Ulovlig fangst/jakt og handel med dyr og deler av dyr

Jeg holder på å utvikle et større forskningsprosjekt sammen med forskere fra USA, Wales og Australia. Hensikten med prosjektet er å fokusere på et felt av stor betydning, som så langt har blitt viet svært liten akademisk interesse. Dette til tross for at ulovlig fangst og handel med dyr og deler av dyr estimeres til å utgjøre den nest største ulovlige handel på verdensbasis og har irreversible omkostninger i form av utryddelse av de artene som er mest utsatt.

Av Ragnhild Sollund, Universitet i Oslo: Presentasjon av et forskningsprosjekt

Etter samtykke fra artikkelforfatter har redaksjonen fjernet notehenvisningene i teksten for å gjøre artikkelen mer leseverdig. For lesere som ønsker å se henvisningene, vennligst kontakt redaksjonen.

Som forskere i prosjektet ønsker vi å frembringe empirisk og teoretisk kunnskap, som kan belyse hvorfor og hvordan utvalgte deler av denne praksisen finner sted, med et håp om å kunne komme med forslag til tiltak som kan forhindre den.

Som en del av prosjektet ønsker vi i tillegg å analysere om og hvordan nasjonal lovgivning, eksempelvis viltloven og dyrevelferdsloven, i tillegg til internasjonale konvensjoner (CITES og Bern-konvensjonen) faktisk fungerer i retning av å forhindre ulovlig handel og trafficking av dyr og dermed den utstrakte lidelsen og artsutryddelsen denne virksomheten medfører.

Illustrasjonsbilde av en fanget ape

I tillegg til analyse av tilgjengelige feltstudier, for eksempel dem som utføres av Traffic1 ønsker vi å gjøre egne empiriske studier som involverer kvalitative intervjuer med ansatte innenfor institusjonene som har som oppgave å kontrollere handel og transport av dyr. Dette kan for eksempel væreTollvesenet og Politiet, avhengig av hvilke institusjoner som er tillagt kontrolloppgavene i de landene studien involverer. Vi håper i tillegg å få gjennomført intervjuer med de som overtrer bestemmelser som regulerer handel med dyr (som for eksempel CITES). Dette kan være personer som ulovlig innfører levende dyr for å ha dem som selskapsdyr, personer som innfører deler av dyr for å ha dem til «pynt», eller personer som innfører deler av dyr i form av kosttilskudd og mat (for eksempel kaviar og kjøtt), for å nevne noen eksempler.

I tillegg ønsker vi å fokusere på forhold som omhandler ulovlig fangst og handel med dyr som er lokalspesifikke. Vi vil ta utgangspunkt i de landene hvor forskerne har sin base, men håper på sikt også å få gjennomført feltstudier for å innhente mer kunnskap om ulovlig fangst, trafficking og handel med arter som særlig rammes, for eksempel papegøyer i Latinamerika.

I Norge vil dette for eksempel kunne dreie seg om drap på ulv, jerv og gaupe og fugle(egg)fangst.

Vi er opptatt av den individuelle lidelsen trafficking av dyr medfører, for eksempel når 75–90 prosent av papegøyer som fanges og selges dør under transport til bestemmelsesstedet, og i form av tap av artsmangfold når arter utryddes. Bakgrunnen for prosjektet og dets problemstillinger og metodiske tilnærming utdypes i det følgende.

 

Bakgrunn: Fra individuell fangst til organisert kriminalitet

Ulovlig trafficking og handel med fugler og andre dyr (målt i omsetning) overgås altså kun av narkotikahandel og etterfølges av ulovlig våpensalg. Verdien av denne handelen er estimert til seks milliarder dollar i året. Profitten øker med hvert ledd i kjeden, og mens en fattig landsbyboer som fanger en utrydningstruet kakadue kan få 5–25 dollar for fuglen på det beryktede fuglemarkedet i Indonesia, vil verdien på fuglen ha økt til 10–15 000 dollar i USA eller Europa, hvis den kommer frem i live.

Den store fortjenesten involvert i handelen med dyr har medført at organiserte kriminelle som tidligere har fokusert på andre områder, har inkludert handel med dyr i sin portefølje. Handel med ville dyr kan inndeles i tre: 1) Den lokale bonden som fanger og selger ulovlige arter, 2) mafialiknende grupper som kjøper fra de lokale bøndene og selger dem videre med stor profitt, og 3) Store internasjonale smuglerringer som ofte er involvert i annen ulovlig handel.

I den siste kategorien brukes vold, de har store ressurser og kjenner smuglerrutene og de utgjør den største trusselen, også fordi straffenivået er lavt i forhold til fortjenesten. Slike grupper er i vigør i Asia og Colombia, hvor de samme smuglerrutene brukes for å frakte primater til laboratorier i Vest-Europa og USA, som dem som brukes til narkotika.

Den største markedsplassen for ulovlig handel med dyr er internett, og USA er ansvarlig for to tredeler av handelen, nærmere ti ganger mer enn Storbritannia og Kina. Artene som særlig er utsatt for handel, er elefanten (i form av elfenben), og eksotiske fugler. Salget foregår i stor grad på Ebay, til tross for at nettstedet annonserte en slutt på denne handelen på sitt nettsted i 2007. Ulovlig fangst av dyr for kjøtt utsetter også mange arter for trusler om utryddelse. Kjøtt fra utrydningstruete arter fra afrikanske land kan finnes på markeder i europeiske storbyer. I tillegg til å brukes som kjøtt, handles det med dyr hvis skjebne det er å ende opp som selskapsdyr i bur, til pynt, som forsøksobjekter i laboratorier, mm. Arter som trues av handelen, omfatter en lang rekke papegøyearter, primater, store kattedyr, og for eksempel skilpadder og reptiler. I tillegg til at artene trues der de er, kan ulovlig handel med dyr medføre smitte, idet for eksempel papegøyer som overlever reisen, kan smitte tamfuglbesetninger med alvorlige sykdommer som papegøyesyke, som for øvrig også er farlig for mennesker.

Mens økonomisk gevinst styrer det meste av den ulovlige jakten og handelen, viser svensk forskning at det også er andre motiver bak ulovlig jakt. Motivene bak ulovlig rovdyrdrap i Sverige, er i tillegg til økonomiske, hat, troféjakt, sosial frustrasjon og ønsket om en hevet sosial status. Denne forskningen kan være av særlig relevans også for norske forhold og det bør undersøkes om disse funnene er gyldige også i en norsk kontekst hvor rovdyrstammer trues av ulovlig jakt.2

Hvorvidt jakt og fangst av dyr er kriminalisert eller ikke beror i mange land på hvor tallrik arten er, og det er ofte først når en art anses som truet at tiltak settes inn for å beskytte dyr som tilhører arten. Dyr sees ofte som ressurser for utnyttelse, snarere enn som individer med rettigheter til liv. Dermed nyter ikke dyr av en individuell beskyttelse mot overgrep og mishandling, men kun
i egenskap av å være medlemmer av en art.

Et spørsmål er om CITES–konvensjonen heller kan medvirke til arters utryddelse, fordi så lenge en art ikke trues vil konvensjonen medvirke til å legitimere trafficking av og handel med dyr av denne arten. For eksempel vil fangst og eksport av jacopapegøyer i enkelte land være systematisert og foregå med CITES´ velsignelse fordi arten foreløpig ikke er truet. I andre land forbys den fordi utnyttingen har nådd en kritisk grense, og artene settes under beskyttelse (se CITES Appendix I and II). En viktig problemstilling er dermed om CITES indirekte bidrar til fangst, trafficking og handel med dyr, som før eller senere som en konsekvens, medfører artsutryddelse og tap av biologisk mangfold. Et annet problem tilknyttet sertifiseringen er at tollere ikke har nok kunnskap til å skille lovlige arter fra ulovlige, og at sertifikatene forfalskes, hvilket igjen kan medføre en økning, fremfor en kontroll og reduksjon i utnyttingen. Et totalforbud mot fangst og trafficking av dyr vil sannsynligvis kunne ha en positiv effekt, avhengig av håndheving, slik det er dokumentert at kriminaliseringen av handel med elfenben bidro til å øke den truede elefantbestanden.

En beslektet problemstilling som vi også ønsker å utforske i norsk kontekst er hvorvidt lisensiert jakt på dyr, som ellers skulle være beskyttet av Bernkonvensjonen, legitimerer og oppmuntrer til ulovlig jakt. En ting er at ulovlig jakt kan foregå under dekke av å være lovlig (altså på lovlig art) eller «lovlig» individ. Et eksempel er fra 28. juni, 2010, da to av den totale norske ulvepopulasjonen på 31–37 individer2 ble drept under statlig lisensiert jakt, den ene lovlig, den andre ulovlig. En sak er at lisensiert jakt praktisk legger til rette for ulovlig jakt, en annen problemstilling er om den også bidrar til å senke jegeres moralske terskel for å drepe rovdyrene.

Vi vil undersøke felles trekk ved fangst, jakt, trafficking og handel med dyr, både lovlig og ulovlig: Norge, Storbritannia og USA, og i tillegg muligens Øst Europa (rovfugler) og Australia (en lang rekke arter er aktuelle). Gjennom denne tverrkulturelle tilnærmingen vil vi søke å avdekke landspesifikke forskjeller tilknyttet de artene som er ofre for virksomheten. Vi ønsker videre å se hvordan denne virksomheten reguleres og håndheves i de forskjellige landene. Dette vil bidra til å avdekke hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige og hvilke problemer håndheverne står overfor.

 

Fotnoter

  1. http://www.wwf.no/dette_jobber_med/norsk_natur/norske_rovdyr/
  2. http://www.rovviltportalen.no/content.ap?thisId=500040343

 

Hovedprosjektets problemstillinger

  1. Hvem er involvert i fangst, trafficking og handel med dyr?
  2. Hvilke motiver har de og hvilken gevinst har de av virksomheten?
  3. Hva er konsekvensene for de direkte ofrene – de individuelle dyrene og artene de tilhører?
  4. Hva er de indirekte konsekvensene av ulovlig jakt og handel med dyr?
    (eksempelvis tap av biologisk mangfold, forrykking av økosystemer, livskvalitet for mennesker)
  5. Hva er de manifeste og latente funksjonene av nasjonal lovgivning og internasjonale konvensjoner i forhold til fangst, handel og trafficking av dyr?


Metodisk design

Prosjektet vil ha en bred metodologisk tilnærming:

  • Litteraturgjennomgang: Vi vil gjennomføre et grundig litteratursøk av relevante studier, artikler og monografier, som er publisert innenfor et tverrsnitt av akademiske disipliner for å utvide vår kunnskap om temaet, som kan danne grunnlag for vår empiriske tilnærming.
  • Empirisk ønsker vi å avdekke en variasjon av de metoder og motiver som ligger til grunn for fangst, jakt, trafficking og handel med dyr og deler av dyr, på følgende måte:
  • Et internettsøk for å avdekke hvordan handelen med dyr foregår, hvem som er involvert og deres hensikt. . IFAWs (The International Fund for Animal Welfare) undersøkelse fra 2009 avdekket at en stor del av handelen av dyr og deler av dyr finner sted gjennom annonser på internett. Vi vil søke på nasjonale nettsider i landene som er involvert i studien. Slike søk kan avdekke forskjellige praksiser, for eksempel tilknyttet den rolle dyr spiller i samfunnet, og hvordan de anses, materielt og sosialt.
  • Kvalitative intervjuer med 10–15 representanter for toll og andre myndighetsutøvere som overvåker og håndhever handelen med dyr i landene som er involvert. I Norge ønsker vi å intervjue ansatte i ØKOKRIM, Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning og Tollvesenet. Mens noen arter er ofre for legal handel, ønsker vi i dette prosjektet å rette et spesielt fokus mot de arter som trues av utryddelse.
  • Kvalitative intervjuer med lovovertredere. Vi vil søke å etablere kontakt med 10–15 lov-overtredere i hvert enkelt land som er involvert i studien; for eksempel kjøpere av dyr som er fanget og fraktet, eller kjøpere av produkter med deler av «forbudte» dyr. Kontakt kan opprettes på forskjellige måter; Zoologiske hager overtar ofte ansvaret for dyr som er ofre for ulovlig handel og import, og kan antas å kunne formidle kontakt til lovovertredere. En annen metode kunne være å gjennomgå dommer, som i noen land er offentlige dokumenter, og ta direkte kontakt med lovovertredere. Kontakt med kjøpere kan også etableres via fora på internett. Intervjuer kan avdekke hensikten med handelen, som trolig er svært variert avhengig av hva slags bruk dyret eller dyrets deler er tiltenkt.
  • Kvalitative intervjuer med jegere: Vi ønsker videre å intervjue personer som fanger/dreper dyr av truede arter for å avdekke deres motiver, som ventelig også er svært varierte. Kontakt med jegere kan etableres gjennom fagblader for jegere. Kontakt med personer som fanger utrydningtruede arter kan også oppnås ved feltarbeid i berørte områder, som i Latin-Amerika.3

For intervjuer med alle utvalg vil det utarbeides spesielt tilrettelagte intervjuguider som dekker områder som holdninger til dyr (og natur), til nasjonale og internasjonale konvensjoner og lover, og ikke minst den motivasjon og erfaring som ligger til grunn for og er en følge av vedkommendes involvering i handel med dyr og deler av dyr, på begge sider av loven.

 

Planlagt publisering og formidling av resultater:
Planen er å publisere en bok på engelsk som teoretisk og empirisk behandler problemstillingene tilknyttet fangst/jakt, trafficking og handel med dyr, slik disse avdekkes i prosjektet. I tillegg vil vi sammen skrive minst tre artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.

Vi ønsker særlig å kunne formidle kunnskap prosjektet avdekker til aktuelle autoriteter i de involverte landene og komme med forslag som kan iverksettes for å redusere økning som har funnet sted de senere år, i handelen med dyr og deler av dyr, og som truer artsmangfoldet og medfører mye lidelse.

Funn vil også bli formidlet til akademikere og andre på internasjonale konferanser i håp om å spre og spore interessen for dette feltet, hvor forskning er så sterkt påkrevd.
Vi har videre til hensikt å formidle prosjektets funn til styrende myndigheter i landene som er berørt av handelen, for å øke prosjektets betydning og gevinst.


Sist oppdatert 02/05/2011