Tverrfaglig og samlet miljøkontroll i utmark

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat har eget statlig naturoppsyn ved Håvard Kjøntvedt, slik det er i andre verneområder i landet vårt. Men i forbindelse med opprettelsen av reservatet ble det fremmet forslag om midler til egen politistilling, noe som etter stor innsats fra blant andre ordførere og politidistriktene faktisk ble gjennomført. Stillingen er operativ og skal i hovedsak ivareta politioppgavene knyttet til reservatet og andre miljørelaterte oppgaver i regionen. Dermed var grunnlaget lagt for et solid samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO) og politiet. Reservatet for øvrig er forvaltet gjennom en lokal modell, der forvaltningsstyret er plassert på kommunalt nivå, med Hege Jaren, Rollag kommune, som forvalter. Dette gir et ytterligere godt samarbeid.

Av politiførstebetjent Haakon Haaverstad, regionkontakt Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, M.Sc. Nordre Buskerud politidistrikt

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat har eget statlig naturoppsyn ved Håvard Kjøntvedt, slik det er i andre verneområder i landet vårt. Men i forbindelse med opprettelsen av reservatet ble det fremmet forslag om midler til egen politistilling, noe som etter stor innsats fra blant andre ordførere og politidistriktene faktisk ble gjennomført. Stillingen er operativ og skal i hovedsak ivareta politioppgavene knyttet til reservatet og

andre miljørelaterte oppgaver i regionen. Dermed var grunnlaget lagt for et solid samarbeid mellom Statens naturoppsyn (SNO) og politiet. Reservatet for øvrig er forvaltet gjennom en lokal modell, der forvaltningsstyret er plassert på kommunalt nivå, med Hege Jaren, Rollag kommune, som forvalter. Dette gir et ytterligere godt samarbeid.

Stor stubbeDenne modellen for ivaretakelse av naturverdiene i et naturreservat er et spennende prosjekt å delta på. Og når kampen om å få tildelt ressurser er vunnet, er fordelene ved modellen mange. Det tverrfaglige samarbeidet er solid fundamentert, med skogfaglige, forvaltningsmessige og polissiære fag representert. Man er vel noe heldig stilt her: både forvalter, oppsyn og politi har naturfaglig kompetanse, og lokalkunnskapen er behørig dekket opp. Felttjenesten dekkes godt opp gjennom to politimyndigheter med prioritet på «å komme seg ut». Tett dialog og jevnlige møter med oss tre gir god informasjonsflyt, og muligheter for å «sparre» med hverandre når problemstilinger dukker opp. Samtidig er dette et spørsmål om rollefordeling og ansvarsområder, noe det er helt avgjørende å ha fokus på. Noen oppgaver glir over i hverandres stillinger, mens andre oppgaver skal man ikke befatte seg med. Her kan ikke alle gjøre alt, og alle kan ikke være med på å bestemme alt.

Samarbeidet mellom lokalt oppsynspersonell, Statens naturoppsyn og politiet er helt avgjørende for å ivareta tilsyns- og miljøkontrolloppgavene i utmark, ikke minst i det momentet et gitt sted i utmark blir et åsted der etterforskning og straffeprosess slår inn. Politiet har det overordnede ansvar for all kriminalitetsbekjempelse, og benytter seg derfor av personell med begrenset politimyndighet, som ivaretar denne rollen når politiet ikke har kapasitet. Politiet må følge opp dette arbeidet, veilede og støtte innsatsen i felt dersom man ikke selv har kapasitet til å være med ut. For miljøkriminalitet får sjelden prioritet med trange politibudsjetter, liten bemanning og stor arbeidsmengde.

Men vi må også ha overskudd til å delta i den proaktive tjenesten i utmark, delta i det holdningsskapende arbeidet, opplysningsarbeidet og i kontrollen med de lovlige og ønskede aktivitetene i naturen. Forebygging av og avdekking av miljøkriminalitet er et særdeles tid- og innsatskrevende arbeid, som det i liten grad er rom for i den daglige polititjenesten. Spesialisering ser derfor ut til å være veien å gå.

 

Med politistillinger reservert til miljøkriminalitet ser man at mulighetene og resultatene i forbindelse med vern av disse viktige verdiene øker. Lovverket er omfattende, oppgavene er mange, innsatsen fra etatene bør koordineres, og den gode kompetansen er avhengig av kontinuitet. Men stillingene er i fåtall. Det er derfor desto viktigere at de ressursene vi har, utnyttes på best mulige måte. Den tverretatlige dialogen er da helt sentral, fylkesmiljøforaene er eksempler på dette, og nettverkene knyttes også sammen av for eksempel Økokrims årlige miljøseminar og Norsk Miljøpolitiforening (www.nmpf.net).

Erfaringene fra Buskerud så langt er meget gode, og jeg anser dette som noe av det mer hensiktsmessige som har skjedd innen det feltrelaterte miljøkrimarbeidet vårt. Det skal ikke stå på argumenter dersom dette er en modell man ønsker å kopiere i andre deler av landet!

 

Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat

  • Norges største skogreservat, 148 km2
  • Opprettet 5. desember 2008
  • Ligger i Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner
  • Skal bevare et stort og sammenhengende naturskogsområde med naturlig plante-
    og dyreliv og naturlige prosesser som foregår i skog
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gammel død ved utgjør et viktig habitat for sjeldne sopper og lavarter, og er dermed viktig for økologien i gammel skog.

 

 

 

 

 

 

Fra Bjørnåsen i reservatets sydlige områder. Juni 2009.

 

 

 

 

 

 

 

 

Spor etter ulovlig motorferdsel i reservatet. Desember 2009.

 

 

 

 

Panorama fra Slettefjell, 905 m.o.h.

 

 

 

 

 

 

 

Svartspett (Dryocopus maritius), en av seks spettearter som er registrert i reservatet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trolsk stemning i reservatet, slike stunder som Theodor Kittelsen har beskrevet mang en gang. Nøkken er ikke langt unna. Juni 2009

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ulvelav (Letharia vulpina) er rødlistet som sårbar. Arten er giftig og ble tidligere benyttet i ulveåter, derav navnet.


Sist oppdatert 12/04/2010