Høyesterett

Første foretaksstraff etter dyrevernloven i Høyesterett

HR-2009-2344-A

Høyesterett dømte 15. desember 2009 et slakteri i Oslo til 300 000 kroner i bot for brudd på dyrevernloven jf. forskrift om dyrevern i slakterier.

Saken gjaldt i korthet feilernæring av 85 sau og lam gjennom en helg før slakting. Dette førte til at ti dyr døde eller ble avlivet, samt at de øvrige dyrene led betydelig. Høyesterett kom i motsetning til lagmannsretten til at overtredelsen var grov, jf. dyrevernloven § 31 annet punktum, og til at det var grunnlag for foretaksstraff. Det ble blant annet vist til at slakteriet ikke hadde gjort alt som med rimelighet kunne kreves for å avverge uhellet. Bedre instrukser kunne hindret hendelsen, som etter Høyesteretts syn berodde på «systemsvikt» (avsnitt 32).

For så vidt gjaldt botens størrelse måtte Høyesterett stake ut kursen, det foreligger ikke tidligere høyesterettspraksis om foretaksstraff for brudd på dyrevernloven. Høyesteretts vurdering er dog meget konkret. Det tas utgangspunkt i at slakteriets omsetning tilsier at det er «en stor og profesjonell aktør» (avsnitt 37). I motsatt retning vektlegges det at skyldgraden var alminnelig uaktsomhet og at overtredelsen var «situasjonsbestemt» (avsnitt 37).

Se for øvrig politiadvokat Arne Kjønstads artikkel om foretaksstraff på miljøområdet i dette nummeret av Miljøkrim.

Retten til informasjon om miljøet

Høyesterett 6. april 2010 (HR-2010-562-A)

Løvenskiold Vækerø hadde nektet å utlevere kart over gammel skog i Nordmarka til Naturvernforbundet. Det dreide seg om mer enn 2 500 teiger gammel skog.

Høyesterett kom til at Naturvernforbundet hadde krav på informasjon etter miljøinformasjonsloven 9. mai 2003 nr 31. Forekomsten og plasseringen av skogområder med spesielt artsmangfold, som slik gammel skog, er miljøinformasjon etter § 2 i loven, selv om det også er skogfaglige opplysninger, uttaler Høyesterett. En anførsel om at opplysningene var driftshemmeligheter ble avvist som «nokså teoretisk» (avsnitt 51). Miljøinformasjonsloven er et viktig redskap for miljøorganisasjoner. De bør bruke loven også for å skaffe seg best mulig faktagrunnlag for å vurdere eventuell anmeldelse til politiet i saker hvor det er aktuelt. Det nevnes for ordens skyld at saken om Løvenskiold ikke var et slikt tilfelle.


Sist oppdatert 07/04/2011