Kulturminner plyndres

Internasjonal konferanse om kunst- og kulturminnekriminalitet i Interpol. «Follow the money» var kortversjonen man oftest hørte på The 7th. international Symposium on the Theft of and the Illicit Traffic in Works of Art, Cultural Property and Antiques. Konferansen ble avholdt I Interpols hovedkontor i Lyon i Frankrike i juni. Utsagnet var ment som den mest effektive metodeløsning i det å oppklare kunst- og kulturminnekriminalitet.

Tekst og foto av politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim
Interpol

Det var imidlertid harde fakta som ble presentert i de forskjellige medlemslandenes innlegg. Plyndring av landenes kulturminner og tyveri av uerstattelig kunst foregår i stor stil globalt, og nasjonale grenser er det kun politi og tollvesen som må ta hensyn til.

En trusselvurdering av denne typen kriminalitet går enkelt ut på at det som markedet etterspør det blir utsatt for plyndring og tyveri.

Foruten de tunge kulturminnelandene som Italia, Frankrike og Spania så var det gledelig å se at også de østeuropeiske landene kommer stadig mer på banen når det gjelder å ta vare på sine kulturminner. Montenegro var blant andre sterkt representert og bekreftet i sitt innlegg at det fins mange kulturminner i Øst-Europa som har behov for vern mot kjøpesterke interesser i Vest-Europa og USA.

Foruten beskyttelse mot tyveri og plyndring av egen historie, og verdiene som ligger i kunst og kulturminneobjekter, er det også likestilt i Interpol-sammenheng å bekjempe internasjonal handel som involverer ulovlige gjenstander.

Norge har som kjent ratifisert UNESCO-konvensjonen av 1970 om handel med kulturminner og derunder vedtatt endringer i kulturminneloven som gjør at både eksport og import til og fra landet er regulert. Dette er grep som er tatt for å oppfylle forpliktelsene som følger av konvensjonen, men også å hindre at Norge blir et transittland for ulovlig handel med stjålet gods. Det har vist seg at landenes lovregulering på dette området, og ikke minst håndhevingen av reglene, er avgjørende for hvilke land de kunst- og kulturkriminelle velger som base for sin aktivitet

Israel og Sveits har lenge vært kjent som land der det omsettes mye ulovlig kunst og kulturminner. Israel er, med sin historiske bakgrunn, i tillegg utsatt for stor grad av plyndring, og politiet pågriper stadig personer som bedriver ulovlig jakt på historiske «godbiter». Ifølge politiet har de registrert 250 plyndringer årlig. Det er i snitt mer enn fire ganger i uka at det forøves skadeverk og tyveri fra arkeologisk viktige steder. Gjenstandene som forsvinner fra dette området er ofte historisk svært interessante objekter og derav også høyt priset i det illegale markedet.

Årets konferanse satt fokus på to hovedtema som har vist seg å bli spesielt aktuelle; plyndring av marine kulturminner og tyveri fra såkalte ”Places of Worship”, i norsk sammenheng er dette stort sett kirker.

 

Marine kulturminner

UNESCO hadde et estimat som sa at det globalt var ca. 3 millioner uoppdagede skipsvrak. Dette er å regne som ruiner under vann som representerer en viktig del av historien og bør derfor ha samme beskyttelse som tilsvarende kulturminner på land.

Trusselen mot marine kulturminner går blant annet ut på at stadig bedre dykkerutstyr nå gjør det mulig å oppsøke vrak som tidligere var utilgjengelige fordi de ligger så dypt.

I tillegg er den allmenne «overvåkningen» som fins for kjente kulturminner på land ikke til stede ved marine kulturminner. Dykkere som plyndrer vrak opplever derfor at aktiviteten de bedriver kan foregå i det skjulte.

UNESCO mener at nasjonale lover ikke alltid gir marine kulturminner godt nok vern og har derfor etablert «Convention on the Protection of the Underwater Cultural Heritage» i 2001. Konvensjonen har pr. i dag 17 medlemsland og vil tre i kraft når 20 land har sluttet seg til avtalen. Norge har ikke ratifisert konvensjonen.

Under sesjonen med marine kulturminner presenterte Spania en aksjon det nasjonale politiet hadde gjennom-ført mot en bande som drev med organisert kulturminneplyndring. Aksjonen, som hadde navnet GEMINI, sprengte til slutt et svært profesjonelt nettverk som hadde gjort grundig arbeid. Tiden før selve dykkingen ble av de involverte brukt til informasjonsinnhenting på bibliotek og arkiver. De knyttet også til seg en professor med marin arkeologi som fagfelt. Utstyret som de disponerte var teknisk svært avansert. Blant annet benyttet de seg av en undervannsrobot tilsvarende den som ble brukt under granskningen av Titanic.

Kommentarer fra andre lands delegater bekreftet at vrakplyndringen som foregår stadig blir mer profesjonell og herunder også organisert i nettverk. Den illegale virksomheten spekulerer i at landene ikke har nødvendig lovgivning i forhold til utfordringene i kombinasjon med budsjettmessige begrensninger.

Israelsk politi nevnte i denne sammenhengen at de hadde samarbeidet med lokale fiskere som ut fra sitt yrke var de som best kjente til hva som foregikk både i lokale havneområder og ute på sjøen.

 

Kirkekunst

Lav sikkerhet i kombinasjon med mange lett omsettelige gjenstander har gjort kirkene stadig mer utsatt for tyveri. Dette bekreftes i flere analyser som er gjort om kulturminnekriminalitet i forskjellige europeiske land. Utviklingen nå er at kirker, private hjem og kunstsamlinger, ikke museer, har flest tyverier.

Museene har gjennom flere år gjort grep for å sikre seg mot at deler av samlingen forsvinner og det gjenspeiles nå i statistikker. Etterspørselen av kulturminner fjernes imidlertid ikke ved at musene skjerper sikkerheten. Det svarte markedet opprettholder sin aktivitet og får nå sine forsyninger fra andre steder med ”godt utvalg” og lav sikkerhetstenking.

Viktigheten av å ha inventarlister ble i denne sammenhengen understreket av mange lands delegater. Polen har på sin side startet et nasjonalt prosjekt for å innføre Object-ID systemet i de fleste offentlige institusjoner. Foruten å virke forbyggende har det også vist seg at dersom man ved gjenfinning av et objekt ikke kan dokumentere sitt eierskap så svekkes muligheten til å få det igjen.

(Les mer om Object-ID i Miljøkrim nr. 2–3/2007, s. 48 eller på vår nettside www.miljokrim.no under tidligere utgaver, og på www.object-id.com).

Kollegaen fra Østerrike hadde gjort en analyse på nettopp tyveri fra religiøse steder og funnet at små engler er spesielt populære å stjele og at disse ofte havner i USA. Analysen viste videre at tyveriene i Østerrike stort sett foregikk i åpningstiden uten at det ble begått innbrudd. Sikkerhet ble da en avveining av hvor mye bevegelsesfrihet besøkende skal ha i kirken uten manuelle eller teknisk overvåkning. Regulert kontroll var nå valgt som en praktisk måte å ivareta sikkerheten på.

Kroatia på sin side hadde innført pålegg om at kunst- og kulturminneobjekter i offentlige institusjoner skulle registreres i et nasjonalt register. På lokalplanet var det vektlagt viktigheten av at nærpolitimannen kjente til sitt ansvarsområde og da også både prest og menighetsleder. Slik dialog mentes å kunne være forebyggende og også til god hjelp i etterforskningen dersom tyveri skjedde. Sist men ikke minst så hadde nå også arkitektene av nye kirkebygg begynt å tenke tyverisikkerhet allerede ved tegnebrettet.

 

Narkotika og Dinosaurer

Argentinske myndigheter hadde tatt grep for å få kontroll på bekjempelsene av kunst- og kulturminnekriminalitet i landet. Utgangspunktet var at det i politiet ikke fantes noe organisert arbeid med denne type saker samtidig som det var en kjensgjerning at det foregikk en stadig økende illegal aktivitet.

En beslutning med forankring på høyt myndighetsnivå ble fattet og det ble raskt opprettet en spesialavdeling i politiet som kun skulle jobbe med kunst- og kulturminnesaker. Argentinsk politi tok videre kontakt med italiensk politi (Carabinieri) for kursing og opplæring i et fag de har lang erfaring i. Samtidig ble det opprettet en egen nasjonal database for registrering av stjålne gjenstander og et register over hvilke museer som finnes. I tillegg til ordinær etterforskning og etterretning driver også avdelingen et utstrakt forebyggende arbeid i kontakt med publikum.

«Utviklingen nå er at det ikke lenger er museer, men kirker, private hjem og kunstsamlinger som har flest tyverier»

Representanten fra Argentina mente at den delvis offentlig tigjengelige basen over stjålne gjenstander nå bidro til å ødelegge det svarte markedet og eventuelle forklaringer fra kriminelle om at de ved kjøp og salg hadde handlet i god tro.

(Les mer på www.interpol.gov.ar).

Som sakseksempel ble det vist til at dinosauregg fra Agentina selges i New York for 60 000 USD pr. egg og at 4 tonn ulovlig utførte fossiler nå leveres tilbake til Argentina fra USA.

Det er videre en kjent i sak i politiets arbeid med kunst- og kulturminnesaker at det kan være nær tilknytning til narkotikahandel. Polsk og svensk politi hadde samarbeidet i en sak der en polakk som solgte narkotika i Sverige hadde huset sitt i Polen fylt til randen med stjålne svenske kulturminner. Mange små og store gjenstander hadde over lang tid blitt stjålet enkeltvis og fraktet til Polen.

Interpols sekretariat informerte om at omsetningen utvilsomt har en internasjonal dimensjon og at Interpol derfor har et samarbeid med de internasjonale internettauksjonene som Ebay og firma som Art Loss Register. Både Italia og Frankrike støttet opp om dette og fremholdt at ettersom gjenstandene krysser landegrensene er det viktig å varsle Interpol og da ikke bare utveksle gjenstandsinformasjon om hva som er stjålet, men også informasjon om personer som har dette som modus.

Stjålne gjenstander som enten er spesielle og egenartede eller verdifulle omsettes ofte i et annet land fordi da det får en «eksotisk-faktor» og da også høyere pris. Eksempelvis er objekter fra Norge observert i Kina og vice versa.

«De som plyndrer vår felles kulturarv er stadig mer profesjonelle og organiserte, men vårt nettverk må være sterkere enn deres», avsluttet en av de franske delegatene.

«Dinosauregg fra Argentina selges i New York for 60 000 dollar pr. egg»

Sist oppdatert 10/08/2008