Miljø på høyskolen

– En nødvendig spesialistkompetanse for politidistriktene. Slik beskriver rektor Håkon Skulstad ved Politihøgskolen viktigheten av studiet i bekjempelse av miljøkriminalitet. I 2010 utdannet skolen sitt andre studentkull med høyt kvalifiserte miljøspesialister.

Av Politioverbetjent Kenneth Didriksen, ØKOKRIM

Politihøgskolen har i løpet av sin drøye 90-årige historie tilbudt miljøutdanning for etatens ansatte helt siden 1996. Etter- og videreutdanningen, som miljøutdanningen er en del av, har kunnet tilby formell kompetanse siden 2005. Før det var tilbudet lagt opp som kortvarige kurs. I årenes løp har omtrent 150 politifolk, inkludert de to siste kullene med høyskolestudenter, tilegnet seg miljøkompetanse.

«Miljøkriminalitet innebærer ofte uopprettelige skader på person og/eller på natur- og kulturmiljø». Sitatet er hentet fra studieplanen og formulerer i en kort setning trusselen som er tatt hensyn til ved oppbyggingen av studiets tema og innhold. Målet er at politifolkene, som for en periode påtar seg rollen som studenter, skal bli i stand til å forebygge, avdekke og etterforske miljøkriminalitet.

 – Miljøfaget har etter hvert blitt svært omfattende og mange saker preges av kompleksitet som krever innsikt i fag som går utover generalistkompetanse, sier Håkon Skulstad til Miljøkrim. Den nyutnevnte rektoren og sjefen for politihøgskolen har i en periode også vært leder for ØKOKRIMs miljøteam og vet derfor hvor skoen trykker. – Miljøutdanningen som PHS tilbyr, er med på å sikre at politidistriktene kan bygge opp og ivareta en viktig spesialistkompetanse, understreker Skulstad, som engasjert forteller at PHS har gjennomført denne høyskoleutdannelsen med to kull og at tilbakemeldingene har vært gjennomgående positive.

– Men, sier rektoren visjonært, – vi skal likevel ikke stivne, men alltid speile samfunnet og være klar for å endre utdanningen i takt med utfordringene.

 

Poeng og kompetanse

Henny Bech, som har bygget opp miljøstudiet, er Politihøgskolens fagansvarlige for gjennomføring av utdanningen. Hun forteller til Miljøkrim at planen for neste miljøstudie, som gjennomføres i 2012 allerede er klar. Søknadsfristen er satt til 15. oktober 2011.

– Studiet er bygd opp med fire samlinger, henholdsvis i ukene 5, 17, 36 og 43 og avsluttes med en individuell skriftlig eksamen over seks timer.

– Og, understreker Henny, – studentene får, i tillegg til verdifull kompetanse, også 20 studiepoeng. Det er absolutt noe å ta med seg.

Studiet har hovedtemaene naturkriminalitet, kunst- og kulturminnekriminalitet, forurensningskriminalitet og arbeidsmiljøkriminalitet. Innen disse fagene har høgskolen, knyttet til seg rele-vante foredragsholdere med høy kompetanse. Mange bidragsytere har naturlig nok bakgrunn fra politiet og påtalemyndigheten, men også høyt kvalifiserte og profilerte fagfolk fra etater som naturlig blir politiets samarbeidspartnere i praktisk miljøarbeid, er med på å gi studiet en faglig forankring.

Henny oppfordrer interesserte kolleger til å søke på studiet. Mer informasjon legges også ut på skolene nettsider www.phs.no.

 


 

Siri Karlsen

Foto av: Ørnulf Holen / Telemarksavisa 

Politiadvokat Siri Karlsen,
Telemark politidistrikt
– Dette er et kjempebra studie med masse matnyttig stoff. Det er min umiddelbare kommentar om miljøutdanningen ved PHS, sier Siri Karlsen som gjennomførte studiet i 2009.

På hvilken måte kan kompetansen brukes i hverdagen i politidistriktet?
– Det er viktig å ha denne kompetansen når man behandler miljøsaker. Da har man mulighet til å sette det aktuelle forholdet inn i en større sammenheng. Man vet også hvilke eksterne samarbeidspartnere man kan dra veksler på og nettopp det er med på å effektivisere og kvalitetssikre saksbehandlingen vår.

– Jeg er ikke miljøjuristen her i politidistriktet, men jeg har behandlet blant annet arbeidsmiljøsaker etter endt studie, og jeg merker at jeg nå har en større faglig ballast i slike saker

Hvordan er miljøsatsingen i politidistriktet?
– Vi er for tiden i en omorganiseringsprosess så det som skjer da et at vi kopler miljøetterforskningen på Økoteamet og lager et «øko-miljøteam». Dette vil samordne og koordinere fagfelt som ofte tangerer hverandre og det er jo absolutt en miljøsatsning.

– PHS skal vite at det er et bra studie og at studieveilederen gjorde en god jobb påpeker hun og fremholder at kurset muligens er litt komprimert. – Men behold for all del innholdet, og utvid heller studietiden og antall samlinger sier Karlsen avslutningsvis.

 

Morten Heggdal

Foto av: Espen Fossland / Namdalsavisa 

Politiførstebetjent Morten Heggdal

Politiet i Namsos og Fosnes

På hvilken måte kan kompetansen brukes i hverdagen i politidistriktet?

 

– Jeg fikk umiddelbart bruk for det jeg hadde lært på miljøstudiet, sier Morten Heggdal. Han er innsatsleder tilknyttet vakt og patruljeseksjonen i Namsos.

– Det var en forurensingssak med utslipp av klor i vann og jeg fikk saken på bordet. Hendelsen er kanskje ikke så kjent utenfor lokalmiljøet, men det var nå kanskje dobbelt så mye som det som rant i Akerselva, forklarer Heggdal.

– I studiet skjønte jeg etter hvert at vi i politidistriktene også i behandling av små og mellomstore saker, som vi tross alt har flest av, kunne bruke metodikken som ble forelest. Jeg tok derfor kontakt med alle relevante tilsynsetater som på anmodning leverte politiet alt vi hadde behov for av dokumentasjon. Inkludert et par avhør og vanlig politijobbing så var saken ferdig på en ryddig og rask måte.

– Det var for meg helt klart et nyttig studie der kunnskapen lett kan omsettes i praktisk arbeid. Det var et intensivt program med mye nytt stoff, men bortsett fra at kveldstjenesten bør minimeres så vil jeg ikke anbefale å endre så mye på verken tid eller omfang.


Sist oppdatert 02/05/2011