Norsk natur – farvel?

Utmarka nedbygges, bit for bit. Det er mange som tror at Norge stort sett består av uberørt natur. Hvor mye skog tror du er vernet og uberørt i Norge? Ti prosent av landet? Svaret er at vi har vernet 1,5 prosent av den uberørte skogen. Til sammenligning har Sverige og Finland vernet 4–5 prosent.

Av Sigmund Hågvar, professor i natur- og miljøvern, Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB), ÅS. Foto: Ole-Christian Drage

Professor Sigmund Hågvar er sammen med Bredo Berntsen redaktør for boka «Norsk natur – farvel?» (Unipub 2008). I Miljøkrim presenterer han hva som må gjøres for å redde norsk natur.Utmark

I «Norsk natur – farvel?» kjøres naturinngrepene i hurtig kino, slik at vi ser tapet av ulike naturtyper over tid. Ved hjelp av fakta, kart og bilder viser forfatterne at nedbygging og feil arealdisponering er den største trusselen mot artsmangfold og variasjon i naturtyper. Foruten tapet av villmark, dokumenterer boka hvordan natur gradvis blir nedbygget eller endret i fjellet, langs kysten og vassdragene, i våtmarker og urskoger. Også kulturlandskapet er i hurtig endring, fordi den gamle mosaikken forsvinner. Kanskje mest iøyenfallende er dette på Helge Sundes bilder. 

Han har gjennom flere tiår dokumentert nedbygging av kulturlandskapet, særlig rundt Bergen. I bymiljøene fortsetter nedbyggingen av grønne lunger som er viktige for innbyggernes trivsel.

 

I strid med Stortingets mål

Stortinget har i Grunnloven § 110 b og på flere andre måter sagt at norsk natur må beskyttes, men målsettingene følges ikke godt nok opp. Plan- og bygningsloven setter forbud mot bygging i hundremetersbeltet langs sjøen. Likevel får strandsonen om lag 1000 nye hytter hvert år. Allemannsretten er under press som følge av nedbygging, både langs kysten og i fjellet. Naturtapet i fjellet går også utover de siste flokkene av den europeiske villreinen, som Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta. Skoglovens intensjon om å bevare artsmangfoldet krever ifølge fagutredninger vern av 4,5 prosent av produktiv skog. I dag er bare 1,5 prosent av skogsarealet vernet. Det skjer også ukontrollerte inngrep i verneverdig skog. Dette er ikke i tråd med Stortingets mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010.

Sommeren 2007 kritiserte Riksrevisjonen norsk areal-politikk for å ikke følge opp Stortingets intensjoner (Dok 3:11, 2006-07). Det ble blant annet pekt på at byggingen på snaufjellet og i skoggrensa har økt med om lag 25 prosent fra 1985 til 2005, og at byggingen langs vassdragene øker. Store, sammenhengende naturområder reduseres.

Byggingen i strandsonen avtar ikke. I noen fylker har byggeaktiviteten i strandsonen vært høyere etter 1995 enn i perioden 1985-95. Riksrevisjonen konkluderte slik: «Dagens arealforvaltning bidrar til en nedbygging av områder som Stortinget har vektlagt skal ivaretas.»

Kart
Kart
Klippebåtvinge

Den vakre klippeblåvingen er en av Norges mest truete sommerfuglarter. Tidligere fantes arten på en rekke lokaliteter med klipper og svaberg omkring Skagerrak og Oslofjorden (kart med mange røde prikker). Men etter at mye kystnatur er blitt nedbygget finnes sommerfuglen nå bare på en eneste lokalitet, nær Halden (kart med èn rød prikk). Her har miljøvernministeren midlertidig stoppet en planlagt bebyggelse, der reguleringsplanen var godkjent av både kommunen og fylket. Opphevelse av en godkjent reguleringsplan skjer svært sjeldent, og er et signal på økt politisk vilje til å ta vare på artsmangfoldet. Kart: Artsdatabanken. Foto: Egil Michaelsen.

«Framtidige generasjoner vil nok heller ha intakt natur enn nøyaktig beskrivelse av hvordan den forsvant»

 

Åsane i Bergen, før og nå

Åsane i Bergen, «før»
Åsane i Bergen, «før»
Åsane i Bergen, «etter»
Åsane i Bergen, «etter»

Til venstre: Åsane i Bergen i 1975 og 2003. Bildene er tatt på tilnærmet samme sted. Foto: Helge Sunde
Til høyre: Åsane i Bergen i 1974 og 2003. Bildene er tatt på tilnærmet samme sted. Foto: Helge Sunde

«Bit for bit nedbygges; kystnatur, vassdrag, villreinens leveområder og våre siste villmarker»

 

Hva må gjøres?

«Norsk natur – farvel?» presenterer tre framtidsscenarier for norsk natur. Det ene er en trist historie hvor vi er likegyldige og må si farvel til stadig flere naturverdier.

Det andre scenariet er «business as usual», hvor natur fortsetter å bli borte med dagens hastighet.

Det tredje alternativet er en redningsaksjon for norsk naturarv, hvor vi aktivt sørger for å ta naturtyper og arter med oss inn i framtiden. Forfatterne ønsker på denne måten å vise at vi står ved et veiskille, og at det er fullt mulig å velge en ny kurs.

Følgende tiltak foreslås:

  • Økt vern av ulike naturtyper. Særlig viktig er det å øke skogvernet fra nåværende 1,5 % til ca. 5 %, da halvparten av de rødlistede artene er skogslevende.
  • Snarest mulig koble seg på det svenske Artsprosjektet, for å bedre oversikten over landets artsmangfold, artenes miljøkrav og deres trusler.
  • Bevilge midler til skjøtselsavhengige naturtyper, dels i vernede områder og dels i kulturlandskapet. Statens Naturoppsyn (SNO) bør utvides og få betydelige langsiktige skjøtselsoppgaver.

Rikspolitiske retningslinjer for:

  1. Hvilke kyststrekninger som ikke skal nedbygges av vindmøller eller hytter.
  2. Hvilke fjellområder som ikke skal nedbygges av hyttefelt. En totalkartegging av villreinens leve-områder vil være til god hjelp for sistnevnte.
  3. Hvilke områder/vassdrag hvor det ikke skal bygges småkraftverk.
  4. Buffersoner omkring sårbare verneområder for å hindre slitasje og for stor turistvirksomhet i kantområdene.

Gå fra overvåking av naturtap til aktivt å stoppe tapet:

  • Stoppe videre inngrep i våre siste villmarker.
  • Stoppe videre inngrep i viktige naturtyper, f. eks. deltaer.

Gi kommunene midler til å forvalte sin naturarv bedre:

  1. Sørge for at kommunene får tilbake heltidsansatte miljøvernledere, som kan tenke langsiktig og økologisk. I dag har under 10 % av kommunene slike. I Soria Moria-erklæringen sies det at kommunenes kompetanse i naturforvaltning skal økes, men det har ikke skjedd.
  2. Gi kommunene midler slik at de bedre kan registrere viktige naturtyper og lokaliteter for rødlistede arter. Det som hittil er gjort har ofte dårlig kvalitet.
  3. Bremse kommunenes kraftige og «kreative» forbruk og nedbygging av natur, særlig langs kysten og i fjellet. Vurdere å frata kystkommuner dispensasjonsretten for strandloven. La Fylkesmannen kontrollere kommunenes byggeplaner i fjellskog og på snaufjell. Kommunenes frihet i arealdisponeringen må generelt strammes kraftig inn dersom internasjonale forpliktelser og nasjonale mål om arealbruken skal oppfylles.
  4. Opprette «biologiske krabbefelt», dvs. intakte striper med natur fra lavland til fjellet. Disse kan fungere som rømningsveier når klimaet blir varmere og artene må trekke oppover i høyden for å finne igjen sitt klima.
  5. Gjennomføre den nye naturmangfoldloven, med vekt på prioriterte arter og utvalgte naturtyper.
  6. Gi et undervisningsløft for ungdommen når det gjelder naturglede, økologisk forståelse og engasjement innen natur- og miljøvern.
  7. Opprettelse av et betydelig naturarvfond (kfr. det eksisterende kulturarvfondet), der avkastningen går til årlige tiltak for å bevare truede arter og naturtyper. Grunneiere som har truede arter eller naturtyper på sin eiendom (skog/kulturlandskap), og som forvalter disse godt, gis en økonomisk belønning.

 

Norgeskart, inndeling av viltrein
Norgeskart
Kart

Norge har ansvar for å ivareta de siste bestander av den opprinnelige ville fjellreinen i Europa. Villreinen fantes opprinnelig i et stort, sammenhengende leveområde i sørnorske fjell.

På grunn av veier, hyttefelt, kraftlinjer og andre inngrep er villreinen nå delt opp i 23 mer eller mindre isolerte bestander.

De gjenværende leveområdene fortsetter å krympe på grunn av menneskelige inngrep. Små bestander på begrensede arealer kan lett gå til grunne. Også på grunn av klimaendringene er villreinens framtid usikker. 
Kilde: NINA.

Nedbygging av kystnaturen: Jo mørkere farge, desto tettere ligger bygningene langs kysten. Fargevalørene angir prosentandelen av kystlinja som ligger nærmere enn 100 meter fra bygninger. Kilde: Riksrevisjonen. De tre kartene viser hvordan våre villmarker har krympet sterkt i løpet av de siste hundre årene. Villmarker er her definert som arealer mer enn 5 kilometer fra vei og andre tyngre tekniske inngrep. Mens slike områder i dag utgjør noe under 12 prosent av landet, var andelen 34 prosent i 1940 og hele 48 prosent i 1900. I Sør-Norge med Trøndelag er andelen nå nede i 5 prosent. Fylker som Østfold, Vestfold og Akershus har for lengst mistet all villmark. Kilde: Direktoratet for naturforvaltning.
 

Sist oppdatert 10/08/2008