen. Ved ankomst der hjorten ligger registrerer tjenestemennene pustelyder fra hjorten, og jegeren blir beordret til å stikke dyret, hvorpå dyret blir stille.

Jeger og medhjelper vommer dyret, som så blir overlatt til politiet og etter hvert til Viltnemnden. Viltforvalteren kontakter politiet et par dager senere og forklarer at jegeren må ha skutt et dårlig skudd. Prosjektilet har truffet dyret i halsen på venstre side og deretter gått ut av dyret i halsen på høyre side i bogen.

Etter å ha påvist dette for politiet, blir hjorten partert. I senere obduksjon av de parterte delene anfører veterinær og sakkyndig såret på venstre side mest sannsynlig som inngangshull og høyre side som utgangshull, og at dyret neppe døde momentant. I så fall var det et treffpunkt klart i strid med anbefalingene til jegerprøven. Jegeren var med i et jaktlag der man hadde avtale med ettersøksring, hvilket innebærer at det er mulig å ha ettersøkshund på stedet innen 4 timer etter at skuddet er falt. Avtalen er imidlertid ikke garanti for at ettersøk iverksettes innen 4 timer.

Tiltalen som utferdiges omhandler overtredelse av viltloven § 19, og er vid.

I forbindelse med hovedforhandling for Bergen tingrett og senere for Gulating lagmannsrett var det helt klart et problem at ikke hele hjorten umiddelbart ble tatt vare på med tanke på senere obduksjon. Dette gjorde at bevisføring knyttet til skuddets plassering og dødelighet ikke fikk kraft nok, og kun polititjenestemennenes observasjoner var ikke tilstrekkelig når det gjaldt vurderingen av om dyret var i live ca. kl. 01.30. I eventuelt fremtidige saker bør derfor hele dyret sikres umiddelbart, med tanke på obduksjon.

Vedrørende lysforholdene under jakten vektlegger Gulating lagmannsrett i sin dom 22. oktober 2009 jegerens opplysning om tilstrekkelig lysforhold til å skyte ca. kl. 00.40.

Når det gjelder mulighet for ettersøk legger Gulating lagmannsrett til grunn at det er tilstrekkelig å komme i gang med organisering av ettersøk, selv om dette ikke kunne iverksettes før tidligst ca. kl. 07.00, altså nesten syv timer etter at skuddet falt. Retten legger herunder til grunn mulighet for et sveip med ettersøkshund, men tar ikke stilling til hvordan ettersøksekvipasjen kommer seg opp der hjort er skutt uten å bruke kunstig lys. Nå vil det nok normalt ta noe tid å få organisert et ettersøk, og i ettersøkssammenheng kan det også være naturlig å la dyret få legge seg til i sårleie før ettersøket startes.

Samlet sett viser avgjørelsene at det skal svært mye til for å kunne overprøve en jegers egne vurderinger, når det ikke foreligger krav til objektivt konstaterbare referansekriterier.

Nattjakt på hjort kan være forsvarlig dersom de naturlige lyskildene er til stede. Måneskinnsjakt, med fullmåne og snø på bakken, kan gi bedre sikt og lys enn en mørk og regnfull vestlandsdag. Samtidig er hjorten også roligere og mindre bevegelig om natten. I en undersøkelse foretatt i Møre og Romsdal, «Bedre hjortejakt 2003», fremgår det at risikoen for skadeskyting minsker om kvelden og natten. Imidlertid fremgår det også klart av denne undersøkelsen at de aller fleste jegerne foretok nattjakten og uttaket i de perioder det var fullmåne, og følgelig antakelig brukbare naturlige lysforhold. Forholdene som er betenkelige, og som politiet har tatt tak i, er jo nettopp der det er fravær av objektivt konstaterbare og naturlige lyskilder.

Med Balestrandsaken og avgjørelsen i Gulating lagmannsrett 22. oktober 2009 er muligheten til å forfølge eventuell klanderverdig jakt nesten umulig, og i hvert fall ikke uten svært omfattende og kostbar etterforskning. Det eneste hinderet som nå synes å gjenstå er avklaringen Høyesterett ga i sin avgjørelse inntatt i Rt. 1989 s. 973, om forbud mot bruk av kunstig lys ved ettersøk.

Vestlandet gror til, og bøene kryper ned mot bebyggelse. Det mottas klager fra publikum på sjenerende skyting nattestid. Hjortestammene rundt om i landet har økt betydelig de siste årene, og man aner en konflikt mellom ønsket om avskyting og forvaltning av hjortestammen, og kravet til human jakt. Noen grunneiere vestpå holder av eget initiativ igjen – med private forbud mot nattjakt. Selv med slike private forbud er det mulig å oppnå 100 % avskyting av kvoten.

Min mening er likevel at det nå haster for lovgivende myndigheter å gi en avklaring om det skal fastsettes objektivt konstaterbare kjøreregler for nattjakt, for eksempel med forbud mot jakt i bestemte tidsperioder av døgnet. Slik situasjonen er i dag, er den enkelte jegers vurdering av jaktsituasjonen nesten det eneste som kan tillegges vekt. Det medfører at politiet og påtalemyndigheten står ved et veiskille i forhold til hvordan nattjakt på hjort skal prioriteres videre.

 

Skutt hjort Skuddsår Skuddsår
Bilder av hjorten som ble skutt.
   Bilder av skuddsåret ved bogen/halsregionen.

 


Sist oppdatert 12/04/2010