Økokrim i 20 år

«Det er en nyskapning innenfor norsk justisvesen Oftedal Broch er blitt satt til å lede. (…) Sjefen er imidlertid trygg på at enheten i fremtiden skal bli et slagkraftig og effektivt våpen mot øko-krim, som altså favner både økonomi og økologi». Sitatet er hentet fra artikkelen «Helt uten presedens» i Aftenposten fredag 6. januar 1989. Tjue år etter slår Justisminsteren fast i sin jubileumshilsen at «Økokrim i betydelig grad har lyktes i å fylle den rollen de ble tildelt». Med visjonen «vern av viktige verdier» har enheten stadig tatt tak i nye kriminalitetsformer innen ansvarsområdene, og de fleste sakene fører til fellende dommer.

Tekst av kommunikasjonsrådgiver Mie Skarpaas og politioverbetjent Kenneth Didriksen, Økokrim

Fra konkurser til datakrim

Økokrim ble opprettet i 1989. Det skulle være et spissorgan med tverrfaglighet og integrert påtale som særegenheter. Enheten skulle bekjempe økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, primært gjennom straffesaker, men også ved bistand til politidistriktene, undervisning og annen opplysning.

Lars Oftedal Broch var sjef de første sju årene og i starten var konkurskriminalitet et viktig område.

Den største innsatsen her gjorde Økokrim på bistandssiden. I 1991 ble det opprettet to ambulerende konkursteam, som bistod politidistriktene i konkrete straffesaker og drev opplæring.

Etter hvert ble teamene på Økokrim spesialisert på områder som bedragerier, verdipapirhandel, konkurs, miljø og bistand. Senere ble også hvitvasking og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger nye viktige arbeidsfelt.

I 1993 fikk Økokrim nasjonalt ansvar for å motta og behandle rapporter om mistenkelige transaksjoner og har siden vært en sentral aktør i antihvitvaskingsarbeidet i Norge. Senere ble også korrupsjon og datakriminalitet nye områder for enheten. Med stadig nye ansvarsområder vokste Økokrim fra 28 stillinger og budsjett på 10 millioner kroner i 1989 til 75 stillinger og 52 millioner kroner i 1996.

Lars Oftedal Broch Jørn Holme TrRe glade ØKOKRIM-sjefer
Lars Oftedal Broch var sjef for ØKOKRIM de første syv årene. En ung utgave av Jørn Holme. Han var den første teamlederen for Miljøteamet da det ble opprettet som eget team i 1994. Tre glade ØKOKRIM-sjefer deler gode minner. Fra venstre: Anstein Gjengedal, Lars Oftedal Broch og Einar Høgetveit. Foto: Kenneth Didriksen, ØKOKRIM.

Miljøkriminalitet – den spede begynnelsen

Da Anstein Gjengedal overtok sjefsstillingen i 1996 ble Politiets datakrimsenter opprettet, og Økokrim bidro til kompetanseheving i det øvrige politinorge innen sporing av data. På miljøkriminalitetsområdet var Økokrim allerede langt fremme i bekjempelse av både forurensings- og faunakriminalitet.

Konjunkturutviklingen i de «glade 80-årene» medførte ikke bare hvitsnippforbrytere som et fenomen, men også avdekking av mange alvorlige miljøsaker. Fra midten av 1990-tallet ble det ført en rekke saker både innen kulturminnekriminalitet og faunakriminalitet hvor straffen for grovere lovbrudd på området ble betydelig skjerpet. Blant annet ble en tidligere faunakriminell i Rogaland i 1994 dømt til fengsel i 7 måneder for ulovlig innførsel og utstopping av fredet vilt. På kulturminneområdet førte Økokrim i tiden 1998–2000 saken mot ulovlig riving av en fredet losjebygning i Mo i Rana. I denne saken var nåværende justisminister Knut Storberget forsvarer helt opp til behandlingen i Høyeste-rett. Økokrim vant saken, men Storberget fikk imidlertid godkjent saken som sin prøvesak for Høyesterett.

I 1994 ble det ved Økokrim opprettet et spesialteam for noen av særorganets ansvarsområder. Miljøteamet ble da opprettet som ett av disse og Jørn Holme var den første teamlederen. Hele teamet bestod den gang av to polititjenestemenn i tillegg til teamlederen. Oppmerksomheten ble i tidsbegrensede perioder rettet mot spesielle satsningsområder. Begrenset antall etterforskere og ressurser for øvrig begrunnet en slik arbeidsform.

Miljøutfordringene vokste raskt og teamet, som etter hvert fikk sitt nåværende navn, vokste nesten tilsvarende. Ved nedleggelse av landsdelspolitikamrene i 1999 ble miljøkoordineringsoppgavene overført til Økokrim sammen med to øremerkede stillinger. En landsomfattende ordning med Miljøkoordinatorer i samtlige politidistrikt ble innført og var et signal om at politiets arbeid med miljøsaker i distriktene skulle styrkes.

Både forurensende bedrifter og personer som drev ulovlige skyting av rovdyr eller ødeleggelser av nasjonale kulturminner fikk et ublidt møte med ordensmakten og rettsvesenet da dette ble prioritert av Økokrim.

Rune Bård Hansen overtok teamledelsen i 2000 og ulovlig bygging i strandsonen ble på den tiden satt i fokus. I samarbeid med berørte kystkommuner og lokalt politi ble allmennhetens rettigheter påtalt mot hyttebyggere som tok seg til rette i 100-metersbeltet.

Forurensing og arbeidsmiljøkrim

Utover det nye årtusen var det forurensingssakene som først ble gjenstand for Økokrims prioritering på miljøområdet. En rekke bøter ble utferdiget og flere bedriftsledere fikk fengselsstraff.

Utover de synlige forurensingssakene omfatter teamets ansvar også helseskadelige produkter som matvarer og leketøy. Blant annet tok Økokrim beslag i en mengde olivenolje som var feilmerket og inneholdt kreftfremkallende stoffer. Også strålevern er i miljøteamets portefølje og et solstudio fikk ved et tilfelle inndratt flere hundre lysrør med for sterk stråling og kreftfremkallende effekt.

Arbeidslivet i Norge har i løpet av 20 år blitt svært endret. Dette har fått følge for både lovgivningen og sikkerhetsutfordringen på arbeidsplassene. Økokrim har hatt en aktiv rolle både ved innføring av internkontroll og nå senest ny arbeidsmiljølov. Arbeidsulykker, både med og uten dødsfølge, har blitt etterforsket og ført for retten, nye rutiner har blitt innført og dommer har falt, endog i Høyesterett. Dette arbeidet pågår kontinuerlig.

Spisskompetanse

Økokrim har i løpet av årene vokst seg ut av flere lokaler og har også blitt mer profesjonell og spisskompetent som fagorgan både på økonomi- og miljøkriminalitet. Nye kriminalitetsformer har oppstått og Økokrim har ofte vært tidlig ute med å føre prinsipielle saker for retten for å sette en standard som referanse for videre politi- og påtalearbeid. Både kunst- og kulturminnekriminalitet, samt ulovligheter knyttet til fiskeoppdrett har etter hvert blitt en viktig del av Miljøteamets portefølje.

Fra 2004 har førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland vært teamleder for Miljøteamet som i dag (pr. 2009) teller 12 personer med spisskompetanse og erfaring fra de forskjellige fagområdene. Økokrim, herunder også Miljøteamet, har siden oppstarten bygget opp egen ekspertise og drevet omfattende opplæring for politidistriktene, både lokalt og ved Politihøgskolen. I tillegg har Økokrim også opp gjennom årene produsert 20 fagbøker i en skriftserie som blant annet er med på å ivareta Økokrims oppgave med å spre kunnskap og kompetanse. Tre av disse utgivelsene er fra Miljøteamet, deriblant tobinds bokverket om kulturminnevern som inngår som pensum ved høgskoler og universiteter. Til høsten blir en ny bok om arbeidsmiljøkriminalitet utgitt. I tillegg er Miljøkrim etablert som et fagblad som i jubileumsåret er inne i sitt ellevte år.

Økokrim har som nasjonalt særorgan i politiet en rolle i mange internasjonale fora, både i europeisk sammenheng, i Interpolregi og ved enkeltsaker og prosjekter. Miljøteamet er aktive i slike fora og var tidligere også en foregangsmodell ved Sveriges oppbygging av tilsvarende enhet.

I 2000 overtok Einar Høgetveit som sjef for Økokrim og hadde denne jobben til 2008. Han la vekt på nødvendigheten av et eget spissorgan på nasjonalt nivå til å håndtere Økokrim-saker og drive bistand og kompetanseheving overfor det øvrige politiet. Viktig var det også at alle politidistriktene etter politireformen etablerte egne tverrfaglige økoteam, siden de fleste sakene innen økonomisk kriminalitet håndteres der. Økokrim skulle benytte sine begrensede ressurser på de store og alvorlige sakene. Også etter 2000 bygde enheten kompetanse og skapte rettsutvikling på nye felter.

Ris og ros

Økokrim har gjennom årene fått kritikk for at statsadvokatene både etterforsker og aktorerer sakene, for lang og belastende etterforsking, for å fare for hardt frem overfor mistenkte og for – på den andre siden – å ta på hvitsnipper med silkehansker. Men som Einar Høgetveit sa: «Vi kan ikke bli populære hos alle. Får vi kritikk for noe vi står for, skal vi tåle det. Dette betyr selvsagt ikke at vi ikke har noe å lære. Økokrim kan alltid bli bedre.»

Økokrim er i dag en velkjent og velansett institusjon i det norske samfunnet. På den årlige omdømmeundersøkelse av ca. 80 offentlige institusjoner fra Synnovate, har vi ligget blant de ti beste de fire årene vi har vært med. Med en domfellesesprosent på 87 i første halvår i år mener vi at vi oppnår mye allmennprevensjon med de ressursene vi har.

Fortsatt vern av viktige verdier

Økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet er en betydelig trussel mot enkeltindivider og velferdsgoder, og kriminaliteten antar stadig nye former. På grunn av den økende globaliseringen og den teknologiske utviklingen er arbeidet med sakene mer krevende, men selv om kontrolletatene er styrket, har Økokrim ikke fått tilsvarende ressurser. Det fører til en skjevhet som må rettes opp, hvis ikke vil vi fortsette å være «flaskehals». Det kreves som kjent en betydelig større innsats å håndtere en straffesak enn det som ligger bak en anmeldelse. Selv om mørketallene er store på våre områder bør politiet i hvert fall ha kapasitet til å behandle kriminaliteten som anmeldes av kontrollorganene og andre. Vi markerer at 20 år har gått siden daværende justisminister Helen Bøsterud signerte brevet som var grunnlaget for opprettelsen av et nytt særorgan i politiet.

Med folkets tillit ønsker vi fortsatt å verne viktige verdier.

Thorvald Meyers gate

Pilestredet 19

C. J. Hambros plass 2 B

Økokrims første kontor lå i
Thorvald Meyers gate på Grünerløkka (Oslo).
Foto: Anne Dybo, Økokrim.

Deretter flyttet vi inn i Pilestredet 19 (Oslo).
Foto: Kenneth Didriksen, Økokrim.

Og her er vi nå. Det staselige og velkjente «Hotel Cæsar»-bygget på C.J. Hambros plass (Oslo). Økokrim har kontorer i 3.–6. etasje. Foto: Ingvil Trana.


Sist oppdatert 18/05/2011