Neptun settefisk AS: bakgrunn og historikk

Les om bakgrunn og historikken bak Neptun Settefisk AS her.

Av Politioverbetjent/miljøkoordiantor Nils Roger Duna, Nord-Trøndelag politidistrikt

Neptun settefisk består av to smoltproduksjonsanlegg. Det ene ligger i Survika på Otterøya i Namsos kommune. Dette anlegget henter sin vannressurs fra Survikvassdraget. Den andre produksjonsenheten ligger i Røyklibotnet i tilknytning til Ausvatnvassdraget, også dette i Namsos kommune. Sistnevnte vassdrag hadde tidligere en brukbar bestand av anadrome arter i form av sjøaure og laks. Ved etableringen av smoltproduksjonsanlegget fikk de av fylkesmannen tillatelse til å lage en demning/sperre, for å hindre at de anadrome artene gikk opp i vassdraget. Dette med tanke på å unngå evt. sykdomssmitte fra vill anadrom fisk til smolt. Tiltaket har naturlig nok medført at de opprinnelige bestandene av laks og sjøaure overveiende sannsynlig er utdødd. Vassdraget var på utbyggingstidspunktet heller ikke underlagt konsesjonsbehandling fra NVE, noe som innebærer at det blant annet ikke er satt krav til minstevannføring og nedtappingsgrad. Survikvassdraget er imidlertid konsesjonsbehandlet, og det er her krav til minstevannføring og grenser for maksimal nedtapping.

Setteanlegget med smolt

Smoltproduksjonsanlegg er helt avhengige av stabil vanntilførsel av god kvalitet. Det sier seg selv at det store volum vann som slike anlegg krever, i perioder av året medfører betydelig konsekvenser for vannføringen i mindre vassdrag. Somrene i disse traktene av landet har i det nye århundret vært uvanlig nedbørfattige. Smoltproduksjonsanlegg som henter vann fra vassdrag med begrenset nedslagsfelt, har derfor periodevis hatt problemer, og har vært avhengige av ekstraordinære tiltak for å kunne produsere smolt på en forsvarlig måte. Tiltakene har blant annet gått ut på å søke NVE om dispensasjon fra konsesjonsvilkårene.

Nord-Trøndelag politidistrikt har gjennom årene ved flere tilfeller mottatt henvendelser fra lokalbefolkningen på Otterøya, som mente at anlegget i Survika hadde brutt konsesjonsvilkårene. Situasjonene har imidlertid ikke vært av en slik alvorlighetsgrad at politiet har funnet det korrekt å opprette saker på disse forholdene. I 2007 fikk vi igjen melding om brudd på konsesjonsvilkårene i Survikvassdraget. Denne gangen var meldingen av en slik karakter at det ble gjennomført åstedsbefaring og dokumentasjon av situasjonen for hele vassdraget sammen med representant fra Neptun og deres advokat. NVE gjennomførte egen befaring, og det var selvfølgelig dialog om saken mellom NVE og politiet.

Sommeren 2008 fikk politiet informasjon om betydelige nedtappinger og påfølgende ras ved Ausvatnet. Det var også foretatt graving av kanal og nedtapping av et annet vann i samme vassdrag. Åstedsbefaringen dokumenterte flere ras rundt store deler av Ausvatnet grunnet kraftig nedtapping. At det ikke var konsesjonsplikt knyttet til vassdraget medførte imidlertid at det var vanskelig å bevise at det hadde foregått ulovlige handlinger, med unntak av kanalgravingen.

Senere viser det seg at Survikvasdraget dette året blir tappet ned enda mer enn i 2007. Dette resulterte i flere ras og utglidninger. Grunneieren i vassdraget, som for øvrig er privatpraktiserende advokat, anmeldte Neptun for forringelse av eiendommen som følge av de rasene som hadde gått.

Den siste uka i august 2008 ble undertegnede kontaktet av en anonym kilde, som kunne opplyse at det nå var store mengder laks i den indre del av fjordsystemene, som med en fellesbetegnelse kalles Nordnamsen. Jeg ga da uttrykk for at jeg syntes det hørtes litt merkelig ut, årstiden tatt i betraktning. Vedkommende opplyste da at det dreide seg om rømt smolt fra Neptuns anlegg i Røyklibotnet. Jeg kunne kort tid etter, med selvsyn, registrere at det var store mengder smolt som vaket i de aktuelle fjordarmene. Med bakgrunn i dette tok jeg kontakt med Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag for å høre hvorvidt de hadde mottatt melding om rømming fra anlegget. De opplyste at dette var ukjent for dem. Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturforskriften) § 38 – Meldeplikt ved rømming sier:
«Det skal straks meldes fra på fastsatt skjema til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner.»

Med bakgrunn i dette iverksatte Fiskeridirektoratet sammen med politiet åstedsbefaringer og de tiltak en sak av denne karakter krever. For øvrige opplysninger om dette vises det til artikkel fra politiadvokat Tove Pettersen Røddesnes.

Anadrome arter krever som kjent ferskvann i den første del av livsfasen. Før fisken kan settes ut i merder i sjøen må den ha gjennomgått den såkalte smoltifiseringsprosessen. Det vil kort sagt si at den fysiologisk sett tilpasses et liv fra ferskvann til saltvann. Før denne prosessen er gjennomført, skal normalt ikke fisken overleve i saltvann. I og med at fisken i Neptuns anlegg i Røyklibotnet ikke var ferdig med dette utviklingsstadiet, mente mange – også fagmiljøer, at den i beste fall kunne overleve noen få dager i saltvann, og at rømmingen slik sett ikke ville ha negative konsekvenser for miljøet. Prøvefiske og observasjoner viste at fisken levde i beste velgående flere uker etter rømmingen. Om dette skyldes at smoltifiseringsprosessen var kommet lengre enn antatt/oppgitt, fagmiljøene ikke har tilstrekkelig kunnskap eller at saliniteten
i fjordene ofte er så lav at ikke smoltifisert fisk kan overleve, er et åpent spørsmål. Uansett viser denne hendelsen at rømt fisk av denne kategori overlever, og vil kunne utgjøre et miljøproblem.

 

– Se også artikkelen «Neptun settefisk AS: Da laksesmolten dro til sjøs» i dette nummeret.


Sist oppdatert 14/04/2011