Da det smalt på Yara: Yara overså risikoen for kjempeeksplosjon

Onsdag 3. desember 2008 eksploderte fullgjødselsfabrikk 3 ved Yara fabrikker. En stor tank eksploderte, og rystet ikke bare fabrikken, men også de omkringliggende boligområdene.

Av Politiadvokat Svein Folkestad, Telemark politidistrikt

Yara fabrikker på Herøya i Porsgrunn er Norges største produsent av fullgjødsel, og har flere fabrikkanlegg på dette området. Driftsinntekter for fabrikken i 2008, som denne saken er fra, var på nesten 10, 5 milliarder kroner, så vi snakker om store forhold.

Eksplosjonen og den etterfølgende brannen medførte store materielle skader på fabrikken. Oppbyggingskostnader beløp seg til over 50 millioner kroner. Utrolig nok ble ingen personer alvorlig skadet. Fem personer fikk medisinsk behandling, men var tilbake på jobb dagen etter.

Ammoniakkmangel førte til at fabrikken måtte kjøres ned til stand-by stilling. Fabrikken ble stengt tre dager før eksplosjonen. For å unngå krystallisering i tanken som eksploderte ble denne holdt oppvarmet med damp. En lekkasje i en ventil førte imidlertid til at temperaturen steg inne i tanken, noe som igjen førte til en kjemisk reaksjon med sterk gassutvikling. En rekke alarmer gikk i anlegget før selve smellet, men de fleste alarmene ble sett på som uviktige for sikkerheten. I stedet var dette alarmer som viste driftstilstanden i anlegget. Det gikk ca. 230 alarmer i løpet av denne 3 dagers perioden. Temperaturalarmen ble oversett, eller bare kvittert ut av operatørene, og ingen ytterligere tiltak ble iverksatt. Onsdag 3.desember kl. 12.50 var temperaturen i tanken steget til 200 grader, mot normalt 120 grader. Eksplosjonen var uungåelig, og kjempesmellet et faktum.

Yaras egen granskingsrapport av eksplosjonen kom i midten av januar 2009. Den etterlot klare inntrykk av tekniske svakheter, utilstrekkelige prosesser og menneskelig svikt. Det var en ulykke som Yara ikke trodde kunne skje. «Den viktigste årsaken til ulykken var utilstrekkelig kunnskap om den risiko som er involvert når fabrikken stanser», skriver Yaras eget granskningsutvalg. Både fabrikkdirektøren, HMS-sjefen og produksjonssjefen innså at de hadde for liten kunnskap om, og for liten oppmerksomhet rettet mot, hva som kunne skje ved fabrikkstans, sier de til lokalavisa Varden 15. januar 2009. Saken fikk stor mediedekning, og på lederplass i Varden samme dag påpeker redaktøren at «menneskelige feil er farlig», men at «Åpenheten om feil og mangler forteller likevel at Yara er innstilt på å ta sitt ansvar for sikkerheten.»

Mangel på kunnskap og risikovurdering førte således til eksplosjonen. Yara hadde ikke for en slik spesiell situasjon utarbeidet rutiner for nedkjøring av fabrikken. Det var første gang i fabrikkens historie at den måtte stenge på grunn av mangel på ammoniakk. Etterforskningen av saken viste raskt at fabrikken hadde hatt en manglende forståelse for, og oppmerksomhet rettet mot, risikoen ved anlegget ved en slik nedstenging. Dette, sammen med at man overså de viktigste alarmene, førte til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), etter sin vurdering av saken, innstilte på en straffereaksjon mot virksomheten. DSB påpeker at eksplosjonen kunne vært unngått hvis det hadde blitt foretatt en tilstrekkelig risikovurdering av anlegget i forkant, og montert automatisk nedstengingskontroll som en tilleggsbarriere til det operatørbaserte kontrollsystemet.

Yara fabrikker ble ilagt en bot på fire millioner kroner av politimesteren i Telemark. Ved fastsettelsen av boten størrelse ble selvsagt bedriftens gode økonomi vektlagt. I forelegget ble det dessuten gjort en henvisning til storulykkeforskriften, på bakgrunn av vurderingen og tilrådningen fra DSB. Bedrifter som faller inn under denne forskriften har et meget stort farepotensiale, og det stilles derfor enda strengere krav til driften. Dette, samt at Yara var sterkt å bebreide for eksplosjonen ble ansett å være skjerpende, og ga grunnlag for en etter omstendighetene høy bot.

Etter å ha konferert med Hans Tore Høviskeland ved Miljøteamet i ØKOKRIM ble saken også sendt til Arbeidstilsynet (AT) til vurdering. AT var sammen med politiet på stedet etter eksplosjonen. Det ble imidlertid raskt avklart at dette var en sak for DSB. AT hadde derfor ingen ytterlige merknader i tillegg til rapporten fra DSB.

Yara fikk tre uker på seg til å ta stilling til forelegget. Jeg tenkte at nå blir det skriv frem og tilbake fra bedriften og dennes advokater, og mye styr. Innen fristen fikk jeg imidlertid en dag en henvendelse fra en på sakskontoret vårt som registrerte vedtatte forelegg. Hun lurte på om det var noen nuller for mye på forelegget… Forelegget ble vedtatt uten en lyd eller innsigelse tilbake, og pressen ble selvsagt raskt meddelt dette.


Sist oppdatert 17/04/2011