Farlig avfall, ulovlig håndtert

Et avfallsfirma i Kirkenes er bøtelagt for uforsvarlig lagring av miljøfarlig avfall, mangelfull deklarering og dårlig og manglende merking av farlig avfall. Dette ble «belønnet» med 400 000 kroner i bot og inndragning på 100 000 kroner av Østfinnmark Politidistrikt.

Av Politiførstebetjent/Miljøkoordinator Kai Brox, Østfinnmark polititdistrikt, foto: Østfinnmark politidistrikt

Sakens bakgrunn

Perpetuum Waste Management AS, Kirkenes, driver innsamling av farlig avfall og næringsavfall som i all hovedsak kommer fra virksomheter i Sør-Varanger kommune, og ellers alt avfall fra skip i Kirkenes. Avfallsanlegget består av et utendørs mottaks- og lagerområde beliggende inne på industriområdet til Sydvaranger AS (gruveselskapet). I tillegg bruker virksomheten en fjellhall i området ved Sydvarangers eksportkai.

Perpetuum har siden mars 2008 hatt tillatelse etter forurensningsloven til å drive mottak og mellomlagring av farlig avfall og næringsavfall. I tillegg har virksomheten tillatelse fra SFT fra tidligere (i dag Klif) til å drive innsamling av farlig avfall.

I begynnelsen av september 2009 foretok Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark inspeksjon hos Perpetuum. Kontrollen var en del av fylkesmannens risikobaserte tilsynsvirksomhet, og var den første kontrollen etter at virksomheten fikk tillatelsen etter forurensningsloven.

Avfall Tønner med farlige stoffer

Mye av avfallet var sammenblandet og plasseringen uforsvarlig, 

Perpetuum Waste Management hadde ingen prosedyrer for hverken mottak, lagring eller viderelevering av det farlige avfallet.

Grunnlaget for anmeldelsen

Under inspeksjonen ble det påvist flere større avvik fra regelverket. Først og fremst at virksomheten lagret og mottok farlig avfall på en uforsvarlig måte. Virksomheten hadde ikke korrekt journalføring av mottatt avfall, og føringene var også mangelfulle. Lagringen av avfallet var ikke tilfredsstillende. Det samme gjaldt emballering og merking. Virksomheten kunne heller ikke dokumentere i tilstrekkelig grad at lagringstiden for farlig avfall ble overholdt. Avfallet var heller ikke godt nok sikret mot uvedkommende utenom åpningstid.

Det andre store avviket var at virksomheten ikke overholdt deklarasjonsplikten ved mottak av farlig avfall.

Det tredje avviket var at virksomheten manglet internkontrollsystem for ytre miljø. I det lå at virksomheten ikke kjente til sine plikter for håndtering av farlig avfall. Opplæring og kompetanse var mangelfull, og det manglet også fastsatte mål for HMS. Virksomheten hadde ikke oversikt over egen organisasjon, verken når det gjaldt fordeling av ansvar, oppgaver eller hvordan myndigheten var fordelt. Det ble heller ikke utført tilfredsstillende systematisk risikovurdering av aktivitetene som ble utøvd. Det var heller ikke laget egne prosedyrer på virksomheten, for eksempel mottak, lagring, deklarering og viderelevering av det farlige avfallet.

Fylkesmannen mente at alle disse avvikene i sum kunne ha ført til fare for forurensing til grunnen, og det ble påvist områder med mistanke om forurensning.

Overtredelsene ble sett på som så alvorlige at Fylkesmannen (forurensingsmyndigheten) anmeldte forholdet til politiet, som umiddelbart satte i gang forberedelser for en aksjon mot bedriften.
Etter samtaler med fagpersonell i Statens forurensingstilsyn (i dag Klif) ble man enige om å få oppnevnt en sakkyndig til å forestå prøvetaking av jordsmonn og avfall som skulle befinne seg på området. Sivilingeniør Marit Elveos ved Norconsult, Bodø ble av Øst-Finnmark tingrett oppnevnt som sakkyndig. Hun fikk i mandat av tingretten å bistå politiet med å kartlegge omfanget av forurensende stoffer, samt uttale seg om hvilke miljøskader som hadde oppstått på anleggsområdet til Perpetuum Waste Management, Kirkenes AS. Hun skulle også uttale seg om hvilken fare for miljøskade som forelå, ut fra måten bedriften lagret forurensende stoffer på.

Oversiktsbilde
Området var ikke forsvarlig sikret, så at hvem som helst kunne vært i fare for å komme i kontakt med farlige stoffer. 

Etterforskningen. 29. september 2009 gikk tjenestemenn fra Østfinnmark politidistrikt til aksjon mot bedriften etter å ha innhentet ransakningsbeslutning fra retten.

Bedriften holdt til i leide kontorlokaler hos gruveselskapet Sydvaranger AS og de hadde hele sin virksomhet inne på Sydvarangers område. I kontorlokalene beslagla politiet det som var av protokoller, bla. deklarasjonsskjemaene. Firmaet lagrer ellers alt på en sentral server som var plassert et annet sted i landet og det viste seg vanskelig å få fatt i dette materialet.

Daglig leder ved bedriften hadde tilhold i Tromsø, men en av de ansatte var «driftsleder og stedlig leder». Driftsleder ble med politiet rundt på bedriften og fortalte om de forskjellige farlige stoffene/avfallet og næringsavfallet som befant seg på området. Det var også lagret diverse beholdere med et ukjent innhold av farlig avfall. Lagringsområdet var preget av rot og planløs lagring. Det var lite oversiktlig, og lagringsområdet så ut til å være uten noen form for systematikk.

Det ble rask oppdaget at området ikke på noen måte var forsvarlig sikret. Gjerdet rundt anlegget var delvis falt ned slik at det ikke hadde vært noen problem for barn eller dyr å komme seg inn og komme i kontakt med farlige stoffer.

Den oppnevnte sakkyndige tok prøver fra overflatelaget inne på lagringsområdet og i fjellhallen, hvor det var lagret flere åpne tønner med ukjent innhold. Politiet konsentrerte seg om å fotodokumentere alt av farlig avfall og hvordan dette var lagret. Det samme gjaldt den dårlige sikkerheten i form av manglende og/eller nedfalt gjerde rundt lagringsområdet.

Kun en liten del av lagringsområdet hadde fast dekke i form av betong/asfalt. Resten var grusdekke, noe som også er i strid med forskriftene.

På lagringsområdet ble det funnet forbrent trevirke som en mistenkte kunne inneholde arsen, kobber bly, sink og PAH. Trevirket var lagret direkte på grusdekket og var ikke beskyttet mot nedbør, noe som kunne medføre avrenning av de nevnte stoffer til grunnen. Oljeholdige masser var lagret i utette containere på det samme grusdekket, og det samme gjaldt pressede oljefat. Det var også lagret isolasjonsglassvinduer som inneholdt PCB og lysstoffrør som inneholdt kvikksølv. Alt dette stod under åpen himmel og lett tilgjengelig for uvedkommende. Risikoen for forurensning i tilfelle av skader på dette farlige avfallet ble ansett som stor i forbindelse med arbeidsuhell, hærverk ellers barns lek.

Mye av avfallet var sammenblandet og plasseringen uforsvarlig. Dette var mottatt uten at bedriften på forhånd hadde avklart om avfallsfraksjonene, bestående av blant annet EE-avfall (frysebokser, kjøleskap, industristøvsugere, høyspentgjennomføringer, elektriske kabler etc.), inneholdt farlig avfall.

Figur som viser tilstandsklasser

Ved gjennomgang av deklarasjonsskjemaene viste det seg at bedriften mottok farlig avfall fra andre virksomheter og videresendte dette til sluttbehandling uten at avfallet ble deklarert og/eller så ble deklarasjonsskjema feilaktig eller mangelfullt utfylt. En stor mengde av det farlige avfallet stod lagret på bedriftens uteareal uten at avfallet eller beholderne som avfallet var plassert i, var påført merking.

Samtlige prøver ble tatt der det var mistanke om forurensning fra menneskelig aktivitet. Hovedbildet var at syv av åtte prøver viste tilstandsklasse fire (dårlig) og fem (svært dårlig). Se figur.

Tungmetallinnholdet i overflatelaget var å betegne som moderat, med unntak av de stedene brannskadd bygningsmateriale var lagret. Massene med brannskadd bygningsmateriale tilsvarte tilstandsklasse 5 (svært dårlig) som følge av høyt innhold av arsen, kobber, bly og sink. Også innholdet av PAH var høyt og medfører dårlig tilstand på jordmassene.

På flere steder ble det observert oljesøl. Innholdet av olje i massene tilsvarer tilstandsklasse 4 (dårlig) og 5 (svært dårlig). Det ble også påvist så høyt innhold av PCB i grunnen, at tilstanden må betegnes som dårlig.
Det ble ikke påvist asbest i noen av prøvene.

Den sakkyndige konkluderte og oppsummerte slik i sin rapport: «Prøvene som ble tatt fra området er å betegne som stikkprøver fra området der en som følge av observasjoner hadde grunn til og mistenkte at jordmassene var forurenset. Observasjonene ble bekreftet av analyseresultatet og kan knyttes til de lagrede avfallsfraksjonene. Prøvene er kun tatt fra overflatelaget, men det er også risiko for at forurensingene har spredt seg videre ned i jordmassene».

Alle ansatte, inkludert daglig leder, ble avhørt i saken. Når det gjaldt manglende HMS-system så hadde bedriften (morselskapet) etter eget utsagn et velutviklet system men uten at de nødvendige dokumenter var på plass ved virksomheten i Kirkenes. Politiet valgte å ikke forfølge dette punket videre i etterforskningen.

 

Straff

Politimesteren i Østfinnmark ila i juni 2010 bedriften et forelegg på 400 000 kroner for overtredelse av forurensningloven § 78 første ledd bokstav b, for forsettlig eller uaktsomt å ha unnlatt å treffe tiltak som han er pliktig til etter:

  • § 7, og for overtredelse av Forurensningsloven
  • § 79 andre ledd, for forsettlig eller uaktsomt å ha overtrådt bestemmelser i forskrift fastsatt i medhold av lovens §§ 30 til 33 jf. avfallsforskriften.

I tillegg ble det gitt inndragning på 100 000 kroner til fordel for staten. Forelegget er vedtatt.

«Driftslederen» fikk påtaleunnlatelse med prøvetid på to år. Daglig leder ble ikke straffet.


Sist oppdatert 15/05/2011