Straffutmåling i fiskeoppdrettssaker

Hver år rømmer et stort antall oppdrettsfisk. Det kan være laks, regnbueørret, torsk eller kveite. I tillegg rømmer det årlig en betydelig mengde smolt. Ikke all rømming er kriminalitet, men i mange tilfeller kan rømming av oppdrettsfisk karakteriseres som alvorlig miljøkriminalitet som politiet og påtalemyndigheten også må ta sitt ansvar for å bekjempe. Det kan også være økonomisk interessant for et selskap å unnlate å etterleve bestemmelser i akva kultur lovgivningen.

Av førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, Økokrim

I dag er det for eksempel 370 ganger så mange oppdrettslaks i merd som vill laks i det fri og oppdrettsnæringen er Norges nest største eksportnæring og en voksende aktør som utnytter våre felles naturgoder langs kysten. Når der skjer en straffbar handling i denne næringen må politiet og påtalemyndigheten skaffe seg bedre kunnskap i å håndtere denne typen kriminalitet.

I mai ga Økokrim et oppdrettsanlegg i Austvoll i Hordaland en bot på 2,8 millioner kroner for brudd på akvakulturloven. Dette er den høyeste boten som til nå er gitt et oppdrettselskap for overtredelse av denne loven. Forelegget ble utstedt fordi en mente en rekke feil og mangler ved anlegget førte til at deler av anlegget havarerte under uvær en vinternatt i 2007.

Som følge av havariet rømte ca. 300 000 regnbueørret. Regnbueørreten er svært robust, og representerer derfor en trussel mot villbestanden av fisk i havet. En måned senere ga Økokrim et oppdrettsselskap i Romsdal en bot på 250.000 kroner for blant annet å ha vrengt en not slik at ca. 50–100 laks svømte ut i fjorden. Det forelå også mangler ved føring i driftsjournal ved flytting av fisk mellom merder på anlegget. Generelt gjør manglende eller for sen føring av uttak, flytting osv av fisk det vanskelig å kontrollere om fisk for eksempel blir borte fra anlegget.

Videre gjaldt saken manglende gjenfangst og melding til Fiskeridirektoratet i anledning rømmingen. Selskapets samarbeidsvilje under etterforskningen ble vektlagt i formildende retning.

 

Lite rettspraksis

Begge disse forelegg ble vedtatt, men hvordan ble så bøtene fastsatt?

Akvakulturloven er fra 2005 og er relativt ny, og i dag finnes det ingen avgjørelser fra Høyesterett. Det foreligger heller ingen rettskraftige avgjørelser fra tingrett eller lagmannsrett hvor noen er dømt for overtredelse av akvakulturloven. Karmsund tingrett avsa imidlertid den 3. januar 2008 en dom på 1 million kroner mot et oppdrettsselskap, for flere overtredelser av akvakulturloven som førte til at 54 000 oppdrettslaks rømte. Ved straffutmålingen uttalte tingretten at «Når det gjelder utmålingen av boten, har både aktor og forsvarer vist til at det ikke foreligger avgjørende praksis for utmåling av straff i saker om rømming av oppdrettsfisk». Denne saken har Økokrim overtatt og anket straffutmålingen inn for Gulating lagmannsretten. Hovedforhandling er berammet til 18. august i år.

I tillegg til at det finnes lite rettspraksis er det også lite foreleggspraksis for overtredelse av akvakulturloven.

 

Forarbeidene

Forarbeidene til akvakulturloven innholder lite om straffebestemmelsen i § 31, men noe kan hentes derfra. I Ot.prp. 61 (2004 – 2005), side 76, uttaler departementet følgende: ”Fengselsstraff vil bare være aktuelt i unntakstilfeller. Bot vil være den mest aktuelle straffen. Botens størrelse bør fastsettes i forhold til mulig gevinst ved overtredelsen, eventuell fare for skadevirkning, eller omfanget av skadevirkningen”.

 

Tidligere rettspraksis

Høyesterett har heller ikke behandlet noen straffesaker etter den tidligere fiskeoppdrettsloven fra 1985. En sak som imidlertid kan gi noe veiledning er Hålogaland lagmannsretts dom av 25. mars 2003. I denne saken ble et akvakultur foretak idømt en bot på 1,5 millioner kroner for en rekke overtredelser av fiske oppdretts loven og fiskesykdomsloven.

To av forholdene, ett i 1999 og ett i 2000, gjaldt rømming av til sammen 35 000 laks, og de øvrige gjaldt dumping av mellom 2 og 3 tonn død og sykdomsinfisert laks med påfølgende fare for spredning av fiske syk­dommer. På bakgrunn av de betydelige skadene virksomheten kan påføre miljøet og andre næringsutøvere, uttalte lagmannsretten i forbindelse med straff utmålingen at saken var alvorlig. Selskapets økonomi var dårlig (negativ egenkapital) fordi selskapet hadde gått med betydelig underskudd i flere år.

Selskapet anket dommen til Høyesterett, som nektet anken fremmet. Strafferammen i fiskeoppdrettsloven § 25, som lagmannsretten den gang dømte etter, var kun bøter. Strafferammen ble imidlertid betydelig skjerpet til bøter eller fengsel i inntil 1 år, og ved særdeles skjerpende omstendigheter til fengsel i inntil to år, da fiskeoppdrettsloven ble endret ved lov av 30. juni 2000 nr 62 (trådte i kraft 1. januar 2001). Dette er videreført i akvakulturloven som trådte i kraft 1. januar 2006.

 

Høyt bøtenivå

Bøtestraff vil sannsynligvis være den hyppigst brukte reaksjonsformen i tiden fremover ved overtredelse av akvakulturloven. Når det gjelder straff mot foretak er straffutmålingsmomentene som er listet opp i straffe-loven § 48b bokstav a–g vesentlige. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at disse momentene ikke er uttømmende, og at det finnes andre momenter som også kan legges til grunn når det skal utmåles straff i akvakulturkriminalitetssaker.

Det er viktig at bøtene settes tilstrekkelig høyt, og at bøtenivået ligger så høyt at straffen får den tilsiktede virkningen. I forbindelse med ileggelse av foretaksstraff for ulike brudd på akva kultur loven vil straff-utmålingen variere fra sak til sak, men den nedre grensen bør ikke ligge under 50.000 kroner i bot. Dette er i overensstemmelse med hva Økokrim tidligere har uttalt i sin skriftserie (nr. 17 «Hva er miljøkriminalitet», s. 50), hvor en tar til orde for at nettopp 50.000 kroner bør være nedre grense for forelegg mot foretak i miljøkriminalitetssaker generelt. Det samme fremgår av retningslinjene for reaksjons fastsettelse i arbeidsmiljøkriminalitetssaker som Økokrim utarbeidet i 2007. Det vil imidlertid ofte være aktuelt å reagere med langt høyere bøter enn 50 000 kroner. Den øvre grensen for et forelegg avhenger av flere faktorer, hvor blant annet overtredelsens alvorlighet, virksomhetens økonomi og hensynet til allmenn prevensjon har betydning. Ved grove overtredelser, spesielt av store selskaper, bør bøter på 1 million kroner være absolutt et minimum. Det er i denne sammenhengen viktig å trekke inn morselskapenes økonomi ved fastsettelsen av en bot til et datterselskap, fordi den kan være betydelig bedre enn datterselskapets økonomi, jf. Rt. 1995, side 278, hvor det ble lagt vekt på at økonomien i konsernet var god mens det bøtelagte selskapet gikk med underskudd. Fastsettelsen av en bot må også vurderes ut fra hva som eventuelt kunne ha vært aktuelt å ilegge i form av over tredelsesgebyr fra fiskeriforvaltningen etter forskrift om reaksjoner ved overtredelse av akvakultur loven (FOR-2007-03-29 nr 361).

 

Straff mot person

Bøtestraffer mot personer skal først og fremst utmåles på bakgrunn av overtredelsens alvor og den siktedes økonomi, jf. straffe loven § 27. I tillegg må det legges vekt på allmennprevensjon. Akvakultur loven § 31 gir adgang til å anvende fengselsstraff, enten alene eller sammen med bøter. Påstand om fengselstraff bør legges ned ved svært alvorlige overtredelser. Det er viktig at påtale myndigheten vurderer nøye hvorvidt det bør tas ut tiltale eller ikke.

 

Miljøkonsekvensene

I forbindelse med straffutmålingen i en sak som gjelder overtredelse av akvakultur lovgivningen er det en rekke momenter som er av betydning. Disse momentene kan det ofte være en pedagogisk utfordring å få klart og entydig frem, kanskje spesielt når det er snakk om hvilke miljøkonsekvenser rømmingene har hatt. Rømming av oppdrettsfisk vil ha store konsekvenser for de ville fiskebestandene, hvor genetisk innblanding og fare for spredning av parasitter og sykdommer er eksempler. Det er også et poeng å sammenligne alvorlige overtredelse av akvakulturloven med alvorlig overtredelser av forurensning s loven, fordi rømt fisk kan ses på som et ”utslipp” av noe som ikke hører hjemme i miljøet på linje med kjemikalier. Om den rømte fisken blander seg med villaksen fører det til en uopprettelig skade ikke bare lokalt, men for hele villaksstammen. Det innebærer at lakserømming er minst like alvorlig, om ikke mer enn et enkeltstående giftutslipp, fordi det fører til en omfattende og vedvarende skade på miljøet.

 

Sakkyndighet

For å få frem de miljømessige konsekvensene i saker som gjelder overtredelser av akvakulturlovgivningen bør det vurderes å benytte sakkyndige eller anmode om bistand fra Økokrims miljøteam som har miljøfaglig ekspertise. I tillegg til miljøpåvirkningene bidrar rømt oppdrettsfisk også til å svekke akvakulturnæringens anseelse nasjonalt og internasjonalt, og sist men ikke minst, Norges renommé som miljønasjon. Under hele sakens etterforskning og påtaleavgjørelse er det også viktig å ha et nært samarbeid med Fiskeridirektoratet.

 

Inndragning og rettighetstap

Det er ikke bare størrelsen på en eventuell bot som er viktig å vurdere, men også andre rettsfølger som inndragning i henhold til straffeloven § 34 flg, og rettighetstap i henhold til straffeloven § 29. Det er i denne sammen hengen viktig at etterforskningen av sakene fra første stund også retter seg mot dette. Det er viktig å se alle de aktuelle retts følgene under ett, slik at straffe-nivået ikke blir så lavt at foretaks boten kalkuleres inn som en utgiftspost i foretakets regnskap.

 

Allmennprevensjon

Det kan være økonomisk interessant for et selskap å unnlate å etterleve bestemmelser i akva kultur lovgivningen, og det er av allmennpreventiv betydning at denne formen for kalkulert risiko ikke blir ”lønnsom” og kommer i konflikt med samfunnets interesser. De fleste aktørene i akvakultur næringen er lovlydige og opplever etterforskning og straff som stigmatiserende. Allmenn prevensjon som argument veier derfor tungt i akva kulturkriminalitetssaker, og formålet med straffen er at den skal påvirke de enkelte oppdretterne så vel som oppdretts selskapene til i størst mulig grad å arbeide for å hindre rømming av fisk.

 

Annen relevant rettspraksis

I forbindelse med straffutmålingen i saker som omhandler rømming av oppdrettsfisk gjelder også de føringene Høyesterett har gitt når det gjelder heving av straffe nivået for andre typer miljøkriminalitet. I både Rt. 2001, side 110 (Portal kran dommen), Rt 2002, side 258 (Giftåtekjennelsen), Rt. 2002, side 1 713 (Bryggen i Bergen), Rt. 2005, side 76 (Jervedom II) og Rt. 2005, side 568 (General klausul dommen), har Høyesterett uttalt at straffen for miljøkriminalitet er skjerpet. I Rt 2007 s. 1684 (Sandvikselvasaken) som gjaldt overtredelse av forurensnings loven uttalte Høyesterett at «Miljøet representerer et felles gode som har særskilt behov for vern mot inngrep».

Det er viktig at påtalemyndigheten bruker disse Høyesteretts avgjørelsene som rettskilder ved påtale avgjørelser og under prosedyren om straffespørsmålet i akvakultur kriminalitets saker, så vel som i andre typer miljø kriminalitetssaker.


Sist oppdatert 10/08/2008