Leder

Flere alvorlige miljøkriminalitetssaker

I den senere tid har en dessverre fått stadig flere alvorlige miljøkriminalitetssaker. Det gjelder for å nevne noen Full City-saken (oljeforurensningen langs kysten), Oslofjord-saken, Vest-Tank saken, Orkidé-saken fra Lier, flere ulovlige fellinger av rovdyr og tyveriet fra Larvik kirke av maleriet «La de små barn komme til meg». Alle disse sakene viser hvordan miljøkriminalitet rammer fellesskapet og kommende generasjoner. Konsekvensene kan bli at selve livskvaliteten svekkes på grunn av at viktige kulturelle og miljømessige verdier etter hvert forsvinner, og på lengre sikt kan endog vårt eksistensgrunnlag trues. Ofte ligger det kortsiktig økonomiske hensyn til grunn for slike handlinger, samtidig som miljøkriminaliteten svekker ressursgrunnlaget for fremtidig næringsvirksomhet knyttet til natur og kultur. En fremtid der strendene er ødelagt av olje, spennende dyre- og planteliv i fjell og skog utryddet, og kulturminnene gått tapt, er ikke lystelig tenkning for noen. Da hjelper det kanskje ikke å ha penger på bok. Sakene over viser oss dessverre at presset på naturen stadig øker, og med det mener jeg bekjempelsen av miljøkriminalitet vil bli enda viktigere. Det er således viktig at politiet og påtalemyndigheten kan håndtere disse alvorlige miljøkriminalitetssakene på en god og riktig måte.

 

Kampen mot kunstkriminalitet i Norge må bli bedre

Kunst- og kulturminnekriminalitet er ingen ny kriminalitetsform men har nå over en tid hatt den tvilsomme ære av å være en av de globalt mest omfattende målt etter økonomisk omsetning og antall objekter. Den enkle forklaringen på dette er tredelt; sikkerheten rundt kunsten er relativt lav, etterspørselen og omsetningsverdien av stjålne objekter er høy og risikoen for å bli pågrepet er svært liten. En ekstra motivasjonsfaktor for den kunstkriminelle er at også en eventuell straff er svært lav sett i forhold til mulig fortjeneste.

Hver eneste måned stjeles det kunst og kultur i Norge. De aller fleste tilfellene er ikke spektakulære og spennende nok til å oppnå presseomtale, men det er likevel biter av lokal og nasjonal kultur som tas fra oss alle.

Ukentlig mottar Økokrim art-crime meldinger over Interpol-systemet med foto og beskrivelse av stjålne eller savnede objekter. Det kan være malerier, statuer, arkeologiske gjenstander eller kirkekunst som ikoner eller altertavler. Det som kan omsettes kan stjeles. Politiets plikt i slike saker er, som medlemsland i Interpol, å søke i egne nasjonale register om det kan ha dukket opp i Norge.

Systemet gir politiet i alle land en unik global ettersøkning i forvissning om at stjålet kunst omsettes i sitt eget marked uten hensyn til grenser.

Utfordringen for norsk politi er at vi ikke har noe register å søke i! Det fins i Norge ingen nasjonal database med oversikt over stjålne kunst og kulturgjenstander.

Allerede i 2006 ble behovet for en slik base erkjent og det ble avgjort å nedsette en arbeidsgruppe for å jobbe videre med dette. Men verken arbeidsgruppe eller enda mindre en database har blitt opprettet.

Økokrim fikk i 2006 det nasjonale ansvaret for å bekjempe kunst- og kulturminnekriminalitet. Mye grunnarbeid er gjort for å bygge opp både kompetanse og nettverk, men vi erfarer stadig sannheten i utsagnet fra kolleger ved New Scotland Yard om at dette arbeidet ikke vil lykkes uten en søkbar nasjonal database med oversikt over gjenstandene vi i etterforskningen faktisk leter etter.

Justisdepartementet arrangerte før sommeren et nyttig tverretatlig møte om kunst- og kulturminnekriminalitet. Mange relevante samarbeidspartnere deltok med konkrete forslag til videre arbeid om temaet som igjen ble understreket å være prioritert. Det er likevel et faktum at mange av de sentrale aktørene i kriminalitetsbekjempelsen, Økokrim inkludert, til nå har gjort dette arbeidet uten å få tilført nye ressurser. Dette har dessverre gått ut over bekjempelsen av annen type alvorlig miljøkriminalitet. Skal en derimot få til et løft på dette område må det også følge med nødvendige ressurser.

 

Signatur Hans Tore Høviskeland