Environment Agency

– Etterlyser tettere internasjonalt samarbeid om EE-avfall. For å etterforske saker om ulovlig avfallseksport på en effektiv måte trengs det mer og tettere samarbeid over landegrensene. Slik kan vi avdekke bindingene mellom organisert kriminalitet og ulovlig eksport av EE-avfall, bygge opp varige løsninger for innsamling av etterretningsinformasjon, og forebygge og bekjempe denne type kriminalitet.

Av Christopher Smith, Environment Agency i England (Miljødirektoratet)

Artikkelen er oversatt fra engelsk, og dette er konklusjonen til Christopher Smith fra Environment Agency i England (Miljødirektoratet). Smith har mastergrad i miljøforvaltning («Environmental Management»). Han har holdt flere foredrag internasjonalt, blant annet i Interpol-sammenheng og i europeisk sammenheng, om Environment Agencys (EA) arbeid med å avdekke og forhindre ulovlig eksport av elektronisk og elektrisk avfall.

Avfall

Med befolkningsvekst og ny vekst i verdensøkonomien forventes det at avfallsmengden vil øke og skape ytterligere muligheter for fortjeneste på eksport av ulovlig avfall til land utenfor OECD, foto av: Basel Action Network.

 
Arbeider

Det åpner seg mange og varierte muligheter for organiserte kriminelle i det britiske avfallshåndteringssystemet,  foto av: Basel Action Network.

Ulovlig håndtering av elektronisk og elektrisk avfall (EE-avfall) har vært et problem i mange land i en årrekke, og dette har ført til katastrofale konsekvenser for menneskers helse og velferd og store miljøødeleggelser, særlig i utviklingsland. Et mangfold av internasjonale lover og forskrifter har så langt ikke lykkes i å regulere et globalt marked, der skruppelløse aktører tjener penger på å kvitte seg med EE-avfall billig og illegalt i utlandet, i stedet for å velge den langt dyrere, men miljøvennlige fremgangsmåten med full resirkulering og nøytralisering av giftige stoffer.

I mai 2009 offentliggjorde Interpols arbeidsgruppe mot miljøkriminalitet (Interpol Pollution Crime Working Group) en rapport med resultatene av et tre-fase-prosjekt der man ønsket å identifisere og påvise forbindelser mellom organisert kriminalitet og fjerning av EE-avfall. Prosjektet omfatter deltakere fra Belgia, Nederland, Frankrike, USA, Canada, Sverige, Australia, Benin, Storbritannia og UNEP (United Nations Environment Programme). Konklusjonene og tiltakene som rapporten resulterte i, tyder på at det gjenstår mye arbeid for å finne en pragmatisk og bærekraftig løsning på problemet.

Ved å eksportere EE-avfall til land utenfor OECD unngår en å betale avgifter. Dette skaper muligheter for nasjonale og utenlandske kriminelle gjenger. Svak lovregulering i og mellom ulike land gjør det vanskelig å kontrollere eksport av mulig EE-avfall og å fastslå hvor stor del av avfallet som ikke blir håndtert forsvarlig. I mange OECD-land eksisterer det et lukrativt marked for ulovlig eksport av avfall. På grunn av de store fortjenestemulighetene er det lett å få tak i EE-avfall, mens kostnadene med å frakte avfallet ulovlig til land utenfor OECD er lave, og risikoen for å bli oppdaget og straffeforfulgt oppleves som lav. Aktørene på det illegale markedet for eksport av EE-avfall er spredt regionalt, nasjonalt og internasjonalt, men de er forbundet med hverandre gjennom felles fraktmetoder, godt hjulpet av avfallsmeglere, agenter, transportselskaper og fraktrederier.

Environment Agency har ansvar for å utarbeide og håndheve miljølovgivingen i Storbritannia. Direktoratet har i sine undersøkelser funnet at de opprinnelige eierne av ulovlig eksportert avfall er både offentlige og private aktører. Avfall som eksporteres ulovlig, stammer ikke fra én bestemt kilde. I stedet skaffer gjerningsmennene avfallet der de kan få tak i det.

 

Omfanget av problemet

Ifølge tall fra avfallsbransjen produseres det internasjonalt 20–50 millioner tonn EE-avfall hvert år. Av dette blir bare 10 prosent gjenvunnet.

Ettersom det er så lite tilgjengelig informasjon om handel med EE-avfall, har EA i Storbritannia gjennomført egne undersøkelser. Det er imidlertid behov for flere undersøkelser, blant annet for å finne ut hvor mye EE-avfall som produseres hvert år i EU og hvor mye av dette som ikke håndteres på forsvarlig måte. Det er også behov for å finne ut hvilke selskaper og meglere som er involvert i det ulovlige eksportmarkedet, og rullebladet (så vel strafferettslig som forvaltningsmessig) til dem som står bak disse selskapene.

Data fra tollmyndighetene antyder at det ble eksport 227 millioner tonn elektriske varer fra Storbritannia i 2008. Men på grunn av feildeklarering av innholdet og eksport av legitime elektriske varer, er det ikke mulig å anslå hvor mye EE-avfall som ble eksportert. Av de 227 millioner tonnene, ble 62 000 tonn eksportert til land i Afrika sør for Sahara. Gjennomsnittlig eksportverdi var ca. åtte kroner per kilo, noe som tyder på at lasten bestod av avfall snarere enn av varer for videresalg (fungerende varer).

Med befolkningsvekst og ny vekst i verdensøkonomien forventes det at avfallsmengden vil øke og skape ytterligere muligheter for fortjeneste på eksport av ulovlig avfall til land utenfor OECD, der kontrollen av hvor og hvordan avfallet håndteres og kastes, er svært begrenset.

Beslaglagte fakturaer for EE-avfall på vei til Afrika viser en variasjon i pris per container fra 6 500 £ til 15 000 £. Årsaken til denne variasjonen, vites ikke. Fakturaene viser en gjennomsnittspris på 8 000 £ per fullastede container. Med en fraktkostnad på 1 000 £, gir det en potensiell fortjeneste på 7 000 £ per container med illegalt EE-avfall. Denne foreløpige analysen viser at det er mye penger å tjene på videresalg av EE-avfall. Eksportøren kan skaffe avfallet til lav eller ingen kostnad. Brukte datamaskiner kan selges for mellom 50 £ og 200 £ i noen land utenfor OECD, avhengig av konfigureringen.

Våre undersøkelser viser at eksport av dette avfallet er svært billig og lønnsomt. Hver forsendelse har tre mulige inntektskilder:

  • lokale myndigheter som prøver å oppnå de oppsatte målene for gjenvinning, betaler for å kvitte seg med dette på en billigere måte enn lovmessig håndtering
  • forhandlere som er pliktige til å samle inn EE-avfall, betaler for å kvitte seg med dette på en billigere måte enn lovmessig håndtering
  • meglere i utlandet betaler for å ta over avfallet

Dessverre gjør mangel på statistikk det umulig å kvantifisere det totale omfanget av den illegale eksporten av EE-avfall.

 

Håndtering av EE-avfall og eksportveier

EA har funnet seks hovedkategorier lovbrudd i forbindelse med ulovlig håndtering av EE-avfall i England og Wales:

  • Ulovlig deponering av avfallet
  • Avfallet plasseres i terrenget uten de nødvendige tillatelser
  • Bruk av transportører og meglere uten tillatelse, samt «avfallsturister»
  • Dette omfatter bruk eller salg av elektronisk og elektrisk utstyr til selskaper, meglere eller avfallsturister utenfor systemet for lovlig avfallshåndtering. Avfallsturister er enkeltpersoner eller grupper av privatpersoner som reiser til Europa fra Asia og Vest-Afrika for å kjøpe EE-avfall for eksport og/eller salg, og på denne måten blir delaktige i ulovlig avfallshåndtering
  • Falske og feilaktige fraktpapirer

Det har blitt avslørt at EE-avfall under frakt, for å skjule at det dreier seg om avfall, bl.a. er blitt kategorisert som:

  • brukte varer
  • husholdningsprodukter
  • resirkulert – «krimskrams»
  • IT-utstyr/datautstyr
  • elektrisk utstyr
  • effekter
  • motorkjøretøy
  • personlige effekter
  • skrap

Det kan være vanskelig å bevise at et vareparti merket for konsum i et utviklingsland er avfall, med mindre produktene testes manuelt av en ingeniør for å finne ut om de fungerer. Vi har også erfart at avfall ofte eksporteres til en meglers forretningsadresse – eller til en fiktiv adresse – og ikke til et anerkjent avfallshåndteringsselskap eller til en avfallsplass. Dette innebærer et avbrudd i håndteringsrekkefølgen for avfallet, som innebærer muligheter for organiserte kriminelle og ulovlige aktiviteter.

  • Uriktig beskrivelse av selve avfallet
    At en benytter seg av uriktige beskrivelser av selve avfallet skjer i forbindelse med eksport av alle typer avfall. Hvor omfattende dette problemet er og måten det gjøres på, må studeres nærmere.
  • Uregulert resirkulering og annen avfallshåndtering
    Dette omfatter aktiviteter som for eksempel brenning og uregulert demontering for å gjenvinne verdifulle metaller. Ifølge informasjon som EA i Storbritannia har mottatt, blir mesteparten av EE-avfallet som eksporteres, håndtert på denne måten straks det fungerende utstyret er skilt ut. (En fersk Interpol-rapport antyder at 75 prosent av alt IT-utstyr som eksporteres til bruktmarkedet i Nigeria, er ubrukelig eller ikke kan settes i stand).

 

Konsekvenser

EE-avfall inneholder en rekke giftige stoffer, blant annet:

  • bly i katodestrålerør (CRT-er) og loddemetall
  • arsenikk i gamle CRT-er
  • antimontrioksid (som flammehemmer)
  • polybrominerte flammehemmere i plastdeksler, kabler og kretskort
  • selen i kretskort (som strømretter)
  • kadmium i kretskort og halvledere
  • krom i stål (som rustbeskytter)
  • kobolt i stål (for struktur og magnetisme)
  • kvikksølv i brytere og deksel

Kombinasjonen av disse stoffene med omsmelting og brenning av avfall fører til lokal luftforurensing og forurensing av bakken og jordsmonnet. Disse giftstoffene utgjør også en potensiell helserisiko, for eksempel med tanke på lungesykdommer, blyforgiftning og kreft.

 

Medvirkning fra organiserte kriminelle

Det åpner seg mange og varierte muligheter for organiserte kriminelle i det britiske avfallshåndteringssystemet, som vist i figuren på neste side. Kriminelle utnytter de svake leddene i systemet, særlig der EE-avfall kan kamufleres eller feilmerkes, slik at det fremstår som «lovlig».

«Avfallsturisme» er et ord som brukes for å beskrive privatpersoner som besøker Storbritannia på turistvisum med det formål å kjøpe og organisere eksport av avfall. De fyller en container og organiserer transporten ut av Storbritannia, men de unngår å bli oppdaget fordi de reiser på turistvisum og ikke er i kontakt med Tollvesenet.

Noen kriminelle utnytter lokale myndigheters behov for å oppfylle gjenvinningsmål ved å kjøpe EE-avfall direkte fra kommunale resirkuleringsanlegg. Det hevdes at de ofte eksporterer utstyret de kjøper direkte til land utenfor OECD uten, eller med minimal, resirkulering av nøkkelkomponenter.

Ofte endrer eksportørene fraktarrangement som følge av myndighetenes inngripen. EA i Storbritannia har sett eksempler på at lokale aksjoner for å slå ned på virksomheten i en havn eller et lageranlegg, har ført til at eksportørene bytter til andre havner og endrer fraktruter. Dette tyder på at det foreligger både overlegg og organisering, i tillegg til at det tyder på at gjerningspersonene vet at det å eksportere avfall er ulovlig, organisert kriminalitet.

 

Konklusjon

Eksport av EE-avfall er et vedvarende problem, til tross for flere internasjonale konvensjoner på området.

Mye av kunnskapen om eksportmetoder og hvordan bransjen opererer er ubekreftet informasjon, men mengden EE-avfall er flere millioner tonn, noe som skaper grunnlag for en betydelig og svært lønnsom kriminell virksomhet.

Resirkulering, gjenbruk og destruksjon av EE-avfall i utviklingsland utføres under helseskadelige og noen ganger farlige forhold. Plast brennes utendørs for å gjenvinne verdifulle metaller som f.eks. kobber. Avfall kastes på bakken eller i elver, noe som kan føre til forurensing av jordsmonn og drikkevann.

Det er den kriminelle virksomhetens natur at den er hemmelig, men pågående etterforskningssaker viser at ulovlig avfallshåndtering er en meget omfattende og lønnsom bransje. Denne kriminelle aktiviteten omfatter også tyveri, bedrageri, narkotika, smugling, inngåelse av forbund, ulovlig våpenbesittelse og hvitvasking.

EA i Storbritannia har sett eksempler på at EE-avfall samles inn fra flere avfallsdeponier (ofte gratis eller mot en liten avgift til kommunale myndigheter for fjerning av avfallet) under påskudd av at avfallet skal gjenbrukes eller resirkuleres, før det blir eksportert ulovlig. Tilsynelatende blir avfallet anskaffet for gjenbruk eller resirkulering, noe som er viktig for lokale myndigheter for å vise at de oppnår sine gjenvinningsmål. Det påstås imidlertid at dette EE-avfallet ofte eksporteres eller blir solgt for destruksjon i land utenfor OECD.

Den vanligste måten å smugle EE-avfall ut av Storbritannia på er gjennom feilmerking av containere. EE-avfall skipes vanligvis via én eller flere internasjonale havner.

De kriminelle holder ofte til utenfor de viktigste OECD-landene, og reiser på besøk for å sikre seg nye «varer». Deretter bruker de små transportører i opprinnelseslandene til å organisere innsamling og frakt av avfallet.

 

Fremtidsperspektiver

For å undersøke og etterforske disse sakene på en effektiv måte er det behov for mer og tettere samarbeid over landegrensene for å avdekke bindingene mellom organisert kriminalitet og ulovlig eksport av EE-avfall, og for å bygge opp varige løsninger for innsamling av etterretningsinformasjon, samt å kunne forebygge og bekjempe denne type kriminalitet.

Hva gjelder etterretning og analyse er den største utfordringen for EA i Storbritannia å forstå rollen som organiserte kriminelle spiller i den globale handelen med EE-avfall. Vi har ikke tilstrekkelig informasjon om virksomheten på globalt nivå til å kunne trekke klare konklusjoner. Men gitt det enorme volumet EE-avfall og de økonomiske incentivene dette skaper, synes dette å være et svært attraktivt område for organisert kriminalitet.

Det er et klart behov for å utveksle og samle etterretningsinformasjon på globalt nivå og analysere denne med tanke på strategisk og taktiske prioriteringer. Dette vil underbygge den etterretningsstyrte etterforskningen og øke vår samlede kunnskap om kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spesielt, og risikoen denne virksomheten utgjør for samfunnet. Slikt samarbeid vil være nyttig for å bekjempe ulovlig eksport av EE-avfall.

 

Fakta

Økonomisk vekst og globalisering har ført til en verdensomspennende økning i grensekryssende transport av avfall. Strenge krav til avfallshåndtering for å unngå negative miljøkonsekvenser fra avfallsbehandling kan gjøre det fristende å finne billigere behandlingsløsninger i land med lavere miljømessig standard. Se mer om dette i Klif-direktør Ellen Hambros artikkel i Miljøkrim 1/2009.

Figur over håndteringssystem for EE-avfall
Figuren gir en oversikt over håndteringssystemet for EE-avfall i Storbritannia. Figuren er basert på EAs arbeid så langt. Teksten med rød skrift viser områdene der organiserte kriminelle kan «bryte inn» i prosessen.

Elektronisk og elektrisk avfall inneholder verdifulle metaller (som kobber), i tillegg til store mengder farlige stoffer som bly, kadmium, kvikksølv osv. Til tross for et omfattende regelverk som skal hindre dette, så ender store mengder av kasserte mobiltelefoner og PC-er fra vestlige land, på avfallsdynger i den tredje verden. Her brennes avfallet gjerne over åpen flamme for å få ut de verdifulle metallene, mens de skadelige stoffene slippes rett ut i luft, vann og jord.

I Norge er det opprettet returselskaper for EE-avfall for å sikre at det tas forsvarlig hånd om dette avfallet. Slike returselskaper skal være godkjent av Klif. Importører og produsenter av EE-produkter i Norge er pliktig til å til å ta i mot EE-produkter når de er kasserte, og å være medlem av godkjent returselskap for EE-avfall som tar seg av den videre behandlingen av avfallet. Utrangerte EE-produkter som kasseres i Norge, er å regne som avfall, selv om det skulle ha en viss bruksverdi i andre deler av verden. Som avfall, kan de kasserte EE-produktene ikke uten videre eksporteres til land utenfor Europa. Baselkonvensjonen forbyr avfallseksport til den tredje verden. Regelverket om dette er tatt inn i den norske avfallsforskriften, og er basert på det tilsvarende Europeiske regelverket som gjennomfører Baselkonvensjonen. Formålet er å hindre at europeiske land eksporterer sine avfallsproblemer til mindre ressurssterke land. Likevel går det årlig store mengder EE-avfall ulovlig til den tredje verden fra Europa, herunder også fra Norge. For eksportørene i Europa kan det være penger å spare på å bli kvitt avfallet utenfor de lovbestemte returordningene. For importørene utenfor Europa kan det være penger å tjene på å selge avfallet videre til resirkulering, på grunn av EE-produktenes innhold av edelmetaller.

 

Norsk jus på området

I medhold av forurensningsloven kapittel 5 er det gitt nærmere regler om håndtering av avfall i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 (avfallsforskriften). Avfallsforskriften regulerer blant annet håndtering av kasserte elektriske og elektroniske produkter, «EE-avfall». Etter forurensningsloven § 79 annet ledd jf. avfallsforskriften § 17-7, straffes overtredelser av avfallsforskriftens regler fastsatt med hjemmel i forurensningsloven §§ 30-33 med bøter (hvis forholdet ikke omfattes av strengere straffebestemmelser).

Ved ulovlig avfallshåndtering internt i Norge vil, i tillegg til forurensningsloven § 79, også forurensningsloven § 78 ramme forholdet dersom avfallet medfører en forurensningsfare. Her er strafferammen etter annet ledd to år og fem år ved fare på menneskers liv eller helbred. Etter forurensningsloven § 3 gjelder loven imidlertid i utgangspunktet bare forurensning i riket. I tilfelle der avfall først og fremst medfører en forurensningsfare i forbindelse med håndteringen i mottakslandet, synes derfor straffebestemmelsen i § 78 ikke å kunne anvendes.

I de aller mest alvorlige sakene kan en tenke seg at forholdet rammes av straffeloven § 152 b første ledd om forurensning som skader eller truer livsmiljøet i et område. Denne bestemmelsen er ikke begrenset til anvendelse på forurensning i Norge, jf. straffeloven § 12 nr. 3 og 4. Terskelen for at § 152 b kommer til anvendelse er imidlertid høy, og i tillegg byr det på bevismessige utfordringer å påvise tilstrekkelige holdepunkter for slike følger som bestemmelsen krever i den konkrete saken, når avfallets destinasjon er et ukjent sted i en annen verdensdel.


Sist oppdatert 09/05/2011