Overtredelser i sjøfartsforhold

En arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten har kommet med utkast til retningslinjer for samarbeid mellom politiet, påtalemyndigheten og Sjøfartsdirektoratet ved etterforsking av sjøulykker m.v. I denne artikkelen beskrives enkelte hovedpunkter i rapporten.

Bølger

Av førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Rogaland statsadvokatembeter. Illustrasjonsfoto: yaymicro.no

 

Med virkning fra 1. juli 2008 overtok politiet det ansvaret som sjøfartsinspektørene tidligere hadde for straffeprosessuell etterforskning av sjøulykker m.v.

Endringen medfører at den enkelte politimester har ansvaret for etterforskning av sjøulykker i eget politidistrikt. Har forholdet skjedd mens et norsk skip er utenfor riket, vil det vanligvis være politiet på skipets hjemsted (rederiadresse) som etterforsker forholdet. Dette gjelder både for skip registrert i NOR og NIS. Om NIS-registrert skip har utenlandsk reder er det som hovedregel Hordaland politidistrikt som etterforsker forhold utenfor riket. Nyordningen er nærmere beskrevet i artikkel av politiadvokat Per Kristian Haaland i Miljøkrim nr. 3-2008.

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs, og er fagmyndighet for de fleste regler som kan få anvendelse etter sjøulykker. De mest sentrale reglene står i lov om skipssikkerhet av 16. februar 2007 nr. 9 (skipssikkerhetsloven).

 

Arbeidsgruppe

I samarbeid med Politidirektoratet og Sjøfartsdirektoratet besluttet Riksadvokaten i november 2008 å nedsette en arbeidsgruppe som skulle utarbeide utkast til retningslinjer for samarbeid mellom politiet, påtalemyndigheten og Sjøfartsdirektoratet om behandling av overtredelser i sjøfartsforhold m.v.

 

Arbeidsgruppen ble sammensatt slik:

  • Førstestatsadvokat Harald L Grønlien, Rogaland stats-advokatembeter (leder)
  • Politiadvokat Per Kristian Haaland, Rogaland politidistrikt
  • Politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl, Rogaland politidistrikt
  • Underdirektør Else Heldre, Sjøfartsdirektoratet
  • Rådgiver Karin Margrethe Vedø, Sjøfartsdirektoratet

Arbeidsgruppen fikk som mandat bl.a. å beskrive politiets/påtalemyndighetens og Sjøfartsdirektoratets ansvarsområder ved etterforskning og undersøkelser av sjøulykker m.v. Den ble også bedt om å redegjøre for rutinene som i dag gjelder for meldinger og informasjonsutveksling mellom politiet/påtalemyndigheten og Sjøfartsdirektoratet ved sjøulykker m.v. Den ble videre bedt om å fremme forslag til en felles veiledning om samarbeidet mellom politiet/påtalemyndigheten og Sjøfartsdirektoratet ved etterforskning/undersøkelse m.v.

Arbeidsgruppen skulle også komme med forslag til hvilke typer overtredelser Sjøfartsdirektoratet bør avgjøre med administrativ reaksjon (overtredelsesgebyr). Arbeidsgruppen avga sin rapport med forslag 5. juni 2009.

 

Meldinger om sjøulykker mv.

I rapporten beskrives gjeldende rutiner for meldinger bl.a. fra Sjøfartsdirektoratet til politiet. De grunnleggende bestemmelsene er gitt i sjøloven § 475 og skipssikkerhetsloven § 34, § 37 første ledd a og § 47. Disse suppleres og utfylles av forskrift av 27. juni 2008 om melde- og rapporteringsplikt ved sjøulykker. Her er det gitt entydige regler om hvem som skal melde hva til hvem. Meldingsmottaker er også pålagt en vid plikt til videremelding til politiet. Plikten til å videreformidle meldinger om sjøulykker m.v. til politiet synes i liten grad å være kjent av hovedredningssentralene, kystradiostasjonene og Sjøfartsdirektoratet. Den synes etter undersøkelser arbeidsgruppen har foretatt i ennå mindre grad å være etterlevd. Dette medfører at et stort antall saker som normalt ville blitt etterforsket av politiet, forblir ukjent for politiet. Arbeidsgruppen fremholder at det bør innskjerpes ovenfor aktuelle etater at gjeldende forskrift etterleves.

 

Overtredelsesgebyr

Rapporten har en gjennomgang av hvilke forhold som kan eller skal avgjøres med administrativ reaksjon. Ved utarbeidelsen av skipssikkerhetsloven har det vært et mål å redusere antall straffbare forhold ved å unngå sekkepostbestemmelser og legge inn et vesentlighetskrav for overtredelsen, samt ved å sette skyldkravet i de fleste straffebudene til forsett eller grov uaktsomhet. En stor del av de overtredelser som tidligere medførte straffesak, er nå tenkt avgjort med administrativ reaksjon. Den sentrale administrative reaksjonen er overtredelsesgebyr. Det er i utgangspunktet lovbestemt i skipssikkerhetsloven § 55 (enkeltpersoner) og § 56
(rederi) hvilke overtredelser som kan avgjøres med gebyr. Overtredelsesgebyr skal brukes ved mindre lovbrudd som tidligere ble avgjort med forelegg. Skipssikker-hetsloven § 55 fjerde ledd og § 56 annet ledd har en egen bestemmelse om utmåling av gebyr. Disse suppleres av egen forskrift.

 

Anmeldelser og etterforsking

Hvilke forhold Sjøfartsdirektoratet skal anmelde til politiet beror på en totalvurdering. Skipssikkerhetsloven §§ 58 - 66 stiller alle som krav for straffbarhet at det foreligger vesentlig overtredelse av aktuelle handlingsnormer. Ved vesentlighetsvurderingen skal det særlig legges vekt på omfanget av overtredelsen, virkningen av overtredelsen og graden av utvist skyld (jfr. skipssikker-hetsloven § 69 første ledd).

Etter arbeidsgruppens mening må det være en klar hovedregel at Sjøfartsdirektoratet anmelder til politiet alle forholde hvor vilkårene for straff er tilstede. Det må etableres rutiner for retur av henlagte saker til Sjøfartsdirektoratet, slik at disse kan vurderes i forhold til overtredelsesgebyr.

Arbeidsgruppens rapport behandler videre forventet innhold i anmeldelser og adressat for disse. Saker skal som hovedregel anmeldes til det politidistrikt som har det stedlige ansvar. Politiet kan i alle sjøulykker også starte etterforskning uten anmeldelse. Politi og påtalemyndighet vil, slik arbeidsgruppen ser det, normalt kontakte Sjøfartsdirektoratet før slik etterforskning startes. Under etterforskingen er det vid adgang til informasjonsflyt mellom politiet, påtalemyndigheten og Sjøfartsdirektoratet. Politiet vil ofte ha behov for maritim og/eller teknisk bistand fra Sjøfartsdirektoratet under etterforsking av sjøulykker. Utvalget forutsetter tett dialog om omfanget av bistanden. I mange saker vil det også være aktuelt med statusmøte(r) hvor personer fra de involverte etater deltar.

 

Rådgivende uttalelse

Arbeidsgruppen foreslår at når politiet har etterforsket ferdig en alvorlig sjøulykke skal saken som hovedregel skal sendes til Sjøfartsdirektoratet for rådgivende uttalelse før påtalespørsmålet avgjøres.

Andre saker oversendes etter konkret vurdering av behovet for uttalelse. I oversendelsen skal politiet be om direktoratets uttalelse om hvorvidt det foreligger overtredelser av sjøfartsregelverket, og hvorvidt det anbefales at enkeltpersoner og/eller rederi bør straffes eller ikke.

 

Hovedforhandling

I mange tilfeller vil det også være behov for bistand fra Sjøfartsdirektoratet før og under hovedforhandling. Dette kan være som bisittere under hovedforhandling og/eller sakkyndige vitner. Arbeidsgruppen fremholder viktigheten av at disse er til stede i retten eller på annen måte (e-post/telefon) tilgjengelig for aktor. Det foreslås videre i rapporten at påtalemyndigheten skal, så snart som mulig etter at dom er avsagt, gi Sjøfartsdirektoratet anledning til å uttale seg om ankespørsmålet.

 

Underretninger

For saker som er anmeldt av Sjøfartsdirektoratet skal direktoratet normalt legges inn som fornærmet, slik at de automatisk blir underrettet om sakens avgjørelse. Dette vil bl.a. sikre en reell klagemulighet. Arbeidsgruppen foreslår at kopi av anmeldte saker som avgjøres med forelegg eller dom alltid oversendes Sjøfartsdirektoratet til orientering når sakene er rettskraftig avgjort.

Tilsvarende bør gjøres for alle saker som (uavhengig av anmeldelse) har vært sendt fra politiet til Sjøfartsdirektoratet for gjennomsyn og uttalelse. I tillegg bør det enkelte politidistrikt sende kopi til orientering til Sjøfartsdirektoratet av andre retningsgivende rettsavgjørelser og vedtatte forelegg. Dette vil bl.a. gi Sjøfartsdirektoratet mulighet til å følge med på området. Dette kan også ha betydning for nivået på overtredelsesgebyr. Arbeidsgruppens rapport oversendes elektronisk ved henvendelse til adressen nedenfor.

harald.gronlien@statsadvokatene.no

 


Sist oppdatert 10/08/2009