Domfelling for bjørnedrap og dyreplageri av ulv

En sen julikveld i 2009 felte en sauebonde, og meget profilert friluftsmann og naturfotograf, en hannbjørn på Sjølisand i Rendalen kommune.

Av Politiadvokat Henning Klauseie, Hedmark politidistrikt

Han meldte etter kort tid selv fra til politiet. Han hevdet at han hadde skutt bjørnen i en lovlig nødvergesituasjon. Mannen hadde noen sauer i en innhegning i nærheten, og han mente at bjørnen var en fare for sauene. Bjørnen ble skadeskutt ved første skyting, og måtte derfor vurderes som farlig. To av skuddene ble løsnet langs fylkesveien som går langs Storsjøen. Kort tid senere ble bjørnen skutt og drept ute i Storsjøen.

En patrulje fra Nord-Østerdal politidistrikt rykket umiddelbart ut samme natt med en patrulje fra Nord-Østerdal.

Politiets etterforskning viste at bjørnen var skutt på en avstand på minimum 211 meter. Bjørnen var aldri i umiddelbar nærhet av sauene i innhegningen. Bjørnekadaveret ble obdusert ved veterinærinstituttet i Trondheim av professor Schulze. Det viste seg å være en ung hannbjørn på om lag 60 kilo som endte sine dager i Storsjøen i Rendalen denne julikvelden.

Bilde fra ulvefilmen

Bildet et fra filmen tatt opp av domfelte under jagingen av ulveflokken. Foto Politiet.

Skutt bjørn
Bildet av den skutte bjørnen. Foto Politiet.

Etter påtalemyndighetenes beslutning gjennomførte politiet en ransaking av siktedes bolig. Der ble det gjort en rekke meget interessante databeslag.

Blant beslagene fantes en film tatt opp der føreren av en bil kjørte meget tett etter en flokk med fire ulver. Kjøringen varte i noe over åtte minutter, og ved flere anledninger var bilen så tett opp til ulvene at den bakerste ulven «ble borte» foran panseret på bilen. Siktede tilsto i avhør at det var han som hadde kjørt og filmet, men han mente at dette ikke var straffbart. Formålet med kjøringen var å dokumentere at det fantes umerkede ulver i Osdalsflokken, som forvaltningen angivelig ikke hadde kjennskap til. Artikkelforfatteren og en pensjonert polititjenestemann som har hytte i området, foretok senere befaring og fant strekningen der kjøringen fant sted. Våre undersøkelser viste at bjørnen var fulgt over en strekning på minst 5 110 meter. Basert på disse variablene må hastigheten i gjennomsnitt ha vært minst 37 km/t.

Politiet gjennomførte også en meget grundig åstedsundersøkelse kort tid etter skyting av bjørnen, og dette var et avgjørende moment ved påtalevurderingen, og senere ved pådømmelsen. Kriminaltekniker Finn Hilmarsen fra Tynset lensmannskontor sto for denne undersøkelsen.

Ransakingen, som ble gjennomført etter beslutning fra påtalemyndigheten, var helt avgjørende for å avdekke overtredelsen av dyrevernloven ved å kjøre bil etter ulvene. Så vidt kjent er ingen tidligere domfelt for å ha forfulgt rovdyr på en slik måte med bil, men fra regionale medieoppslag er det kjent at tilsvarende forhold har skjedd også andre steder. Betydningen av å bruke straffeprosessuelle virkemidler er åpenbar i denne type saker.

Hovedforhandling i saken ble gjennomført på Åkrestrømmen i Rendalen i begynnelsen av juli 2010 med stor interesse fra media og lokalbefolkning. Artikkelforfatter var påtaleansvarlig i saken, og aktorerte saken i Nord-Østerdal tingrett. Seksjonssjef Terje Bø fra Direktoratet for naturforvaltning og professor i veterinærmedisin Jon M. Arnemo møtte som sakkyndige i retten.

Det ble nedlagt påstand om fengsel i 21 dager, inndragning av rifle, inndragning av verdi av en bil samt tap av retten til å utøve jakt og fangst for en periode på tre år.

Tiltalte ble domfelt for ulovlig felling av bjørnen, for dyreplageri ved å jage ulvene med bil og for å ha skutt langs offentlig veg. Retten la til grunn at domfelte ikke hadde prøvd mindre inngripende virkemidler for å skremme bjørnen eller verne sauene sine. Kjøringen ble ansett som en overtredelse av dyrevelferdsloven.

Han ble «under betydelig tvil» kun dømt til betinget fengsel i 36 dager samt en bot på 7 000 kroner. I tillegg ble rifle inndratt til fordel for statskassen. Han ble også fradømt retten til å utøve jakt og fangst i to år. Retten la særlig vekt på hensynet til allmennprevensjon. Domfelte ble frifunnet for krav om inndragning av delverdi av bilen han brukte til å forfølge ulveflokken.

Dommen fra Nord-Østerdal tingrett er offentlig tilgjengelig på www.lovdata.no, se TNOST-2010-57617.

Domfelte anket til Eidsivating lagmannsrett, som etter kort tid nektet å behandle anken. Han anket videre til Høyesterett og hevdet at lagmannsretten hadde gjort feil ved sin vurdering av anken. Høyesterett forkastet anken den 13. oktober 2010 – (Rt-2010-1195). Domfelte ga seg ikke med dette, men ba Høyesterett omgjøre sin egen avgjørelse. Rett før jul 2010 sa Høyesterett «nei», og dommen er nå rettskraftig (HR-2010-2117-U).

Hadde anken blitt realitetsbehandlet ville påtalemyndigheten på ny nedlagt påstand om ubetinget fengsel.

Etter at lagmannsretten hadde nektet å behandle anken uttalte domfelte til lokalvisen Østlendingen at han anbefalte andre som drepte rovdyr, å ikke melde fra til politiet.

Politiet har i tillegg også behandlet forvaltningssak knyttet til domfeltes øvrige skytevåpen. Våpenkort ble tilbakekalt. Klage over slikt vedtak er forkastet av Politidirektoratet.

I Hedmark finnes alle typer rovdyr, og det er stadige konflikter mellom primærnæringen og rovdyr. Holdningene som fremkom i media i forbindelse med saken, viser at politi og påtalemyndighet har utfordringer knyttet til oppdagelse. Oppdagelsesriskoen for miljølovbrudd er generelt liten, og viljen til å snakke i miljøet er meget begrenset.


Sist oppdatert 02/05/2011