Smånytt

 

Hekkende fugler og viltloven

Hovedregelen i viltloven § 3 er at alt vilt er fredet, «herunder dets egg, reir og bo». Det følger videre av bestemmelsen at all virksomhet skal utøves hensynsfullt overfor viltet, «slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade». For hekkende måkefulger innebærer dette at fuglene skal ha fred gjennom hekkesesong for å kunne bringe frem levedyktig avkom. Dette fører ofte til konflikt med de som bor i husene hvor måke-fuglene hekker på taket, fordi måkene skiter, støyer og stuper ned mot menneskene.

Dersom det skal iverksettes tiltak mot dette, må det gjøres før hekkesesongen begynner for ikke å komme i konflikt med fredningsprinsippet i viltloven. Dette er også rådet fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), som hvert år får mange henvendelser om dette.

I vår kom dette på spissen da lensmannen i Vikna i Nord-Trøndelag stanset arbeidet med å trekke vaiere over takene på kommunale bygg hvor det var problemer med krykkjer. Han forela saken for DN, som ga grønt lys for arbeidene nettopp fordi krykkjene ikke ennå hadde gått til hekking på det aktuelle tak/bygninger. DN understreket imidlertid at krykkje er en art som de senere år har hatt en dramatisk nedgang. Den er klassifisert som «sårbar» i Norsk Rødliste.

Direktoratet roste derfor lensmannen for initiativet og oppfordret andre til å avklare lignende saker på samme måte.

Det er viktig at lokalt politi har fokus også på denne siden av miljøarbeidet, gjerne i samråd med forvaltningsmyndighetene. Norsk rødliste er et nyttig oppslagsverk for oss som jobber med miljø i politiet, se også «Rødlistebasen» på www.artsdatabanken.no hvor du kan søke opp arter direkte. Der finner du også «FremmedArtsBasen», som bygger på Norsk svarteliste hvor det er gjort økologiske risikovurderinger av fremmede arter.


Utvist for ti egg

Australia utviste i april i år en nederlender som hadde smuglet inn ti egg fra vestafrikansk papegøye. Utvisningen fulgte direkte etter at mannen hadde sonet fem måneder fengsel for forholdet.

Australia ser med andre ord meget alvorlig på innføring av fremmede arter. Landet har en av de strengeste lovgivningene i verden på dette området, og tollerne foretar nøye kontroll.

Nederlenderen hadde skjult eggene i en vest sydd for formålet, men det lurte ikke tollerne på Sydney Airport.

Innføring av fremmede arter kan skade det biologiske mangfoldet, men også føre med seg alvorlige sykdommer. Dette er derfor en viktig oppgave for politi og tollvesen i Norge også.


Inndragning ved lønn under tariff

Norske penger

En mann har vedtatt et forelegg fra politimesteren i Gudsbrandsdal som blant gikk ut på inndragning av differansen mellom tarifflønn på 123 kroner per time og 100 kroner, som to ansatte slovaker hos mannen fikk betalt. Inndragningen til fordel for slovakene innebar at de fikk utbetalt ca. 24 000 kroner til sammen. Straffebestemmelsene for slik overtredelse er allmenngjøringsloven § 10 jf. § 3 siste ledd.

Forelegget gjaldt også brudd på §19-1 jf. § 10-4 nr. 1, hvoretter alminnelig arbeidstid ikke skal overstige 9 timer pr. døgn og 40 timer i løpet av sju dager. Boten i forelegget var på 15 000 kroner.

Illustrasjonsfoto: Ingvil Trana, Økokrim

 

Hogst av kommunens trær

En dame i Oslo har vedtatt et forelegg på 30 000 kroner for skadeverk etter å ha bestilt og betalt hogst av toppen på fire trær og diverse mindre trær og busker på Oslo kommunes eiendom.

I forelegget var det oppgitt at påstanden i eventuell hovedforhandling ville være 35 000 kroner. Bot er ofte reaksjonen i mindre miljøsaker. Da er det viktig at botens størrelse ved ikke vedtagelse i størst mulig grad oppgis i forelegget, slik Riksadvokaten har gitt rundskriv om. I rundskriv 3/2007 punkt 5 angir han at foreleggsrabatten normalt bør vær på ca. 1/6.

 

Settegarn i lenke over elveutløp

Settegarn i lenke over elveutløp

Settegarn i lenke over elveutløp er en kjent måte å drive tyvfiske på. Garnene blir lagt ut på fjære sjø, og når floa kommer går fisken inn mot elveutløpet og inn i garna. De to garnene på bildet beslagla Nord-Trøndelag politidistrikt første helga i juli. Et tredje sette-garn som også ble beslaglagt, sto i sjøen like utenfor elveutløpet. Fire personer ble tatt på fersken.

Bildet viser settegarnet over elveutløpet. Foto: politioverbetjent Nils Roger Duna, Nord-Trøndelag politidistrikt

 

Ulovlig hyttevei

Miljøkrim 1/2008, under «Smånytt», refererte om to hytteiere som fikk henholdsvis 80 000 og 30 000 kroner i bot for å ha anlagt vei inn mot hyttene sine på Hvaler i Østfold uten å søke kommunen om tillatelse. Dette ble også resultatet etter at saken nå er rettskraftig avgjort i domstolsapparatet. Forskjellen i bøtenes størrelse skyldtes i det alt vesentlige at han som fikk den høyeste boten hadde anlagt en ulovlig vei på samme sted også i 2002.

 

Ombygging av fredet taubanesentral i Logyearbyen

Nord-Troms tingrett dømte i juni en mann til 60 000 kroner i bot for brudd på svalbardmiljøloven.

Fredet taubane i Longyearbyen

Riksantikvaren fredet i 2003 taubaneanlegget fra Advendtdalen til Skjæringa i Longyearbyen på Svalbard. Domfelte foretok etter dette byggearbeider på selve taubanelageret. Han laget blant annet et tilbygg på ca. 40 m², foretok grunnarbeider på et område på ca. 300 m² og satte ned pæler.

Fredet taubane i Longyearbyen

Domfelte hadde med dette «vist mangelfull respekt for fredningsvedtaket og har erkjent at han ikke respekterer norsk lov på Svalbard», ifølge tingretten. Handlemåten ble karakterisert som «en form for protest mot vernemyndighetens avgjørelse», og overtredelsen var forsettlig.

Retten fant imidlertid at saken ikke var så alvorlig at det forelå skjerpende omstendigheter. Mannen ble dermed dømt etter svalbardmiljøloven § 99 første ledd første straffalternativ, noe som innebar at påstand om betinget fengsel og bot ikke ble tatt til følge. Det ble lagt vekt på at domfelte ikke hadde skadehensikt, at skaden er gjenopprettet og at økonomisk vinning ikke var et sentralt motiv.

Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen.

Bildene viser den fredete taubanen i Longyearbyen under restaureringen i 2007. Bildene har forøvrig ingenting med det straffbare forholdet å gjøre. Foto: Sysselmannen på Svalbard.

 

HUSK!

Meld fra om kunst- og kulturminnesaker til kunsttips.okokrim@politiet.no. Eller ta kontakt på telefon 23 29 10 80.

Både små og store saker er interessante for å få best mulig oversikt over denne typen kriminalitet.

 

Fjernet fredet gravhaug

Miljøkrim 1/2008 omtalte på side 42 et forelegg på 150 000 kroner som Økokrim hadde gitt Sandefjord kommune. Forelegget ble gitt for manglende melding til Vestfold fylkeskommune om at kommunen hadde til behandling søknad om anlegging av lagrings- og tørkeplass for ved på en gård hvor det var gravhauger fra før år 1000 e.kr. Tiltakshaveren fikk en bot på 10 000 kroner for å ikke ha oppfylt undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9.

Foreleggene er stadfestet ved Sandefjord tingretts dom 23. juni 2008. De domfelte ble også ilagt et solidarisk erstatningsansvar til dekning av utgifter til gjennomgraving av jordhaugen som var igjen etter at gravhaugene ble fjernet.

 

Revisjon av lov om laksefisk

Revisjon av lov av 15. MAI 1992 om laksefisk og innlandsfisk mv.Direktoratet for naturforvaltning (DN) har hatt et forslag til revisjon av lakse- og innlandsfiskeloven fra 1992 på høring. Høringsfristen utløp 15. mai i år. DN skal oppsummere og vurdere kommentarene fra høringsinstansene og sende de til Miljøverndepartementet for politisk behandling. Økokrim har avgitt uttalelse. Økokrim sluttet seg i det vesentligste til høringsforslaget, men hadde blant annet bemerkninger til et forslag om endring av lovens § 47. Forslaget gikk ut på at naturoppsynet skulle få lovhjemmel til å inndra redskap som var satt ut i strid med lov eller forskrift. Inndratt redskap skulle deretter tilintetgjøres etter 3 måneder eller etter særskilt kunngjøring. Bakgrunnen for forslaget var at reglene for behandling av beslaglagte redskaper var omfattende og kompliserte, slik at lovendringen ville lette og klargjøre behandlingen. I tillegg ble det vist til at redskapene som ble beslaglagt i hovedsak hadde svært begrenset verdi. Økokrim var ikke enig med begrunnelsen til forslaget og støttet ikke forslaget slik det var formulert. Etter Økokrims syn er ikke straffeprosesslovens bestemmelser om ransaking og beslag, og straffelovens regler om inndragning omfattende og kompliserte. Bestemmelsene ivaretar derimot grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Andre forslag til endringer: § 30 – Aldersgrensen for betaling av fiskeravgift heves fra 16 til 18 år, og det kan innføres en redskapsavgift som alternativ til fiskeravgiften. § 37 – Det innføres forbud mot bruk av død og levende fisk som agn, og forbud mot transport av levende fisk i og ved vassdrag. § 41 – Det innføres forbud mot å benytte redskap som er konstruert for fangst av anadrome laksefisk i den tiden det ikke er åpnet for slikt fiske. § 47 – Uaktsomhetsvurderingen i straffebestemmelsen forenkles.

 

Store Norske får 500 000 i bot

Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) har fått en bot på 500 000 kroner for ulovlig bygging av repeaterstasjoner inne i og på grensen til Nordenskiöld Land nasjonalpark.

I juni 2006 oppførte SNSG to repeaterstasjoner bestående av hytter og master. Den ene repeaterstasjonen på Battfjellaksla ligger inne i Nordensköld Land nasjonalpark, mens den andre på Slaknosa ligger på grensen til nasjonalparken. Begge stasjonene ble oppført uten tillatelse.

 

Grov overtredelse

Oppføringene er brudd på Svalbardmiljøloven og på verneforskriften for Nordenskiöld Land nasjonalpark, og Sysselmannen har gitt Store Norske en bot på 500.000 kroner.

Sysselmannen mener overtredelsen er grov, siden repeaterstasjonene ligger i nasjonalpark/på grensen til nasjonalpark, og at inngrepene må anses som betydelige i området. Begge stasjonene er plassert høyt i terrenget, og både hyttene og mastene er synlige over store avstander. SNSG har vedtatt forelegget.

 

Begrunnelse

I sin begrunnelse for fastsetting av botens størrelse legger Sysselmannen vekt på at det er av stor betydning at det vises respekt for miljølovgivningen på Svalbard.

Stasjon

Det er satt høye miljømål for forvaltningen av øygruppen, og formålet med Svalbardmiljøloven er bla å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard når det gjelder sammenhengende villmark.

Når det gjelder Nordenskiöld Land nasjonalpark heter det i verneforskriften at formålet med fredningen er å bevare et storslått sammenhengende, og i det vesentligste, urørt arktisk dal- og kystlandskap.

Sysselmannen uttrykker videre at presset på ferdsel på Svalbard er økende, og det vil være skadelig for vernet og for Svalbards omdømme som uberørt villmark dersom regelverket ikke håndheves strengt. Sysselmannen legger også vekt på at repeaterstasjonene ble satt opp for å sikre telekommunikasjon langs skuterløypen i Tverrdalen og Bolterdalen. Denne løypen ligger i et område som er skuterfritt etter første mars, og løypen skal bare brukes til nyttetrafikk dersom vær- og føreforhold gjør det vanskelig å kjøre der det er åpent for skutertrafikk.

 

Bedre internkontroll

Sysselmannen mener at overtredelsen kunne vært forebygget ved et bedre internkontrollsystem i selskapet. Sysselmannen legger vekt på at SNSG er et stort og ansvarlig selskap med omfattende virksomhet på Svalbard. Det må anses å være sterkt kritikkverdig at selskapet ikke har hatt et bedre internkontrollsystem i forhold til slike saker.

 

Må fjerne stasjonene

SNSG har i ettertid søkt Sysselmannen om tillatelse til bygging av stasjonene. Sysselmannen avslo søknaden, og avslaget ble påklaget til Direktoratet for naturforvaltning som ikke tok klagen til følge. SNSG har fått pålegg om å fjerne stasjonene.

 

Sist oppdatert 10/08/2008